Slåttekar i himmelen

roman

av (forfatter).

Oktober 2014 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.14 (213 terningkast.)

475 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Edvard Hoems oldefar heitte Knut Hansen Nesje, men alle kalla han berre Nesje. Forteljinga i denne romanen begynner utanfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar, og enkemann på andre året, med ein son å ta seg av. Plutseleg dukkar Serianna opp. Ho røyker pipe og får Nesje med på seifiske, og saman finn dei kjærleiken. Snart er dei gift og får barn.

Menneska ved Frænfjorden lever eit liv i hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Men ein ny veg er i ferd med å opne seg i desse åra - stadig fleire sel det lille dei eig, og legg ut på den strie og eventyrlege reisa til Amerika. Seriannas søster Gjertine drøymer om å dra, sjølv om ho er berre ungjenta. Det begynner å koma brev frå utvandrarar som fortel om ein frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gardsbruk og heim.

"Slåttekar i himmelen" er ein inspirert roman av forfattaren av Mors og fars historie. Det er ei forteljing om det nye og det gamle landet, om arbeid, byrgskap og kjærleik, om å vera villig til å satse og gjere store offer.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2014

Format Innbundet

ISBN13 9788249514847

EAN 9788249514847

Genre Historisk litteratur Biografisk litteratur

Omtalt tid 1800-tallet

Omtalt sted Møre og Romsdal USA

Omtalt person Knut Hansen Nesje

Språk Nynorsk

Sider 351

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

61 129 23 4 0 0

Bokomtaler

Bygde-Norge på slutten av 1800-tallet

Edvard Hoem (f. 1949) har en formidabel produksjon av bøker bak seg (se bibliografi på Wikipedia). Selv har jeg bare lest en liten del av disse bøkene, og samtlige - syv i alt - har jeg omtalt på bloggen min. I år er det ni år siden sist han utga en roman ("Mors og fars historie").

De siste årene har Hoem brukt på å skrive et gigantisk verk i fire bind om Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, men har hatt gleden av å høre forfatteren snakke om sitt bokprosjekt på Lørenskog bibliotek våren 2013. Dette har jeg skrevet en artikkel om på bloggen min. (Den dagen disse bøkene utgis som lydbøker, er jeg imidlertid klar!)

"Slåttekar i himmelen" er nå å få tak i som lydbok hos Lydbokforlaget. Dersom jeg hadde tenkt meg litt mer om før jeg begynte å lese, hadde jeg nok valgt lydbokutgaven. Det er nemlig en fornøyelse å høre Edvard Hoem lese sine egne bøker!

"Slåttekar i himmelen" tar utgangspunkt i Edvard Hoems egen oldefar, som het Knut Hansen Nesje. I boka omtales han som Nesje. Innledningsvis skriver Hoem at "(e)g måtte dikte han fram, av luft og ingenting, av lyset over Molde og Rekneslia, av vinden som ruskar meg i håret og regnet som fall på markene og menneska, i hans tid og i mi". Dette er det eneste livstegnet vi får fra fortelleren selv, forfatteren Edvard Hoem, for siden overlater han på en måte historien til seg selv.

I etterordet skriver Hoem at dette er en roman som er diktet rundt de spinkle minnene om personer som faktisk har levd. Han har hentet årstallene fra kirkebøker, mens andre opplysninger er hentet fra aviser og andre kilder.

Det er for øvrig ikke første gang Hoem skriver om sin egen slekt. "Mors og fars historie" handler om hans egne foreldre, mens "Jordmor på jorda" handler om hans tippoldemor. "Heimlandet. Barndom" handler om hans egen oppvekst i hjembygda Hoem eller Karviland. Edvard Hoem må kunne regnes som ekspert på denne tidsepoken, ikke minst etter å ha skrevet bøkene om Bjørnstjerne Bjørnson. Dessuten har han inngående kjennskap til hvordan bøndene har hatt det i Romsdalen, hjemtraktene hans, de siste par hundre årene.

I åpningsscenen av "Slåttekar i himmelen" er året 1874, og Nesje er slåttekar i en liten bygd like ved Molde. Han er enkemann og far til sønnen Hans, som er fjorten år. Å eie sin egen jord er selvsagt drømmen, men Nesje skulle aldri få oppleve annet enn å dyrke på bygslet jord. Det var jevngodt med relativ fattigdom, og liten eller ingen mulighet overhode til å komme seg opp og frem. I alle fall dersom han valgte å bli i Norge ...

