Markens grøde

av (forfatter) og Karl Erik Harr (illustratør).

Gyldendal 2002 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.16 (639 terningkast.)

2743 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken er historien om nybrottsmannen Isak Sellanraa. Han bryter ny mark et sted i Nord-Norge, og møter stadig nye utfordringer.

Omtale fra forlaget

Romanen Hamsun mottok Nobelprisen i litteratur for i 1920. Markens grøde er en bred episk fortelling om Isak Sellanrå, som bryter ny mark i utkanten av Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og som får sine evner satt på prøve etter som utfordringene tårner seg opp. Markens grøde ble kåret til Gyldendals beste bok gjennom tidene av norske bokhandlere i år 2000. Denne utgaven er illustrert av Karl Erik Harr, og inneholder et etterord av Øystein Rottem.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2002

Format Innbundet

ISBN13 9788205304505

EAN 9788205304505

Genre Klassisk litteratur

Omtalt sted Nordland

Språk Bokmål

Sider 298

Utgave 23

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

278 236 93 19 10 3

Bokomtaler

Ute i ødemarken i Nordlands ville natur bygger Isak Sellanraa seg en gård helt fra grunnen av og med sine egne hender. Han er en enkel sjel og ikke den mannen bygdens kvinner står i kø for å få. Derfor faller det naturlig at det er nettopp han som gifter seg med Inger, en kvinne med hareskår. Inger er en flink og driftig kvinne, som er i stand til å få maksimalt ut av lite. Hun og Isak har ingen hjelp utenfra, men klarer seg utelukkende av det som jorden måtte gi.

Den dagen Inger føder en datter med hareskår og tar livet av spedbarnet fordi hun ikke orker å gi datteren samme skjebne som henne selv, blir et vendepunkt i hennes og Isaks liv. Inger blir nemlig oppdaget og må sone sin straff.

I årene som følger forsøker Isak så godt han kan å livberge familien. Oline, etter hvert en forhatt kvinne, bor sammen med ham på gården i disse årene.

Men så kommer Inger hjem igjen - sammen med en datter hun fødte mens hun satt inne - og hun er annerledes. Ikke bare har hun fått operert hareskåret, men hun er blitt en bydame som kan lese og sy. Og dessuten er hun blitt en beleven kvinne, og folk fra bygda strømmer til.

Isak føler seg truet. På den ene siden er han fascinert av Inger, men mest av alt ønsker han seg sin gamle kone tilbake. En kone som ikke sa stort, som gledet seg over de små ting.

I mellomtiden følger vi barnas utvikling. Eliseus som håper han skal gjøre karriere i byen, den hjemmeboende sønnen som ønsker å følge i farens fotspor ... Grøften som oppstår mellom Eliseus og hans enkle foreldre, beskrives mesterlig. Prisen for å gi et barn en høyere utdannelse i datidens målestokk, var høy idet avstanden mellom dem til slutt ble uoverstigelig.

