Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 12 svar.

Ja, - da er vi jo enige ;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

MULIG SPOILER

Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.

Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.

Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.

Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hyggelig med svar på en bok som engasjerte meg mye! Når det gjelder jordmorutdannelsen og årstallet 1784, leste jeg det på nettet etter å ha lest "Søsterklokkene", men finner ikke akkurat den nettsiden igjen. Jeg tenkte "opplysningstid" da jeg så det, og det står noe av det samme på "Historisk tidsskrift av Aud Farstad: https://www.idunn.no/ht/2018/04/aud_farstad_paa_liv_og_doed_distriktsjordmoedrenes_historie. "I første kapitlet er framveksten av en formell jordmorutdanning et hovedtema. I 1787 ble det etablert en jordmorskole ved Fødselsstiftelsen i København, og her ble det også utdannet norske jordmødre, i alt 65 fram til 1814. Men allerede i 1784 tok amtmann Even Hammer i Romsdals amt initiativet til en formell jordmorutdanning i amtet. Dermed var den første norske jordmorutdanningen på landsbygda etablert. Jordmødrene fikk sin opplæring hos amtsleger og distriktsleger." Og det stemmer vel sånn noenlunde.

Jeg kjenner til Semmelweis, og tenkte at 20 år etter hans død måtte de vel ha kommet lenger. MIn egen (svært renslige!) mormor var født i 1886, så det er litt vanskelig å tenke seg hvordan forholdene har vært. Men du har nok rett i at Mytting har gjort leksen sin her.

Det hadde nok vært bedre for Astrid å holde seg til den kloke gamle jordmoren i Butangen, ja...
Et flott yrke er det, og tøffe er de og må de opp gjennom historien ha vært! Respekt!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.

I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.

Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.

Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger. 

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er helt sikker på at "Søsterklokkene" er første bind i en trilogi; det leste jeg før jeg leste selve boken. Og for en forfatter som Mytting er det for mange løse ender lagt ut, selv om jeg altså har gitt noen bud på hvordan jeg mener det går, får vi oss også sikkert noen overraskelser.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da har vi noe å se frem til!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Trilogi også, - så gøy! Ellers skriver Mytting i etterordet at historien om søstrene og klokkene er inspirert av gamle sagn som er nedtegnet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, så sikker kan man ikke være. Jeg bare synes siamesiske tvillinger i litt drøyt å dikte opp, og det skjer jo. Gjett om det da vil bli fortalt i mange slektsledd. Og han bruker det jo så fint.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Arne Henning ÅrskaugDaffy EnglundBoktimmyAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJohn LarsenNatalieElif ArslanWenche VargasKnut HauglandHarald KAnn-ElinKristofferLailaSisselSusan StensrudLinda RastenThina NordtveitRandiErikSilje HvalstadJostein RøysetNeda AlaeiBeathe SolbergLindaBLeseberta_23Lene AndresenAnne Berit GrønbechLillevimoiraHegeElin FjellheimLibraritas vAliceInsaneKristinHeidiannelinguaAgnete M. HafskjoldsveinelmeBent