Synes boka var treg og ganske flat, helt til jeg kom ca halvveis.. WOW sier jeg bare. Denne boka ble en favoritt. Den sammenlignes med Gone girl og The girl on the train, men synes denne var mye bedre.

En av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge. Da jeg var halvveis i boka, leste jeg resten i et jafs, nesten uten å puste. Denne anbefales virkelig!

Jeg blir mer og mer kresen når det gjelder krim, og denne gikk dessverre ikke hjem hos meg. Verken spenningen, språket, plottet eller karakterene traff meg. Rett som det var falt jeg ut av manglende troverdighet og kjedsomhet og jeg hadde mest lyst til å droppe hele boka, og hente frem "Brødrene Karamasov". Men jeg avslutter 99 % av de bøkene jeg begynner på, så jeg fikk med meg den kjisjeaktige slutten.

Orginal ide med bildene av tekst i sanden, en eller to spenningspunkter, utover det forstår jeg ikke andres begeistring.

Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh har en følelsesladet tyngde som få krimbøker kan skryte på seg. Den griper tak i deg allerede i første kapittel. Den er fylt med så mye fortvilelse og sorg at du kjenner smerten fysisk. Boken ble nominert til beste romandebut av Huffington Post i 2015, og det skjønner jeg godt. Clare Mackintosh har skrevet en veldig god psykologisk thriller. Den er allikevel ingen sekser for meg, og jeg skal forklare deg hvorfor. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Jeg lar deg gå

Denne boka fikk jeg ikke helt taket på i begynnelsen, men så fanget den meg og jeg måtte sluke resten! Anbefales!

Enda en ny krimoppdagelse: Clare Mackintosh hadde jeg ikke hørt om før jeg fikk en begeistret melding på Facebook av krimblogger Asbjørn Slettemark. Han anbefalte den på det varmeste, og ettersom Kindle-utgaven ikke kostet mer enn latterlig lave 5,65 dollar på Amazon var det bare å kaste seg over den.

Plot: En fem år gammel gutt blir påkjørt og drept i Bristol. Sjåføren rygger tilbake og stikker av. Politiparet Ray og Kate forsøker å nøste opp i mysteriet, mens den unge moren Jenna rømmer til Wales. Der prøver hun seg på en helt ny start, men opplever snart at fortiden sniker seg inn på henne. Glimrende oppbygging og noen ytterst elegante vendinger underveis gjør dette til en av de beste krimbøkene jeg har kommet over det siste året.

En annerledes krim som er skrevet på en finurlig måte med en uventet vri. Blandingen av psykologisk thriller, mellommenneskelige forhold og et godt driv er vellykket. Gleder meg til mer fra denne forfatteren. Angrer nesten på at jeg leste den så raskt....

Boka tar utgangspunkt i en svært tragisk hendelse. En mor krysser gata med sin 5 årige sønn. En bil kommer i rasende fart og kjører over gutten. Moren kneler ved det døde barnet uten å ha oppmerksomheten rettet mot bilen som forsvinner ut av syne i samme stund.
Videre kretser handlingen rundt to forhold: politiet søm arbeider med å oppklare forbrytelsen, finne bilen og sjåføren som kjørte den. Og framfor alt handler boka om livet til Jenna Grey – en kvinne som sterkt preget av den fatale ulykken forlater hjemmet sitt i hui og hast for å bosette seg i en liten hytte ved sjøen. Her lever hun et svært tilbaketrukket liv. I begynnelsen har hun bare kontakt med en kvinne som driver en campingplass. Jenna har tidligere arbeidet som kunstner men en skade i hånden gjør det vanskelig å fortsette. Derimot finner hun sin nisje ved å fotografere stranden og landskapet på sitt nye bosted. Folk begeistres over hennes bilder, særlig når hun har skrevet en foreslått hilsen i sanden. En dag kommer hun over en forlatt hundevalp som hun tar med til stedets dyrlege, Patrick. Langsomt bygger det seg opp et forhold mellom Jenna og Patrick. Men så en dag banker politiet på døra og vil arrestere Jenna som sjåføren som stakk av etter bildrapet.
Politiet som har arbeidet med etterforskningen av saken, er i første rekke førstebetjent Ray Stevens og den nytilsatte betjenten Kate. Det tar lang tid å komme til bunns i saken, og kapitlene fra denne katen handler like mye om hjemmelivet til førstebetjenten. Forholdet mellom ham og kona har begynt å surne, ikke minst på grunn av problemer med tenåringssønnen Tom. Bedre blir det ikke da Ray føler seg tiltrukket av den nye medarbeideren Kate.
Midtveis i boka dukker en ny sentral person opp, Ian Petersen som viser seg å være Jennas ektemann. Hans eksistens har hittil vært helt ukjent både for leserne og for menneskene på Jennas nye bosted. Ektefellene ble kjent mange år tidligere da Jenna studerte kunst ved universitetet der Ian holdt gjesteforelesninger om økonomi. Jenna som har levd med savnet av en farsfigur, faller fort for den godt voksne mannen. I begynnelsen gjør Ian mye for å skjemme bort den unge kvinnen, men noen ganger kommer en helt annen side av ham selv til syne. Da er han snar til å fordreie sannheten slik at den egentlige skylden ligger hos Jenna. Han presser på for å få henne til å gifte seg med ham, og så snart dette er gjort, har han henne i sin makt. Ian er svært sjalu av natur. Det skal ikke mye til før han lar seg irritere da kan han bli svært brutal- Etter en slik utbøåsing følger så en snill periode. Jenna blir mer og mer redd for mannen sin. Så blir Jenna gravid. I lang tid klarer Ian å oppføre seg normalt, men så en dag får et brennmerke på en nystrøken skjorte det til å sprekke for ham. Han slår kona brutalt i magen og det ender med at hun aborterer. Etter dette føler Jenna at noe av skylden ligger hos henne, hadde hun ikke vært uvøren og brent skjorta så…. Dagen da det fatale bildrapet skjer, har Ian vært med Jenna på utstilling av kunsten hennes. Han har hilst på kuratoren hennes, og en ubegrunnet sjalusi har tatt plass i ham. På hjemveien tiltvinger Ian seg rattet til tross for at han er sørpe full. Han kjører uvanlig fort, og da han ser moren med barnet, kjører han bare rett mot dem….
Da politiet skal arrestere Jenna, kommer hun ikke med innvendinger. Ray og Kate har etter lange og omfattende undersøkelser endelig funnet fram til bilen som egentlig ikke hadde noe spor etter påkjørselen. Jenna blir satt i varetekt, men blir etter kort tid sluppet fri. Men det blir en vanskelig virkelighet å komme tilbake til for ryktene på det nye hjemstedet har begynt å løpe, og folk vender seg vekk gra henne. Enda verre blir det da det viser seg at Ian har klart å oppspore henne. Han dukker opp i hytta og torturerer henne verre enn noensinne.
I mellomtida har Ray fått det for seg at noe ikke kan stemme. Jenna virker mer som et offer enn som en skyldig. Han graver fram informasjoner til et bilde av henne som er voldsoffer, mishandlet av mannen sin sin. I det rettssaken mot Jenna skal starte, ligger hele sannheten på bordet Det verste var at drapet på lille Jacob Jordan var et villet drap. Ian hadde lenge forsynt seg med mange kvinner, kvinner som ikke betydde noe for ham. En av disse var innvandrerkvinnen Anya. Hun ble gravid, men Ian frasa seg all kontakt med barnet. Så oppsøker Anya ham og mener at det er riktig overfor Jacob å la ham få møte faren sin. Dette vekker et sinne i Ian, og da han får øye på mor og sønn ute på gaten, får han det for seg at han kan kvitte seg med et problem.
Det geniale ved denne boka er måten den er bygd opp på. Her føres vi fra det ene ståstedet til det andre, vi hopper fram og tilbake i tid. Flere ganger overraskes vi grundig. Det snus opp ned på inntrykket vi hadde dannet oss av hvordan ting kan henge sammen.

Nok en bok som "prøver" å sjokkere.

På tide å gå videre
Er det en ting jeg er lut lei av er det at nesten alle psykologiske thrillere blir sammenlignet med Gone girl og Piken på toget. Jeg har ikke noe i mot at disse bøkene er likt av andre, men det var ikke noe for meg, til tross for at jeg liker psykologiske thrillere. Nesten alle psykologiske thrillere blir for tiden sammenlignet med disse to bøkene som om det nesten ikke eksisterer andre bøker, og synes heller ikke at Gone girl eller Piken på toget fortjener all oppmerksomheten de får. Det er bare det. Valgte å ta sjansen på denne boka til tross for disse sammenligningene. Jeg synes ikke den er så lik de andre to nevnte bøkene uansett og heldigvis ble ikke disse to bøkene nevnt på omslaget på denne boka, noe den skal ha ros for. Man får nesten lyst til å si: Gratulerer.

Men nok om det. I Jeg lar deg gå blir vi kjent med Jenna Gray på godt og vondt. En tragisk ulykke forandrer tilværelsen hennes totalt, og det er dessverre en ulykke hun må leve med resten av livet. Det var ikke hennes skyld, men likevel er skyldfølelsen stor. Og er det mulig å flykte fra fortiden? Hun gjør i hvert fall et forsøk ved å flytte fra Bristol til et øde sted i Wales. Der prøver hun å leve videre til tross for sorgen og tapet. Hun starter et nytt liv og skaffer seg nye rutiner, holder en lav profil. Det er nesten som om hun har avskåret seg fra omverdenen med vilje og det uten grunn, men mennesker reagerer på sorg på forskjellige måter. Det er ingen fasitsvar på hva som er det riktige å gjøre når man er i sorg og hvordan man skal gå videre i livet etter et stort tap. I mellomtiden, mens hun er i en sorgprosess jobber politiet i Bristol fremdeles med saken og er ute etter rettferdighet.

Hvor er det store sjokket?
Som regel liker jeg psykologiske thrillere og lest noen spennende bøker fra den sjangeren oppgjennom årene, men nå begynner det å bli en stund siden sist. Synes mange blir vel like i formelen og når en finner en formel, kommer andre forfattere med lignende formler istedet for å komme med noe nytt og overraskende. Jeg lar deg gå er en av de bedre bøkene fra den psykologiske thriller sjangeren, men det betyr ikke at denne boka havner på favorittlista av den grunn. Det skal mye mer til. Men grunnen til at jeg liker denne i motsetning fra de andre psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste er at den har en mer nøktern fortellerstemme istedet for den hysteriske og paranoide stemmeleien som det har vært mye av i det siste. Denne psykologiske thrilleren inneholder også bedre karakterbeskrivelse og mer dybde i selve plottet. Men den manglen den har som mange andre psykologiske thrillere er at den "lover" et stort overraskelsesmoment og når den kommer, er den ikke så stor likevel, dessverre, men heller det motsatte. Man blir ikke overrasket og sjokkert som man håper når man leser en psykologisk thriller. Man hever ikke en gang et øyenbryn, og da blir det litt stusselig. Ingen dårlig bok for all del, men man skal ikke bli sittende igjen og etterlyse det store sjokket heller og lure på om det var "alt"? Var det dette jeg "ventet på?" Savner noe som sjokkerer, fillerister meg og som setter dype spor med den store avsløringen fordi det er altfor lenge siden sist.

Til tross for at "det store sjokket" ikke var noe sjokkerende i det hele tatt, er dette likevel en god bok på mange andre måter. Den er realistisk i fortellemåten, historien har en del smådrivende partier og man blir godt kjent med karakterene. Så Jeg lar deg gå er absolutt leseverdig. Men som sagt, jeg savner den store "wowfaktoren" når jeg leser en psykologisk thriller.

Fra min blogg: I Bokhylla

God thriller, leste den i ett jafs :D

Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)

Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i

Etter Flink pike (Gone girl) ble blågrønne forsider med gule detaljer kode for en bestemt type psykologisk thriller: Hovedpersonen er en kvinne. Vi er usikker på om vi kan stole på henne. Det kommer (minst) en twist underveis.

Jeg elsker disse bøkene, og har samlet noen her. Kom gjerne med tips til flere slike!

Ja, jeg vet, noen av bøkene i denne listen mangler den gule detaljen, men de er designmessig innen for det samme språket ;)

Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!

Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.

bøker jeg har lest i 2016

Leseliste.

nytt år nye muligheter

Bøker jeg har lest i 2017.

.