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

"Markens grøde", Knut Hamsun
Markens grøde er en fantastisk bok om akkurat det - men ikke bare det. Den tar for seg mye annet det kan være god grobunn for også - det meste faktisk. Boka har et veldig sterkt persongalleri, som hver for seg, og sammen, tar oss gjennom en utviklingssyklus i livet, og gjennom en tidsperiode med sosial-, teknisk- lovmessigutvikling, og bygdeutvikling. Den viser oss at det er grobunn for mangt og meget, i fjell og li, bygd og by, hele tiden - og at det gjelder å passe på. For det skal ikke så mange mennesker til før det er grobunn for kjærlighet, sjalusi, håp, forplantning, fortapelse, fortvilelse, ryktespredning og salg av luftslott. Den viser også at et dårlig rykte kan spre seg som ild i tørt gress, selv på en regnværsdag - og det lenge før disse nymotens sosiale mediene kom på banen. Fenomenet fantes tydeligvis før også, i boka representert som en snakkesalg lapp og ei gammel dame, Oline, som var "online" på det meste - for å si det sånn. Dagsaktuelle saker som utseende, kosmetiske operasjoner og ikke minst kvinnens posisjon ved et uønsket svangerskap, omgang med tåkefyrster, er også viktige elementer her.
Boka har veldig mange høydepunkter. For meg ble det når Isak demonstrativt gikk inn i stallen for å telle en hest, og bokas hovedbudskap tror jeg ble understreket i en passasje hvor Isak og Inger, etter å ha svevd litt fra hverandre, kjempet en kamp sammen for å ta livet av en stor stein. (Men nå har jeg av en eller annen merkelig grunn et sterkt forhold til steiner da). Symbolet i denne passasjen er nok at jo lenger bort fra samhold rundt verdiskapning man kommer, dess større er faren for unødig jåleri, intriger, baksnakkelser og forsnakkelser. Noe å tenke på for oss alle i disse tider, hvor det å være online på sosiale medier er fellesplattformen for mange - Husk å gjør noe fysisk sammen også. Bygg etter eller annet – bare ikke luftslott. Man kan også fundere litt over at forfatteren beskriver Oline sitt sladder og intrigemakeri som politikk. Ja, det er nok sånn det er blitt, både i politikken og på online, og det er vel akkurat derfor sånne bøker står seg til evig tid - nettopp fordi den tar opp problemstillinger som gjelder "nårsomhelst og hvorsomhelst".

De fleste av dere har nok lest den, enten helt frivillig eller som pensum, dere som ikke har det, bør vurdere det.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Boka er skrevet på det sedvanlige norsk-danske viset til Hamsun, noe som er litt trått til å begynne med, men jeg kom raskt inn i en god leserytme, og da var det fornøyelig lesning.

Hovedpersonen er Isak. - En mann som slår seg ned ute i naturen med ingenting på starten av 1900-tallet, og som sakte men sikkert bygger seg opp et hjem og et liv der med stadig økende innhold av fasiliteter, dyr og mennesker. Han er en traust og hardfør type som ikke har behov for det store, men som finner mening i de små ting som livet ute i ødemarken har å by på. Det skjer ikke så mye uforutsett og spennende med Isak. Han er en klippe. Men med enkeltmenneskene og samfunnet rundt ham skjer det mer.

Etterordet av Øystein Rottem beskriver egentlig det hele godt. Det er så mange betydninger som kan ilegges denne boka! Hamsuns romantisering av det norske landbruket, stille protest mot det voksende industrisamfunnet, mennesket og naturen, selvforsyning under kriser, kjønnsroller og kvinnens undertrykkelse, rastløshet og ro, personlige evner og begrensninger... Selv tenker jeg at denne boka er ekstra interessant å lese i dag som landbrukspolitikken i Norge er dampende heit og utallige gårdsbruk legges ned hvert år. Det er en stor verdi i form av varer og kunnskap og erfaring som legges ned i samme slengen.

Jeg ble til tider frustrert over hvor "kjedelig" livet til Isak på Sellanrå var, hvor likt hver dag og hvert år ble for han, og jeg ble til tider irritert over hvor lite han snakket med andre om svært viktige ting som skjedde i livet på gården. Jeg er glad jeg ikke lever som han. Men! Det store bildet er allikevel fascinerende. Hvordan mennesker i by og bygd levde for 100 år siden, hvordan de kommuniserte og hva som var viktig for dem i hverdagen. Dessuten brakte de andre karakterene i boken inn spennende og utfordrende historier - noen ganger så spennende og utfordrende at jeg lengtet tilbake til det enkle (men fysisk tunge) livet som Isak representerte.

Jeg anbefaler boka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (3) Varsle Svar

«Kråkmo-tinden ved Sagfjorden i Hamarøy. På dette avsidesliggende stedet begynte Hamsun sommeren 1916 å skrive på denne store bonderoman Markens Grøde. Men det gikk trådt. I januar 1917 hadde han ikke prestert mer enn 40 sider. Problemene med å komme i gang bidro til å skjerpe konflikten mellom gårdsdriften og skrivearbeidet. Høyst sannsynlig var dette den utløsende faktor som førte til at Hamsun flyttet sørover igjen.
I flere brev hadde han klaget over at Hamarøy lå så langt vekk. Det tok tid å få frem korrekturen. Dessuten følte han seg rett og slett isolert. Og i 1916 begynner han å undersøke mulighetene for å skaffe seg et hus sørpå. Nyttårsaften 1916 skrev han til Erik Frydenlund at han ville flytte så hurtig som mulig, og i april 1917 stod familien på flyttefot. Alt dette satte fart i arbeidet med Markens Grøde, som ble skrevet ferdig i løpet av sommeren og utkom samme høst.»

Bildet og sitatet over er fra boken jeg skrev om i innlegget:
Hamsuns liv i bilder av Øystein Rottem

I boken jeg har lest og skrevet om i innlegget:
Regnbuen – en erindringsbok skrevet av Marie Hamsun- «Kjærligheten ble ingen sommerfugllek for oss.»

skriver Marie Hamsun:

«Det hadde vært innholdsrike år for meg, de i Nordland. Også for Knut, tror jeg. Arbeidsår med slit og glede. Han pleide å si: Vi skal være som en rund ring, du og jeg. Og tenker jeg tilbake, så var vi det. Til det syntes meg at det kom en brist i ringen Jeg fikk denne angstfulle følelsen av at det var dyp i ham som var for dype for meg, kroker og vinkler i hans sinn som jeg var stengt ute fra og der farer lurte. Da hendte det at jeg skrev brev til ham som jeg i siste øyeblikk reddet tilbake fra posthuset for «du hjelper meg hvis du er glad».
Nå, nettopp mens han satt og skrev Markens Grøde, lovsangen til jorden og jorddyrkeren, midt i drømmen om Sellanraa, var det blitt en nødvendighet for ham å vende tilbake til byen.»

Romanen ble ferdig etter at de var flyttet til Larvik. Og endelig har jeg lest den. Eksemplaret jeg har kjøpt (brukt på Finn.no) er fra 1972 og illustrert av Karl Erik Harr.
Fra forordet:

«Knut Hamsun kom i 1917 med romanen Markens Grøde. Tre år senere fikk han Nobelprisen i litteratur for dette verket som representerte en ny side ved hans forfatterskap. Tidligere var tendensen satire og samfunnskritikk, i Markens Grøde derimot inntar Hamsun en positiv holdning. Han skriver om sin tro på jordbruket, på nybrottsarbeidet som den eneste livsnødvendige gjerning for mennesket: «Alltings Ophav, den eneste Kilde, Dei evige Liv.» Isak er nybrottsmannen i Markens Grøde. Vi møter ham på vei nordover i Ødemarka hvor han leter etter et fruktbart og vennlig sted å slå seg til. Vakker er han ikke, hans ord mangler åndens flukt. Rundt Isaks gård, Sellanrå, vokser det etterhvert frem et samfunn av ytterst forskjellige mennesker. Noen blir fastboende, andre kommer og går, men i sentrum står Isak på godt og vondt. Han er målet på de sanne, menneskelige verdier. Menneskene som reiser ut fra Sellanrå får et nytt livssyn i nye omgivelser, Hamsun fremstiller dem rastløse og ærgjerrige etter ytre tegn på rikdom. De som vender hjem henter ny kraft i naturen og i jordbruket. I Markens Grøde skrev Hamsun bedre enn noen gang før. Han forteller enkelt og direkte, han går stemningsfylte høyder i skildringen av nord-norsk natur, han fester mennesket til papiret og gjør det uforglemmelig med en samtidig naiv og innful replikk. Både i innhold og utførelse er Markens Grøde en av dette århundrets viktigste romaner.»

Jeg kjente på rastløsheten underveis i romanen. På grunn av språket måtte jeg sette ned tempoet. Jeg syntes begynnelsen var seig å komme igjennom. Er det så viktig at du leser den, spurte jeg meg selv flere ganger. Men så begynner det å skje noe mer. Den nye tid kommer til Sellanrå når Inger kommer hjem fra fengselsoppholdet. Markens Grøde. Flere personer kommer inn i handlingen. Det blir viktig for meg å få vite hvordan det går med Isak og familien, hvordan de påvirkes av endringene i samfunnet.

Det var viktig for meg å få lest Markens Grøde. Det er ofte den nevnes i forbindelse med at Hamsun, og jeg har kjent meg flau over ikke å ha lest den. Men så ærlig skal jeg være: for meg er forsatt Benoni og Rosa mine favorittbøker skrevet av Hamsun. Jeg kan bare tenke på dem, og så trekker jeg på smilebåndet. Benoni er en herlig karakter. Det gjorde jeg ikke når jeg leste Markens Grøde. Ikke at jeg opplevde den mørk eller trist. Den ga meg klare bilder av fortellingen i romanen. Det er vel bare det at det er 100 år siden den ble utgitt, og jeg er for rastløs til å kjenne etter hvordan det ville være å være leser i 1917 og deromkring. Det er vel der skillet går mellom en som har utdannelse innenfor litteratur og meg. Hadde jeg hatt det, hadde jeg aldri ventet så lenge med å lese Markens Grøde.

Omtalen er kopi av et innlegg jeg har skrevet om romanen på bloggen - linl

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Å poteten er en makeløs frugt, den står i tørke, den står i væte, men vokser. Den trodser veiret og tåler meget, får den litt pen behandling av mennesket lønner den femtenfoldig igjen. Se, poteten har ikke druens blod, men den har kastanjens kjøt, den kan stekes eller kokes og brukes til alt. En mand kan være brødløs, har han potet så er han ikke matløs.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin rein. Slik blev stien til gjennem den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Det gode går oftest en sporløs vei, det vonde drager alltid følger efter sig.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Å de grønne småvidder inne i en skog, hytten og kilden, barn og dyr! Det duver korn på myrene hvor før stod kjerringrokk, det nikker blåklokker på rabbene, det flammer solgull i tiriltungen bortenfor husene. Og der går menneskene og snakker og tenker og er sammen med himmel og jord.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

De gikk inn i gammen og år av hennes niste og drakk av hans geitmelk; så kokte de kaffe som hun hadde med i en blære. De koset seg med kaffe før de gikk tilsengs. Han lå og var grådig efter henne om natten og fikk henne. Om morgenen gikk hun ikke igjen og hele dagen gikk hun heller ikke igjen, men var til nytte og melket geitene og skuret kjørler med fin sand og fikk dem rene. Hun gikk aldri mere. Inger hette hun. Isak hette han.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:


Godt sagt! (42) Varsle Svar

Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.


Godt sagt! (14) Varsle Svar

Elsker å kjøpe bøker på loppemarked, finner så mange skatter. Her fikk jeg disse 18 bøkene for 50 kroner!


Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.


Godt sagt! (7) Varsle Svar

Favorittbøker kjøpt for 5 og 10 kroner stykket hos bruktforhandleren :)

Det trenger ikke være dyrt å være bokelsker :)


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "August" av Knut Hamsun
  • "Landstrykere" av Knut Hamsun
  • "Rosa" av Knut Hamsun
  • "På gjengrodde stier" av Knut Hamsun
  • "Mysterier" av Knut Hamsun
  • "Den fjerde nattevakt" av Johan Falkberget
  • "Kilden" av Gabriel Scott
  • "En flyktning krysser sitt spor - fortelling om en morders barndom" av Aksel Sandemose
  • "Garman & Worse" av Alexander L. Kielland
  • "Blikktrommen" av Günter Grass
  • "Pan - av løitnant Thomas Glahns papirer" av Knut Hamsun
  • "Alberte-trilogien" av Cora Sandel
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver