Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen skildrer en lybecksk kjøpmannfamilies skjebne gjennom fire generasjoner. Grunnleggeren av familiefirmaet, Johannes Buddenbrook, tjente seg rik på kornleveranser til hæren. Sønnen Johann befestet handelshusets posisjon ytterligere. Men i tredje generasjon dukker problemene opp.
Omtale fra forlaget
Romanen skildrer en lybecksk kjøpmannfamilies skjebne gjennom fire generasjoner. Grunnleggeren av familiefirmaet, Johannes Buddenbrook, tjente seg rik på kornleveranser til hæren. Sønnen Johann befestet handelshusets posisjon ytterligere. Men i tredje generasjon dukker problemene opp.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788252563306
EAN 9788252563306
Serie Verdensbiblioteket (41)
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I boka ”Buddenbrooks – en families forfall”, betegnet som Thomas Manns mesterverk, møter vi familien Buddebrooks i 1835. Pater familias, Johan Buddenbrooks, er 70 år og hans livsgjerning består i at han har bygget opp handelshuset som bærer hans navn. I Lübeck anses familien Buddenbrooks nærmest som adelige, og oppkomlinger foraktes som pesten.
Da den gamle dør noen år senere, er det hans sønn Jean, konsulen, som overtar familiebedriften. Familiens suksess sikres gjennom et strategisk ekteskap med Elisabeth Kröger. I motsetning til sin livsbejaende far, er Jean en religiøs svermer. Det er på hengende håret at hans manglende kløkt og dyktighet som forretningsmann ikke ødelegger firmaet for godt. Kanskje er det det faktum at han dør så altfor tidlig – i en alder av 53 år – som faktisk redder huset Buddenbrooks. For dermed kan sønnen Thomas, som er atskillig dyktigere, overta roret.
Familiens medlemmer fører seg nærmest som om de sto de kongelige nær. Skandaler må med omhu unngås. Desto pinligere er det at Jeans datter Tony mislykkes i sine ekteskapelige forhold. Ikke bare blir hun skilt en gang, men dette gjentar seg også mht. hennes andre ekteskap. Slikt gikk ikke upåaktet hen på midten av 1800-tallet. Og at Thomas´og Tonys bror Christian er en døgenikt og en levemann, gjør ikke saken noe bedre.
Thomas gifter seg med den skjønne, men også nokså livsfjerne Gerda. Hennes interesser er musikk og dette alene. Sånn sett forblir hun alltid en fremmed fugl i den Bruddenbrookske familie. Og da sønnen Johan, kalt Hanno, også viser seg å være en sart og følsom gutt helt uten anlegg for forretninger, begynner forfallet i familien. Det en gang så stolte familiefirmaet Buddenbrook vakler i grunnvollene. Og dette er godt hjulpet av nye strømninger i samfunnet, hvor nye pengesterke familier - dvs. oppkomlinger - ikke bare lykkes bedre enn de gamle tradisjonsbundne familiene, men også befester sine posisjoner på bekostning av de gamle ærverdige familiene.
Når jeg faktisk mener at denne boka fortjener terningkast seks (men burde hatt terningkast åtte!), er det fordi den språklig og litterært fremstår som et mesterverk. Jeg tror ikke at jeg noen gang har lest så til de grader gode personbeskrivelser som dem Thomas Mann briljerer med i denne boka. Og gjennom disse skildringene bidrar han også til å levendegjøre persongalleriet på en mesterlig måte. Det er et lass av humor, ironi og elegante formuleringer i denne boka! Ikke sjelden er personskildringene nesten på grensen til ondskapsfulle. Og når jeg kjenner til at Thomas Buddenbrooks visstnok skal være Thomas Manns far, hans kone forfatterens mor og den fordrukne Christian hans onkel, så skjønner jeg at boka vakte stort oppstyr da den ble utgitt i 1901. Thomas Mann var da 25 år. I 1929 fikk han Nobels litteraturpris nettopp pga. denne boka.
Ellers vil jeg fremheve at boka ikke er så tunglest som man kunne frykte. Kanskje skyldes dette at den utgaven jeg leste er en ny og moderne oversettelse utgitt spesielt i anledning 50-årsmarkeringen etter forfatterens død. Flere burde virkelig få øynene opp for denne skatten av en bok!
Når er ein på toppen? Bør ein bli lukkeleg av å nå den? Når bør ein merke at ting er i ferd med å gå ad undas? Og i kor stor grad kan ein sjølv styre unna undergangen? Slike spørsmål tumla eg med etter å ha lest igjennom denne boka.
Familien Buddenbrook har i fleire generasjonar drive handelshus i ein by som ikkje er spesifisert som Lübeck, men som er Lübeck like fullt. Mann tek lesaren med gjennom store delar av 1800-talet og gjennom livet til tre generasjonar av familien der Thomas Buddenbrook som representant for nest siste generasjon i slekta gjer det godt både i forretningar og i politikken. Men dei fleste familiemedlemmene rundt han dreg ikkje i same retning; broren er notorisk udugeleg i forretningar og dessutan ein latsabb og slyngel, søstera er forsåvidt ekskludert frå å bidra i og med at det er mannfolka som styrer, og sonen har heilt andre anlegg og interesser enn faren.
Det er eit stort persongalleri i boka, dei fleste frå det øvre sosiale lag i byen, men ein blir også litt kjend med tenarskap og anna folk. Søstera til Thomas, Tony, er den mest framtredande gjennomgangsfiguren. Ambisiøs, men også impulsiv. Ho er opptatt av stil og klasse, og kan også vere rørande naiv. I starten av forteljinga var eg viss på at denne jenta var det såpass tak i at ho ville vere ein ressurs for familiebedrifta. Når det ikkje gjekk slik, greier eg ikkje å bli samd med meg sjølv om dette berre skuldast at damer ikkje var tiltenkt nokon plass i forretningslivet på denne tida.
Uansett, boka er eit mektig portrett av ein familie, ein handelsby og ein tidsepoke. Eg las denne boka saman med kjell k sin lesesirkel, det var som vanleg moro med deling av tankar, kommentarar og observasjonar undervegs.
Mektig epos
En tysk saga som følger familien Buddenbrook gjennom fire generasjoner fra 1835 til 1877. Familien er en søkkrik handelsfamilie, og det er Thomas som er hovedpersonen. Han er arvtager til firmaet, men etter den tyske revolusjonen i 1848, går det nedover med dem alle. Det er de nyrike som er på vei opp og fram, og de ansatte er ikke like lojale som før.
Synes det går tregt i starten med mange navn og deres betydning å forholde seg til, men det løser seg, og boka blir både interessant og underholdene.
Mann fikk Nobelprisen i 1929, og det ble lagt spesielt vekt på denne boken i begrunnelsen fra Svenska Akademien.
Leste boka som en del av 1001-lesesirkelen til Elida.
Fordøyelsen måtte reguleres og til det hadde man en amerikansk olje i verden, en god, tykk, sølvfarget amerikansk olje som kunne tas med spiseskje og som gled som en slimet padde ned gjennom strupen, og som man deretter kunne lukte og smake og merke i svelget i tre dager, hvor man enn gikk og sto...
Han rullet r'ene ned i ganen på en så selsom fet og smidig måte at lille Johan fikk det for seg at presten nettopp måtte ha spist boller med smør på til kaffen.
"Men i det samme sank han med et stønn av avsky ned igjen på sofaen.
Musikken ... musikken begynte igjen; begynte med noen fjollete innspill som skulle forestille galopp, hvor pauke og bekken markerte en rytme som de andre lydkaskadene ikke traff, men enten lå foran eller bak - et påtrengende og naivt sammensurium av alle musikkens lover, et irriterende kaos av skrall, remjing og kvinking, gjennomboret av piccolofløytens avsindige selvopptatte pip. -"
Thomas Buddenbrooks var ingen stor musikkelsker. Tenk å utsette hans ører for heavy metal!
"Å, Bethsy, hun er tilfreds med seg selv. Det er den mest solide lykke vi kan ha her i denne verden." Jean Buddenbrook
"Og du fatter ikke, menneske," ropte Thomas Buddenbrook lidenskapelig, "at alle disse motbydelighetene er en følge av dine laster, din uvirksomhet, din egenkjærlighet! Arbeid! La være å dulle med sykdomssymptomer, slutt med alt pratet om dem ... Hvis du blir gal - og jeg sier deg rent ut at det slett ikke er umulig - så vil jeg ikke være i stand til å felle en tåre. Det vil nemlig helt og holdent være din egen feil, din alene ..."
"Nei, du kommer heller ikke til å felle en tåre når jeg dør."
"Du dør jo ikke," sa senatoren med forakt.
Pastor Pringsheims fortsatte sin liktale, vred kniven om i det sår som døden hadde laget. Han minnet hver enkelt om hva de hadde mistet, og visste hvordan han skulle få tårer til å rinne der de ikke hadde flytt av seg selv. Det var de rørte takknemlige for.
"Bevare meg vel, tror du jeg gifter meg for å springe i trappene selv?"
Tony Buddenbrook
"Anton?!" ropte konsulinnen med skjelvende stemme over mot spisesalen, hvor tjeneren klirret med sølvtøyet. ... "Anton, gå ned! Lås gatedøren! Steng alt! Det er folket ..."
<< Min sønn, gjør med Lyst Dagens Forretninger, men kun slige, at vi kunne sove roelig om natten.>>
... sant å si var det Tony som måtte tåle mest under de geistlige visitasene. En dag hendte det endatil at en misjonær med navn Jonathan som hadde vært i Arabia og Syria, en mann med store, bebreidende og sørgmodig hengende kinn, stilte seg opp foran henne, og ba henne med bedrøvet strenghet om å avgjøre om krøllene, frembrakt av et krølljern over hennes panne, var fullt ut forenlig med kristelig ydmykhet... Dessverre, han hadde ikke gjort regning med Tony Grünlichs sarkastiske tungeferdighet... Hun sa først ikke noe, men man kunne se hvordan hjernen arbeidet intenst. Men så kom det: Tør jeg be Dem, herr pastor, om å bekymre Dem om Deres egne krøller? Så styrtet hun på dør, med høye skuldre, bakoverkastet hode og med haken likevel forsøksvis presset ned mot brystet. For pastor Jonathan hadde så sparsomt med krøller på hodet at hans isse nærmest måtte kalles flintskallet!
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Det finnes folk det er fantastisk å lese om, som du ikke vil ta i med tang, langt mindre dele seng, toalett, frokost eller lysthus med. Her er noen av dem
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling
Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.
Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste