Handlinga i denne boka er lagt til Berlin på siste halvdel av 1920-tallet. Hovedpersonen er småkjeltringen Franz Biberkopf. I det romanen starter slipper han ut av fengsel. Hvis romanverdenen noen gang har hatt en antihelt, så må det være Franz Biberkopf, gateselgeren, dagdriveren, halliken, drankeren, tyven med ikke alt for mye intellektuelt omløp. Det tar litt tid å komme inn i boka, ikke minst siden den til tider er skrevet i en svært muntlig stil med store sprang og i en stil som får meg til å tenke i retning stream of consciousness. Etter hvert blir man imidlertid revet med av denne suggererende skrivestilen og man drives framover i spenning over vår antihelts viderverdigheter. Klassikerstatusen kan herved bekreftes.
Viser 27 svar.
Nei å nei, for et lappeteppe! Jeg sleit fryktelig i begynnelsen, men det bedret seg da jeg på et vis greide å "velge bort" framdriften i historien. Berlin og miljøet kom i forgrunnen, og Franz Biberkopf ble en del av dette. Det vi får del i, er et brokete tidsbilde der mennesker kommer og går uten at vi får vite mer om dem enn det vi ser og hører der og da.
Fascinerende, javisst. Men på favorittlista mi kommer den ikke.
Selv om jeg synes andre halvdel av romanen var bedre enn den første, så falt ikke denne modernistiske stilen og fortellerkunsten i min smak.
Er du ferdig med den alt? Jeg er vanligvis en kjapp og utålmodig leser, men denne leser jeg i krabbefart!
Krabbefarten forstår jeg. Egentlig ville jeg bare bli ferdig med den, men historien tok seg også litt opp på slutten.
Jeg håper du har rett, for jeg må innrømme at jeg sliter litt med denne boka.
Jeg fikk den av mannen min for flere år siden, og siden har den stått i hyllen (ser nå at jeg har lagt et bokmerke på side 52...). Kjenner hverken boken eller forfatteren, men det er noe som lokker og drar; og det var dette ubestemmelig noe som fikk han til å kjøpe den.
Vil veldig gjerne høre hva du (og andre, selvfølgelig) synes, gretemor - når du kommer så langt. Skal jeg gi Berlin Alexanderplatz en ny sjanse?
Jeg skal holde deg oppdatert. I går kastet jeg meg over en krimbok, da konsentrasjonsevnen ikke er helt på topp for tiden, men det er noe som pirrer min nysgjerrighet også.
Glad du tok frem denne tråden, gretemor! Jeg må sette "Berlin Alexanderplatz" på lista over "leses snart"! :-)
Jeg var nå inne på amazon.de (tyskspråklige amazon-bokhandelen) og jeg ser av en av de siste leseranmeldelsene at de 100+ første sidene kan være noe tunge å komme seg gjennom. Imidlertid, skrives det videre, er det verdt å holde ut og fortsette!
Jeg er dypt inne i "Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land" (se lesehelg-tråd). Der er mye fra Berlin. Jeg var sist i Berlin i fjor og jeg lengter tilbake (enda Tyskland er et land jeg kjenner lite til mtp personlige reiser). Det er nå på sin plass å fylle dannelses-biblioteket ved å lese mer tyskspråklig skjønnlitteratur og "Berlin Alexanderplatz" :-)
Jeg ser imidlertid at den er dyr å bestille (tanum.no - kr 332 er visst billigst på nett). Jeg leser en del, og denne prisen er veldig høy ift bøker jeg vanligvis kjøper og leser (mest engelsk, fransk samt at jeg kjøper en del bøker brukt - veldig billig). Så jeg er vel noe "gjerrig på krona" der... Jeg tror faktisk jeg går for å kjøpe den tyske utgaven i paperback til i underkant av 70 kr...
Det blir en utfordring å prøve å lese den på tysk. Men, tenker jeg, hvorfor ikke prøve. Skole-tysken er ikke glemt. Så da får vi se... Har noen andre tyskspråklige samtidsromaner (på tysk) i hylla og har tittet litt på dem. De går an å lese - på tysk (med litt stahet og ordbok, he-he). Jeg liker språk. Hver sin lyst :-)
100+ sider, javel. Da skal jeg nok holde ut litt til. Jeg har hatt den som sengelektyre og griper meg stadig i å halvsove meg gjennom springende samtaler og personer jeg ikke klarer å skjelne fra hverandre. Dette er nok litteratur som krever større grad av konsentrasjon enn jeg har gitt den hittil. Jeg får ta meg sammen ...
Vi er i samme båt, Marit, og jeg er i villrede. Jeg forsøker å ha et så åpent sinn som mulig, men gjennom de 142 sidene jeg har lest, så er det absolutt ingenting som har grepet meg, absolutt ingenting.
Jeg har så langt bare bitt meg fast i det faktum at hovedpersonen har angst for den "frie" tilværelsen og nærmest lengter tilbake til livet bak murene. Jeg får iallfall fortsette såpass lenge at jeg får et inntrykk av hvordan han takler problemet. Dessuten synes jeg det er et fortærende nederlag å avbryte ei bok fordi den er tung å lese.
Av ren nysgjerrighet hentet jeg ut informasjon her inne. 60 følger boken. Av de så har 13 lest den, en har den som favoritt, tre andre har gitt 5 i terningkast. 3 ønsker seg boken, 4 leser den og 7 har avbrutt den. De resterende oppgir den som "skal lese" eller "ingen lesetilstand." Få av oss har lest den med andre ord.
Du og Marit har i hvert fall fått meg til å hente frem boken på nytt, lese den innledende teksten (som grep meg), og bestemme meg for å gå løs på denne (for andre gang) straks jeg er ferdig med boken jeg holder på med. Så sprikende meninger er uimotståelige!
Jeg ble også nysgjerrig på boka og la den øyeblikkelig til ønskelista mi. Herlig altså, å lese hva dere til nå har skrevet :)
Heia Marit, stå på! :-)
Jeg er enig med deg at det føles som et nederlag å avbryte bøker. Jeg har ikke tenkt på at han lengter tilbake til fengslet, lengter til tryggheten, men ønsker friheten.
Gretemor og jeg har lurt litt på hvorvidt de norske oversettelsene er gode (finnes jo i to utgaver). Det er jo utrolig hva en oversettelse kan gjøre, både til og fra. Jeg har oppfattet at språket i boka kan være en utfordring å oversette. Vet at den franske oversettelsen har fått god kritikk (vurderer da å lese den på fransk fordi det er lettere for meg enn tysk).
Som nevnt, synes tyske leseranmeldelser på amazon.de å gi uttrykk for at det kan være en utfordring å komme gjennom de første 100+ sidene - dette gjelder altså de som leser den på eget morsmål. Lykke til videre! Hører gjerne hva du synes om den etterhvert!
Min utgave (samme som Gretemors) er oversatt av Kjell Risvik. Det burde normalt være kvalitetsstempel nok når det gjelder språk. At Erik Fosnes Hansen har hånd om forordet, tyder dessuten på at han går god for bokas kvalitet, også når det gjelder språk. Så jeg kan ikke tenke meg at det er der det ligger. Fosnes Hansen sier i forordet at han har lest boka gang på gang og funnet nye aspekter hver gang - så dette er nok ikke et verk man blir ferdig med ved første gangs lesing. Jeg fikk faktisk visse assosiasjoner til Ulysses av en eller annen grunn.
Hører deg, Marit. Risvik & Risvik har regjert i mange år. I den senere tid har imidlertid mange begynt å reagere på oversettelser fra de to. Det kan sikkert være flere årsaker til det - uten at jeg vil begi meg inn på debatt og detaljer nå. Jeg vet ikke hvor god i tysk Erik Fosnes Hansen er (mulig det først og fremst er den kultur- litteraturhistoriske biten han går god for?). Men jeg vet at du skal være rimelig stødig for å få med deg, og oversette, alle språknivåene (med kontekst) i Berlin Alexanderplatz på en så behendig måte at det flyter rett inn hos en norsk leser.
Spennende at du fikk assosiasjoner til Ulysses! Fortell mer! :-)
Når det gjelder Risvikingene, har jeg også reagert på enkelte oversettelser, men det har vært typiske "bestselgere" der jeg innbiller meg at forlaget har gitt dem en umulig deadline for å få ut boka før noen får på seg skoa. I dette tilfellet tror jeg ikke det forholder seg slik. Risvik har forresten skrevet et riktig fornøyelig etterord, der han beskriver hvilke språkfinurlige utfordringer man står overfor som oversetter av denne boka, og i noen grad hvordan han har håndtert dem.
Fosnes Hansen på sin side hevder å ha lest boka på tysk opptil flere ganger, så jeg tror nok man skal ta hans vurderinger også for god fisk.
Ulysses - tja. Hva kan man si etter kun å ha lest de innledende kapitlene? At byen spiller en stor rolle, er jo tydelig allerede i tittelen, men Biberkopfs vandringer og forflytninger, kanskje på veg mot et mål, kanskje ikke ... Det var i grunnen bare det. Jeg får ofte slike vage og uhåndgripelige assosiasjoner når jeg leser.
Det er vel en vanlig oppfatning at oversettere flest har "kampen mot klokka". Og det er nok ofte sant. Du blir ikke rik av å oversette. Men hvilken oversetter går inn i yrket for å bli vel beslått? Jeg har alltid tenkt at en god dose idealisme og formidlertrang bør ligge til grunn - litt som for læreryrket (men på en helt annen måte når det gjelder arbeid).
Så inntil nå så jeg oversetteryrket som slit og utakknemlig arbeid blandet med kunnskap og idealisme til en lønnsbetaling tilsvarende: utakk er verdens lønn - mao dårlig betalt. Men så så jeg at Risvikingene er hovedinvestorer i en millonær-restaurant sammen med TV-kjendis Anne-Cath. Herland og en Michelin-stjernekokk. Hæ?, tenkte jeg da. - Har oversettere råd til det? Vel, jeg er ingen dommer eller innside-kjenner i så måte.
Siste skandale på oversetterfronten til Risvik og Risvik er vel denne:
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10935725
Jeg har ikke satt meg inn i diskusjonen angående Kjell Risvik. Det jeg bryr meg om er at oversettelsene flyter uten altfor mange ord jeg stusser ved, ikke forstår. Ord jeg forstår, men ikke i den sammenhengen de fremstilles osv. Dersom språket og historien, karakterene er fantastiske, er jeg ikke så kritisk overfor oversetteren. Men i bøker der det meste mangler, faller også gjerne oversetteren igjennom i mine øyne.
Jeg tror ikke det er noen ulempe om oversetteren er ung.
Jeg har ingen formeninger om dine tyskkunnskaper, men lese denne boken på tysk, wow, det høres i overkant utfordrende ut :) Du er kanskje ikke medlem hos De Norske Bokklubbene, men de har Verdensbibliotekutgaven med forord av Erik Fosness Hansen til 79 kroner nå.
Og jeg har snart lest 100 sider, føler at språket begynner å gli en tanke lettere. Det er sikkert verdt å holde ut :-)
Jeg tenkte faktisk etterpå at det sikkert vil bli i overkant utfordrende og at jeg burde komme meg gjennom en mer lettlest tysk roman først. Jeg skjønner tysk greit når det snakkes og kan gjøre meg forstått. Men å konsentrere seg om å lese ei hel bok, når man ikke har lest annet enn litt tyske aviser og nettsider siden skoledagene, ja - det er en utfordring.
Jeg har noen relativt tynne klassikere på tysk i hylla. Får vel starte der...
Er ikke medlem i Bokklubbene, og har ikke tenkt til å bli det. Hadde jeg vært det, så hadde jeg slått til der. Tenk om jeg kunne finne den på loppis til helgen, he-he.
Håper du forteller mer om din opplevelse av boka etterhvert!
Hvis du ikke finner den på loppemarked, så har jeg et ekstra eksemplar som du kan få. Boken er ulest, men en av ytterpermene har begynt å løsne fra bokryggen, noe de eldre bokklubbutgavene har en lei tendens til å gjøre. Da jeg fant den nye utgaven til bare 79,- tenkte jeg at jeg bare skulle kaste den jeg har, selv om den i for seg lar seg fikse med limbånd. Det er opp til deg, bare send meg en melding.
Sender deg melding :-)
Sist sett