En dag møter Nesje Serianna, som han frir til etter at han har forført henne. Serianna er en piperøykende kvinnen som er nokså annerledes bygdas kvinner. Hun tjener som tøs på Gørvell-gården.

"Så spørger jeg dig, Serianna Eriksdatter: Vil du blive min Ungdoms Glæde og min Alderdoms Trøst?"

Det vart så stille i Gørvells hus som det aldri hadde vore. Serianna skifte farge, før ho strauk handa nedover det kvite forkleet og sa ja.

Da braut det laus eit spetakkel som fekk taket til å løfte seg. Dei skreik og lo og ropte til kvarandre. Gørvell ropte høgare enn dei alle. Men det var han som kom med spørsmålet, og brått var det stilt igjen:

Når er barnet ventande, Serianna?
Det blir etter jul, sa Serianna. - Men før påske, la ho til.

Og så braut spetakkelet laus igjen. (side 30)

Nesje er riktignok fattig, men han har en verdighet som gjør ham til en respektert mann i bygda. Han er både staut og arbeidssom, egenskaper som betydde alt. Det streifer knapt mannen som Nesje bygsler jord av at han faktisk har et liv ...

Så følger det år på år med barnefødsler, og da er Seriannas søster Gjertine god å ha. Ei ungjente som turte å tale presten i mot da hun skulle stå til konfirmasjon, og som nesten holdt på å forspille retten til å bli konfirmert. Gjertine er noe så sjelden som belest på den tiden, og dette gjør henne fryktet. Kvinner på den tiden skulle helst ikke være "vidløftige". Man kunne risikere ikke å bli gift av mindre.

Gjertine drømmer om Hans, Nesje-sønnen, men han har større planer for livet sitt og ønsker å gjøre karriere i Throndhjem. Der håper han å treffe en Throndhjemspie.

Hovedpersonene i boka er Nesje, forfatterens oldefar, og hans svigerinne Gjertine. Den ene ble igjen, mens den andre reiste av gårde til Amerika. Å reise til Amerika var nemlig den eneste farbare vei for mennesker som drømte å komme bort fra fattigdommen. I barnerike familier truet sulten når den samme jorda skulle deles på stadig flere mennesker.

Når Edvard Hoem skildrer dem som ble igjen og dem som dro på den måten han gjør, skildrer han samtidig tilstanden i Norge på den tiden. Det var ikke uvanlig at store deler av bygde-Norge forlot moderlandet (800 000 nordmenn gjorde det samme!), gjerne lokket av Amerika-brev fra slektninger som hadde reist før dem og som skrev om det forlokkende livet på prærien. At de unnlot å skrive om blodslitet og alle skuffelsene gjorde at mange ble fristet, for i neste omgang å få sjokk over det som møtte dem. Like fullt: de var frie "over there"! For uansett hvor mye de slet - det var tross alt bedre der enn hjemme i Norge, hvor nedgangstidene gjorde at utkommet stadig gikk nedover.

Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen i boka. Ikke annet enn at jeg ble bergtatt av historien om menneskene som befolker denne romanen. Ja, det var mye slit blant bøndene på 1800-tallet, enten de ble igjen eller dro. Hoem får likevel frem gleden ved livet, evnen til å se alt det vakre og evnen til å glede seg over kjærligheten og hverandre. Nettopp kjærligheten mellom mann og kvinne ble viktig i et liv som ikke rommet så mye materiell velstand. Uten på noen måte å skjønnmale tilværelsen til bøndene, får Hoem frem både humoren og lidenskapen som preget 1800-tallets bygdemennesker.

Selv om Hoem har tatt utgangspunkt i sin egen slekt, oppfatter jeg denne romanen som så mye mer. Den handler nemlig om et Norge i en brytningstid, hvor så mange valgte å emigrere til Amerika. Historien blir dermed på en måte et stykke Norges-historie. Det handler om familiebånd som ble brutt for alltid, om barn ble satt bort i håp om en bedre fremtid et annet sted, og om foreldrehjerter som ble knust på veien. For hva var vel meningen med livet, når alle barna dro sin vei ... når alle barna rett og slett måtte dra sin vei, fordi foreldrene ikke hadde annet enn fattigdom å by dem ...

Nesje beskrives så vart og fint. At han var annerledes, kostet ham mye.

Han kunne sjå tilbake på ei slekt av ordenskarar som hadde tatt opp sitt samfunnsansvar og trekt i kongens klede. Han hadde ikkje gjort det same, men han var annleis enn arbeidskameratane. Dei las ikkje bøker, gjekk ikkje på biblioteket, vaska ikkje hendene før og etter måltid slik han gjorde, som var son av ei jordmor. Det låg liksom ei usynleg stemning av noko forfina rundt han. Derfor fekk han ingen andre nære venner enn kona si. Dei han delte kår med, var av eit anna slag enn han, og dei han rekna seg som likemann med, delte ikkje hans kår. (side 318-319)

Hoem skriver som alltid vakkert og han har skapt svært troverdige, helstøpte skikkelser i sin roman. Tidskoloritten er dessuten meget autentisk. Dette er som nevnt en epoke han kjenner svært godt, og det merkes. Ekstra interessant er de sterke kvinneskikkelsene. Menneskene i Hoems univers er ikke er så veldig annerledes fra oss selv, kanskje med unntak av at fysisk kjærlighet og synlig hengivenhet - også mellom foreldre og barn - var noe som primært foregikk bak hjemmets fire vegger og ikke i full offentlighet. Dessuten hadde religionen en sterkere plass i livene til 1800-tallsmenneskene.

Fortellerstemmen i romanen er umiskjennelig Hoemsk, slik jeg kjenner den fra hans øvrige bøker. I min verden betyr det litterær kvalitet på høyt nivå! Hoem tilfører den typiske bygde-Norge-litteraturen noe annet og nytt enn det andre har gjort før ham. Jeg tror det skyldes at han går tettere inn på menneskene, og får oss lesere til å forstå alle de vanskelige valgene omstendighetene tvang dem til å ta, uten at vi kan stille oss til doms over dem på noe vis. Dermed åpner han opp rom vi aldri har vært i tidligere.

Her lukter det Nordisk Råds Litteraturpris lang vei! Han har vært nominert fire ganger før, så det er på høy tid at han får den!

Godt sagt! (19) Varsle Svar

Det er flaut å innrømme dette, men undertegnede har ikke lest ei eneste bok på nynorsk siden jeg vandret ut av et klamt ungdomsskoleklasserom en gang midt på åttitallet. Inntrykkene, eller kanskje mangel på sådanne, har dessverre bidratt til at litteratur på dette målet har blitt tilsidesatt og neglisjert på det mest diskriminerende og fordomsfulle. Unnskyld!
Tenk at det var deg, Edvard Hoem, som brøt "forbannelsen"!
Og tusen takk for det,- for hvilken bok jeg gav meg i kast med på toget ned til Oslo tidligere i sommer!
Historien om utvandrerne i denne boka,- bygd på virkelige hendelser og personer, lett omskrevet av forfatteren, - starter i ei bygd utenfor Molde i 1870-årene. Mannen, som bare går under navnet Nesje møter sin andre livsledsagerske, Serianna, under arbeid på storgården. De stifter familie, og gjennom boksidene tas vi med på både deres indre og ytre liv, som etterhvert bærer preg av slit, strev og bekymringer. Ikke minst for den etterhvert oppvoksende slekt, og hjerteskjærende valg som foreldre må ta for å makte overlevelse.
Tanker om å utvandre til det forgjettede land Amerika, begynner som tankestreif hos noen av traktenes innvånere, og sprer seg deretter raskt i fjellheimen.
Gjertine, Seriannas søster, - er en av dem som drømmer om nye horisonter og nytt liv etterhvert som brevene fra dem som allerede pakket snippesken og dro avgårde, begynner å sive inn i både brevsprekker og sinn.
Kommer Gjertine til å dra, eller blir det bare med drømmene og tankene? Og hvis de drar, hva er det som venter dem der ute på prærien?
Kritikerne har nevnt det sanselige i denne boka, og sannelig må jeg gi dem rett. Det er som å sitte på en god gammel bestefar sitt kne, og bli fortalt historier, der natur, mennesker og historiske fakta veves sammen i spenning, driv og en fantastisk innsikt i menneskesinnet.
Kjære Edvard Hoem, - du blir på en måte denne trygge, gode bestefarsfortellerstemmen som hypnotiserer meg, side etter side, og jeg gleder meg til å gå igang med bok nummer to. Du må for all del fortsette å skrive om disse folkene, - dette er bare ypperste klasse litteratur.
Ute har regnbygene gitt seg litt, og terningen danser salsa over bordet og lander med seks skinnende øyne i nærmeste blomsterbed.
Fantastisk, min venn, bare fantastisk!

Godt sagt! (13) Varsle Svar

"Slåttekar i himmelen", Edvard Hoem
Det er slett ikkje alle forfattarar som kjem seg unna med å bruka eit ord som "neger" i ei bok skriven i 2014. Edvard Hoem gjer det. For han er ein bauta, en ordkunstnar, ein som tek både tida han er i, den vi går inn i, og vår historie på fullt alvor. Han tek både tida og rommet med heile seg.
Dette er ei fole god bok om ein mann med ein ljå. Hans familie, hans naboar, valg, prioriteringar, draumar og arbeidsliv. Mykje arbeidsliv - for lite - på slutten av 1800-talet.
Hoem tek både tida og rommet i denne forteljinga effektivt med truverd. Han får fram det usagte, for ein treng slett ikkje bruka for mange ord, berre ein velgjer dei rette orda. Edvard har det rette laget med ord, nett slik oldefaren hans hadde med ljåen. Skarpt handtverk, godt skrive, med ei språkføring og ordvalg som passar tida foteljinga er frå svært godt. Her er både gaptratsar, treskoltar og andre mørkemenn - og kvinner med trolldom. Det var ei tøff tid, og det meste dei gjorde røynde på. Ein fekk lite gratis, sjølv kor mykje dei ba til Vårherre.
Han beskriv eit hardt liv, med mykje usikkerheit og armod, men og om draumar om honning og mjølk i et anna land - Amerika. Han fylgjer folk i Romsdal, i og ved Molde, om livet deira der. Om valg. Vanskelege valg om utvelgelse og kvalar. Han fylgjer nokon over til Minnesota. Fortel kor dei der må kjempe for å bevare seg sjølv, sine og sin kultur - og han gjer det med stil, i eit godt skildra persongalleri, med historisk truverd. Sjølv om ikkje alt er heilt sant, så kunne det ha vore det - det er i vert fall heilt sant, for Hoem er ikkje ein historeforfalskar - han er ein historieskapar.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Historien omhandler forfatterens oldefar Knut og familiene rundt Molde.

Det hele starter utenfor Molde i 1874. Knut, kalt Nesje, er enkemann med en tenåringssønn. Så møter Nesje Serianna. De gifter seg etterhvert og får barn.
De lever er hardt liv og mange ser på Amerika som redningen på alt slitet; deriblant Seriannas yngste søster, Gjertine.

Nydelig språk og lavmælt fortelling. Venter spent på oppfølgeren!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Moberg på nynorsk, det er hva det er. Velskrevet og som skapt for oss fortsatt lar oss bevege av forfedrenes slit.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Gjertine lærte, under overfarten til Amerika, det som ho ikkje hadde forstått, eller ikkje brydd seg om å forstå medan ho enno var i gamlelandet: At den fryd som ikkje får anna mæle enn stille sukk, kan vera like stor som den som kunngjer seg sjølv med høge rop og gledesskrik for all verda.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Serianna kom ut etter at ho hadde gjort melkesilen rein og skylt bytta, ho sto ved sia av han og var som alltid hans tause vern. Mange gonger hadde han kjent seg merkelig framand for henne, men i sorga kom dei kvarandre nær. I dagane som følgde gjekk dei og viste ei stillferdig omsorg for kvarandre, for dei visste at den andre gjekk og bar på si smerte utan at eit ord vart sagt.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Somme har det best når dei legg stein til andres bør.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Somme gonger var dei ein tanke og eit sinn. Andre gonger var avstanden mellom dei uendeleg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Same kor tungt det var for dei som var foreldre, for Eilert var det rett, for det var for trongt for han der heime. Eilert skulle ikkje gå og tråkke på bygsla jord alle sine dagar, slik dei hade gjort. Og når Vårherre la alt så godt til rette for ungdommen, måtte ikkje foreldra stille seg i vegen, og ikkje måtte de tenke ut frå det som dei sjølve hadde mest glede av. Den sanne foreldrekjærleiken spurde etter kva som gagna barna best, og korleis dei kunne få seg ein leveveg så dei kunne forsørge seg og sine.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

"Drømmen om Amerika" er tittelen på en bok av Toril Brekke, men det er også en betegnelse som er egnet til å sammenfatte hva som motiverte tusener på tusener av nordmenn til å forlate gamlelandet og reise over Atlanteren. I dag kommer mange innvandrere til Norge med tilsvarende drømmer om at Norge skal vise seg å være landet der det går an å skape seg et bedre liv.

På denne listen vil jeg samle både skjønnlitteratur og andre bøker som kan fortelle noe om norske utvandringen til Amerika. Jeg tar gjerne imot flere tips!

For øvrig oppdaget jeg at nettstedet [The Promise of America] bl.a. inneholder tekster fra og om norsk-amerikansk litteratur; både skjønnlitteratur og annet, på norsk og engelsk. Interessant!


Godt sagt! (9) Varsle Svar

Kapittel - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet går av stabelen 16. - 20. september 2015. Her er en liste med aktuelle bøker fra en del av forfatterne som kommer.


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Leseutfordring 2016:

en bok basert på et eventyr
en bok som har vunnet National Book Award
en Young Adult bestselger
en bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
en bok med handling fra ditt hjemsted
en bok oversatt til engelsk
en kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
en bok hvor handlingen er i Europa
en bok på under 150 sider
en New York Times bestselger
en bok som blir til film dette året
en bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
en selvutviklingbok
en bok du leser ut på en dag
en bok skrevet av en kjendis
en politisk memoar
en bok som er minst 100 år eldre enn deg
en bok på mer enn 600 sider
en bok fra Oprah's bokklubb
en science- fiction roman
en bok anbefalt av et familiemedlem
en tegnet roman
en bok publisert i 2016
en bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
en bok hvor handlingen er om sommeren
en bok og dens prequel
et mordmysterie
en bok skrevet av en komiker
en dystopi
en bok med blått omslag
en diktsamling
den første boken du ser i en bokhandel
en klassiker fra det 20 ende århundre
en bok fra biblioteket
en selvbiografi
en bok om en roadtrip
en bok om en kultur du er ukjent med
en satirisk bok
en bok hvor handlingen foregår på en øy
en bok som garantert vil gi deg glede

og
1 - Read a book with over 500 pages
2 - Read a book that has been translated to your language
3 - Read a book with a red cover
4 - Read a book you have wanted to read for a long time
5 - Read a book with under 200 pages
6 - Read a book you finish in one day
7 - Read a fantasy book
8 - Read a book that has been standing in your shelf for too long
9 - Re-read a book you read years ago
10 - Read a book you chose from the cover alone
11 - Read a book with a cover you didn't like
12 - Read a book you should have read in school
13 - Finnish a series you startet once
14 - Read a triology
15 - Read a prequel
16 - Read a novella
17 - Re-read a children/teenage book you used to love
18 - Read a book that has been translated to english
19 - Read a book by your favorite authour
20 - Re-read your favorite book

Ikke sikkert jeg klarer alle, men legger til bøker her etterhvert som jeg leser dem
Og jeg har bestemt meg for at de utfordringene som er like i de to listene kan dekkes av samme bok.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har du lest Hoem sin utvandrerserie, og ønsker mer? Finn dem her :)


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bøker eg har lest, eller har leseklare i bokhylla, der det er ein yrkestittel i tittelen.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Land ingen har sett - roman" av Edvard Hoem
  • "Liv andre har levd" av Edvard Hoem
  • "Bror din på prærien - roman" av Edvard Hoem
  • "Her hos de levende - roman" av Levi Henriksen
  • "Heimlandet Barndom - roman" av Edvard Hoem
  • "Slekters gang - fortellinger fra et glemt land" av Jan Kjærstad
  • "Marmor" av Toril Brekke
  • "Der fire veier møtes" av Tommi Kinnunen
  • "Fiskene har ingen føtter - en slektsfortelling" av Jón Kalman Stefánsson
  • "Rigels øyne" av Roy Jacobsen
  • "Den som ser - roman" av Herbjørg Wassmo
  • "Sommerlys, og så kommer natten" av Jón Kalman Stefánsson
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver