Åsmund Ådnøy
Søsterklokkene
roman
av Lars Mytting (forfatter).
Gyldendal 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
Åsmund Ådnøys eksemplar av Søsterklokkene - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
SkjønnlitteraturLesedato
2021
Omtale fra forlaget
Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205514003
EAN 9788205514003
Serie Hekne (1)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 442
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
171 269 90 24 2 0Bokomtaler
Akkurat ferdig! Boken oser av gamle tjærebredde stavkirker, overtro og gamle sagn og gjenstridig klokkeklang! Utrolig bra, var vanskelig å legge fra seg! Anbefales på det varmeste! Mytting kan mer enn å stable ved, MYE MER!
Det var nesten så jeg tippa opp på en sekser, Lars Mytting.
Jeg lengter litt tilbake til Gudbrandsdalen etter å ha lest denne. ;)
Du blir bare bedre og bedre, du Lars.
Jeg trodde nesten ikke det var mulig, etter å ha lest den aller første boka di for mange år siden, nemlig Hestekrefter, en tittel som jeg nølte litt overfor, fordi jeg ikke er fullt så interessert i biler at jeg har lyst til å lese ei hel bok om dem. Men jeg vil absolutt anbefale den også, for alle som ennå ikke har lest den.
Jeg anbefaler forresten alle bøkene hans. Jeg har dem alle sammen selv, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese dem om igjen.
Lars Mytting har klart det igjen, og jeg har kost meg glugg ihjel! En liten stund i begynnelsen var jeg litt skeptisk og sukket over at dette hadde jeg da lest før: historien om nypresten og bondejenta, - men jeg skal hilse og si at historien fort tok av fra klisjéen! Jeg har også med årene utviklet en viss skepsis til historiske romaner og undrer meg ofte over om det som fortelles kan stemme. Men her skjønte jeg fort at forfatteren var på trygg grunn, og jeg ble i steden veldig imponert over all kunnskapen som veltet frem, om alt fra stavkirkenes konstruksjon til kunstnerkretser i Dresden og til Kvinneklinikken i Kristiania! Midt i alt det realistiske er imidlertid forbindelsene til fortiden svimlende tilstede, og det er også helt etter min smak! Noen ganger synes jeg nok disse overnaturlige forbindelsene ble i overkant virkelighetsnære, men jeg svelget det glatt, - det er en fantastisk historie! Innimellom gikk tankene mine til Falkberget, både på grunn av konstellasjonen sterk bondejente – prest – tysker og den glidende overgangen mellom drøm og virkelighet. Falkbergets verden var jo på Røros, mens Myttings er i Gudbrandsdalen, og for en som kjenner litt til språket og dalføret er det så deilig å bli tatt med dit! Jeg gir terningskast seks!
Fantastisk god roman som er skrevet med utgangspunkt i sagnet om søsterklokkene, kirkeklokkene som ble laget av bonden som mistet sine to sammenvokste tvillinger, og deres mor som døde i barsel. Det ble sagt at han puttet det meste av arvesølvet i legeringen, som gav kirkeklokkene sin spesielle klang. Mytting har her skrevet en mesterlig roman med utgangspunkt i sagnet, men historien i romanen er oppdiktet og ikke basert på noen reelle personer. Denne romanen har alt; både spenning, dramatikk, kjærlighet og tårevåte øyeblikk, i tillegg til historie om våre stavkirker. I boka følger vi Astrid Hekne på 1880 tallet mange generasjoner etter Heknessøstrenes død, som var opphavet til sagnet. Stavkirken i bygda er kald og gissen, og den nye presten i bygda planlegger å bygge ei ny kirke... Anbefales på det varmeste, en bok som passer godt å lese i jula, mens kirkeklokkene ringer...
Søsterklokkene. Lars Mytting.
Mye fint er sagt og skrevet om denne boka, og det forstår jeg godt.
Dette er en utrolig fin og god historisk roman. Disse søstrene og klokkene, betydde svært lite for meg.
Det som fenga meg var skildring av det harde og kalde bygdelivet i et trangt samfunn.
Som leser følte jeg meg veldig godt ivaretatt i dalen, med at jeg ble godt kjent med flere - ikke bare med en hovedperson som rød tråd. Her skildres godt bondelivet, drømmene og frustrasjonen av ei fremoverlent jente. En prest som kommer med kunnskap, kløkt og sjarm fra et annet land og klasseskille. Konfliktene er sånn passe overhengende, og drømmene gir god samklang med disse. Akkurat som myten om både søstrene og klokkene. Dette er mesterlig fortalt av en svært god forteller, som gir både karakterene, naturen og bygningsmassene et levende liv.
Skulle det vise seg ved en DNA prøve at Mytting er i slekt med både Hoem og Faldbakken, blir jeg ikke forundret i det heletatt.
Dette er skikkelig håndtverk.
Butangen kirke i Gudbrandsdalen, huser to spesielle klokker. De ble støpt til minne om de sammenvokste søstrene Halfrid og Gunhild. Disse søstrene kunne se framtiden, ble det sagt, og de var drivende dyktige med veven. Den siste billedveven de lagde, skulle visstnok framstille nettopp framtiden.
Mange år senere, i 1879, kommer en ny prest til Butangen. Han er ung og full av visjoner, men usikker på bygdas skikker og trangsynthet.
19 år gamle Astrid hjelper ham å forstå, men hun mister troen på presten da den tyske arkitekten dukker opp. Etter det Astrid forstår, går både kirken og søsterklokkene en usikker framtid i møte.
Nok en godt skrevet bok fra Mytting. Interessant historie, men litt ullent på slutten.
Denne boka her altså … å som eg koste meg!
Aldri, aldri aldri aldri hadde eg trudd at ei bok med stavkyrkjer, prest og bondepike skulle interessere meg i så stor grad.
Medan eg las opplevde eg ein herleg slags spenning; eg kunne liksom kjenne naturkreftane på kroppen, dei djupe dalane, skuggane, vatnet, lukta av skog og mose… Eg tenker tilbake på denne boka som fylt av dramatikk, forventing, spenning – ei kjensler av at noko skal skje: ein overordna kjensle av mystikk.
HANDLING:
Boka startar med å fortelle historia/sagnet om korleis dei to klokkane i stavkyrkja blei laga. Så hopper vi litt fram i tid til der historia utspeler seg på sluten av 1800-talet.
Vi følgjer i hovudsak tre karakterar:
1.) bondejenta Astrid – som er i slekt med klokke-makaren og dermed knyta til sagnet om dei to klokkane.
2.) Bygdas nye prest – han kjem for å ta over kyrkjedrifta. I forsøk på å redde meiningheita (mtp drift og økonomi) veljar presten å selje stavkyrkja som står der og bygge ei ny kyrke. Den gamle skal rivast og fraktast til utlandet kor ho skal byggast opp igjen. I den anledning kjem karakter 3 til bygda:
3) Ein ung arkitekt frå Dresden kjem til bygda for å utføre teikningar som gjer det mogleg å bygge opp kyrka igjen.
Her er trekant-drama, kjærleik, sorg, glede, dramatikk. Og gjennom det heile er spor av folketru, mytar, overtru og historie. Språket i boka er fantastisk og formidlar både bilete og ein atmosfære av mystikk. Språket flyter fint og lagar bilete utan at eg opplevde at skildringane blei lange og treige. Dette er ei bok eg kjem til å lese igjen. Og igjen! Mytting har verkeleg gjort grundig research og klart å skape ein høgst underhaldande og unik roman.
En flott og mystisk historie som virkelig tar leseren med på en reise til 1800-tallets bygdenorge. Beskrivelsen av dette samfunnet, og hendelsene i det er beskrevet på en altomfattende, men ikke prangende måte, og skillet mellom fakta og fiksjon er syltynn. Selv om historiens røde tråd i seg selv ikke er så superfengende, klarer forfatteren gjennom språk og sidefortelliånger å fenge leseren hele veien gjennom boken. Flott bok!
Jeg var overbegeistret da jeg leste "Tollak til Ingeborg" av Tore Renberg og er ikke akkurat mindre begeistret over "Søsterklokkene"!!! De 443 sidene kunne godt vært dobbelt så mangge! Dette er ren fortellerkunst som smyger seg inn i alle celler i kroppen og hadde jeg kunnet hadde jeg lest boka i ett jafs!
Jeg har latt denne ligge, den kom ut i 2018 og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har lest den, den har bare ikke vært på lista mi. Så kom jeg over en artikkel om "Hekneveven", som er oppfølgeren til denne, i siste nummer av "Norsk husflid" og ble nysgjerrig og fant ut at jeg måtte lese "Søsterklokkene" først og jeg var solgt fra første side... Det er alltid like fantastisk når man finner en bok som denne, som gjør at man på en og samme tid vil lese den ferdig NÅ, men også legge den litt til side, drøye litt, vente litt med å fortsette, slik at man kan kose seg med den og nyte den lenge. Jeg kjøper svært, svært sjeldent romaner, men denne kan jeg tenke meg å ha i bokhylla mi.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiASitater fra dette verket
Jenny Dahl Bakken siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 286)
20:59, 10. januar 2019 2 har det som favoritt.
Ingen stund er stillere enn når bergensere nettopp har reist.
Noen lengtet annetsteds, men de som hadde vært på dette annetsteds, kunne fortelle at folk drev med det samme også der, kanskje på en litt annen måte, men ikke slik at den måten var mer verdt.
Norah siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 348)
08:05, 10. mars 2019 3 har det som favoritt.
Rykter er sagnenes frø, lette slik at de kan spre seg med vinden, og snare til å vokse. Innen sannheten slår rot, vil ryktene for lengst ha blomstret og blitt sine egne sannheter, for selv de villeste fantasier har det ved seg at noen har fortalt dem, og dette - at noen har fortalt noe - det er faktisk sant, selv om det som ble fortalt, aldri stemte.
"Det er bra med gudstrua," sa hun før hun gikk. "Men sulten og vettet vil støtt være sterkere."
Norah siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 95)
11:00, 9. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
Klara fikk aldri se verden. Hun hadde til arbeid å hente vann. Det gjorde hun trofast, minst tredve ganger om dagen, de hundre meterne til bekken og tilbake. Dermed teller jeg at Klara gikk sine seks kilometer hver dag og for et år blir det gode to hundre mil, så for hvert eneste år kunne hun ha gått til Moskva om hun gikk østover og til Paris om hun gikk sørover. Men Klara skrittet aldri over bekken. Hun ble her, på Butangen, og det er dette kvinnfolkslitet vi hedrer og minnes i dag.
(...)
Presten hadde tatt brodden av døden, og tilværelsen måtte jo ha brodd, ellers fantes ikke forskjell på flue og veps.
Norah siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 12)
01:40, 7. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
Søsterklokkene hadde ikke noen tungsindig eller skremmende larm. Hvert klokkeslag hadde en livlig kjerne, en lovnad om en bedre vår, en etterklang fargesatt av langvarige og vakre dirringer. Tonene nådde dypt inn, de skapte hildringer i tankene og berørte forherdede menn. Var klokkeren dyktig, kunne han gjøre kirkegjengere av tvilere, og forklaringen på Søsterklokkenes mektige drønn var at de var malmfulle. På den tiden betegnet dette ordet den kostbare skikken med å kaste sølv i malmen ved klokkestøpningen. Jo mer sølv, desto vakrere klang.
Vigdis Vold siterer Søsterklokkene av Lars Mytting
20:09, 5. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Han satte knokene mot døpefonten, og knaselyder bar gjennom kirken da presten brøt isen over dåpsvannet. Så døpte han gutten og sa at han var tatt inn i Herrens manntall. De neste barna ble båret fram, navnene ble framsagt ustøtt og hutrende. Ritualene ble raskt unnagjort, og noen så også ut til å utelate mellomnavnene barna var påtenkt. Den siste ungen var fra Tromsnes, og Astrid visste at de tenkte å kalle henne Johanne etter bestemoren, men faren skaket slik av frost at han slukte en stavelse, og Schweigaard døpte henne Anne Tromsnes.
Norah siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 76)
03:50, 10. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
"Norge," sa professor Ulbricht, "var i sin tid Europas førende sjøfartsnasjon. Ja, mer enn som så, Norge var et virkelig rike! Fastlandet hadde den lengste kystlinjen i hele den siviliserte verden, og de rådet over Færøyene, Island, Shetland og Orknøyene og det meste av Hebridene, foruten noen skrinne deler av Sverige, og dessuten den beste kyststrekningen på Grønland. Tross et utall kongelige øksemord og intriger i hoff og sengehalm beholdt de herredømme over Nord-Atlanteren, og jarler og adelsmenn var søkkrike! Og dette var før våre skrekkelige tider hvor rikfolk setter penger i banken for å få mer penger. Renter fantes ikke den gang. Pengene måtte brukes, der og da, på noe synlig. Produktet av penger og makt og ønske om ettermæle, mine herrer, det er kunst! Byggverk!"
Emiliesk siterer Søsterklokkene av Lars Mytting
15:47, 26. april 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Innenfor en prestekappe er presten hverdagskledd og innenfor der igjen er han naken
Nordmennene er et høyreist og sterkt folkeslag av germansk avstamning. De er mer stoiske og langsomme enn svenskene, men ikke så flegmatiske som danskene. De kan virke meget innesluttede og skeptiske, men så fort man får deres tillit, er de troskyldige og åpenhjertige, og de er fremragende sjøfolk med verdens beste loser.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Her er bøkene jeg har lest som medlem av Lesesirkel 2014 på Bokelskere.no -
Bøker jeg har lest og vil lese i 2019.
Også i år er målet å lese 52 bøker.
Uthevet tekst
Bøker jeg har lest/hørt i 2020.
Bøkene jeg har lest 2022. Del 1.
Uthevet tekst
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser
Bøker jeg ønsker å lese i 2021
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
