Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Franz Biberkopf kommer ut av fengselet etter fire år, innstilt på å leve et lykkelig og anstendig liv. Snart trekkes han imidlertid ned i Berlins underverden.
Omtale fra forlaget
Franz Biberkopf kommer ut av fengselet etter fire år, innstilt på å leve et lykkelig og anstendig liv. Snart trekkes han imidlertid ned i Berlins underverden.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788252553185
EAN 9788252553185
Serie Verdensbiblioteket (23)
Omtalt sted Berlin
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kjernen i denne romanen er skjebnen til Berliner-skurken Franz Biberkopf og et bredt galleri av karakterer rundt ham. Men framdriften i fortellingen blir stadig avbrutt, fordi Döblin samtidig vil beskrive begivenheter både i Berlin og verden ellers på slutten av 1920-tallet. Vi får til og med vite om Hornsrud-regjeringens fall i Oslo februar 1928 etter fjorten dager ved makten. Det myldrer av detaljer om aviser, partier (brune og røde), om reklame og ikke minst om Berlins den gang mange trikkelinjer. Vi får et bilde av en by som knapt eksisterer i dag selv om Alexanderplatz fortsatt er et trafikkmesig knutepunkt i tidligere Øst-Berlin.
Likevel er det historien om Franz og hans forhold til kvinner og tvilsomme kompiser som holdt meg fanget gjennom 380 sider. Han er en gåtefull karakter, som i det ene øyeblikket kan være rasende voldelig og i neste øyeblikk apatisk i situasjoner der selv hans venner maner til handling. Forfatteren trekker inn Sigmund Freud som sannhetsvitne, men selv synes jeg hovedpersonen hører til de mer komplekse i verdenslitteraturen.
Vel halvveis gjør Döblin ennå et forsøk på å sabotere sin egen bok ved å erklære at det ikke er stort mer av interesse å si om Franz Biberkopf. Det vil si like før romanen får en ny, overraskende vri. Enkelte dramatiske scener trekkes ut i tid med en skrivestil som minner mest om opera med sine arier og kommenterende kor. Ellers er det mange referanser til datidens populærmusikk og slagere.
Kjell Risvik har skrevet et opplysende etterord om problemene han har møtt i oversetterarbeidet. Det har han fått en fortjent pris for, selv om det er ting å pirke ved, som at "forhånd" et sted er blitt til "forhold."
Boka krever tålmodighet, men kan absolutt anbefales.
Mye ulykke skyldes at man går alene. Når man er flere sammen, blir det noe annet. Man må venne seg til å høre på andre, for det andre sier angår også meg. Da skjønner jeg hvem jeg er og hva jeg kan foreta meg, Overalt omkring meg blir mitt slag utkjempet, jeg må passe godt på, før jeg vet ordet av det, er det min tur.
En annen forteller ville nå sannsynligvis ha pønsket ut en straff for Reinhold, men jeg kan ikke noe for det, den ble det ikke noe av.
Ja, men den skulle være bra fattig som hadde lyst til det. Ja, for meg kan de andre godt være fattige. Jeg har bare ikke lyst til det. I det lange løp kan det bli for mye av det gode.
Men to store, fullvoksne dyr i klær, to mennesker, menn, Franz Biberkopf og Georg Dreske, en avisselger og en sliper som er rammet av lockouten, står ved bardisken, holder seg oppreist på sine nedre ekstremiteter i bukser, støtter seg med armene på treverket, armer som stikker ut av tykke frakkerør. Hver av dem tenker, observerer og føler, hver av dem forskjellig.
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?