The bell in the lake
av Lars Mytting (forfatter) og Deborah Dawkin (oversetter).
MacLehose Press 2020 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
The first in a rich historical trilogy that draws on legend, by a literary craftsman and the author of The Sixteen Trees of the Somme Norway, 1880. Winter is hard in Butangen, a village secluded at the end of a valley. The lake has frozen, and for months the ground is too hard to bury the dead. Astrid Hekne dreams of a life beyond all this, beyond marriage, children, and working the land to the end of her days. Then Pastor Kai Schweigaard takes over the small parish, with its 700-year-old stave church carved with pagan deities. The two bells in the tower were forged by Astrid's forefather in the sixteenth century, in memory of conjoined twins Halfrid and Gunhild Hekne. They are said to hold supernatural powers. The villagers are wary of the pastor and his resolve to do away with their centuries-old traditions, though Astrid also finds herself drawn to him. And then a stranger arrives from Dresden, with grand plans for the church itself. For headstrong Astrid this may be a provocation too far.Talented architecture student Gerhard Schnauer is an improbable figure in this rugged community. Astrid has never met anyone like him; he seems so different, so sensitive. She finds that she must make a choice: for her homeland and the pastor, or for an uncertain future in Germany. Then the bells begin to ring...
Bokdetaljer
Forlag MacLehose Press
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9780857059390
EAN 9780857059390
Serie Hekne (1)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Oppland
Språk Engelsk
Sider 391
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
158 257 90 22 2 0Bokomtaler
Akkurat ferdig! Boken oser av gamle tjærebredde stavkirker, overtro og gamle sagn og gjenstridig klokkeklang! Utrolig bra, var vanskelig å legge fra seg! Anbefales på det varmeste! Mytting kan mer enn å stable ved, MYE MER!
Lars Mytting har klart det igjen, og jeg har kost meg glugg ihjel! En liten stund i begynnelsen var jeg litt skeptisk og sukket over at dette hadde jeg da lest før: historien om nypresten og bondejenta, - men jeg skal hilse og si at historien fort tok av fra klisjéen! Jeg har også med årene utviklet en viss skepsis til historiske romaner og undrer meg ofte over om det som fortelles kan stemme. Men her skjønte jeg fort at forfatteren var på trygg grunn, og jeg ble i steden veldig imponert over all kunnskapen som veltet frem, om alt fra stavkirkenes konstruksjon til kunstnerkretser i Dresden og til Kvinneklinikken i Kristiania! Midt i alt det realistiske er imidlertid forbindelsene til fortiden svimlende tilstede, og det er også helt etter min smak! Noen ganger synes jeg nok disse overnaturlige forbindelsene ble i overkant virkelighetsnære, men jeg svelget det glatt, - det er en fantastisk historie! Innimellom gikk tankene mine til Falkberget, både på grunn av konstellasjonen sterk bondejente – prest – tysker og den glidende overgangen mellom drøm og virkelighet. Falkbergets verden var jo på Røros, mens Myttings er i Gudbrandsdalen, og for en som kjenner litt til språket og dalføret er det så deilig å bli tatt med dit! Jeg gir terningskast seks!
Det var nesten så jeg tippa opp på en sekser, Lars Mytting.
Jeg lengter litt tilbake til Gudbrandsdalen etter å ha lest denne. ;)
Du blir bare bedre og bedre, du Lars.
Jeg trodde nesten ikke det var mulig, etter å ha lest den aller første boka di for mange år siden, nemlig Hestekrefter, en tittel som jeg nølte litt overfor, fordi jeg ikke er fullt så interessert i biler at jeg har lyst til å lese ei hel bok om dem. Men jeg vil absolutt anbefale den også, for alle som ennå ikke har lest den.
Jeg anbefaler forresten alle bøkene hans. Jeg har dem alle sammen selv, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese dem om igjen.
Fantastisk god roman som er skrevet med utgangspunkt i sagnet om søsterklokkene, kirkeklokkene som ble laget av bonden som mistet sine to sammenvokste tvillinger, og deres mor som døde i barsel. Det ble sagt at han puttet det meste av arvesølvet i legeringen, som gav kirkeklokkene sin spesielle klang. Mytting har her skrevet en mesterlig roman med utgangspunkt i sagnet, men historien i romanen er oppdiktet og ikke basert på noen reelle personer. Denne romanen har alt; både spenning, dramatikk, kjærlighet og tårevåte øyeblikk, i tillegg til historie om våre stavkirker. I boka følger vi Astrid Hekne på 1880 tallet mange generasjoner etter Heknessøstrenes død, som var opphavet til sagnet. Stavkirken i bygda er kald og gissen, og den nye presten i bygda planlegger å bygge ei ny kirke... Anbefales på det varmeste, en bok som passer godt å lese i jula, mens kirkeklokkene ringer...
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiASitater fra dette verket
Jenny Dahl Bakken siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 286)
20:59, 10. januar 2019 2 har det som favoritt.
Ingen stund er stillere enn når bergensere nettopp har reist.
Noen lengtet annetsteds, men de som hadde vært på dette annetsteds, kunne fortelle at folk drev med det samme også der, kanskje på en litt annen måte, men ikke slik at den måten var mer verdt.
Norah siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 348)
08:05, 10. mars 2019 3 har det som favoritt.
Rykter er sagnenes frø, lette slik at de kan spre seg med vinden, og snare til å vokse. Innen sannheten slår rot, vil ryktene for lengst ha blomstret og blitt sine egne sannheter, for selv de villeste fantasier har det ved seg at noen har fortalt dem, og dette - at noen har fortalt noe - det er faktisk sant, selv om det som ble fortalt, aldri stemte.
"Det er bra med gudstrua," sa hun før hun gikk. "Men sulten og vettet vil støtt være sterkere."
Norah siterer Søsterklokkene av Lars Mytting (side 95)
11:00, 9. mars 2019 Ingen har det som favoritt.
Klara fikk aldri se verden. Hun hadde til arbeid å hente vann. Det gjorde hun trofast, minst tredve ganger om dagen, de hundre meterne til bekken og tilbake. Dermed teller jeg at Klara gikk sine seks kilometer hver dag og for et år blir det gode to hundre mil, så for hvert eneste år kunne hun ha gått til Moskva om hun gikk østover og til Paris om hun gikk sørover. Men Klara skrittet aldri over bekken. Hun ble her, på Butangen, og det er dette kvinnfolkslitet vi hedrer og minnes i dag.
(...)
Presten hadde tatt brodden av døden, og tilværelsen måtte jo ha brodd, ellers fantes ikke forskjell på flue og veps.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
1051 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Også i år er målet å lese 52 bøker.
Bøker jeg har lest og vil lese i 2019.
Bøker jeg ønsker å lese i 2021
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
