Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep.
«Nei og atter nei» er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788249515929
EAN 9788249515929
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 268
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2017
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne, folkens, denne skal dere lese. Jeg fikk den i hendene tett opptil nyttår, hvor jeg skulle lage jålemat til tolv personer. Maten ble bedre enn jeg fortjente ut fra oppmerksomheten jeg viet den. Hodet mitt var nemlig stort sett inni denne boka.
Middelaldrende ekteskap på rutine blir utfordret når ung kvinne får den grånende mannens oppmerksomhet. Dette er et helt klassisk trekantdrama, lagt til Oslo i vår tid. Nina Lykke er et nytt bekjentskap for meg, men jeg kommer til å lese mer av henne. Hun skriver fram disse tre hovedpersonene overbevisende, og i sum tenker de mye av det samme som meg (og deg). Boka er full av slående enlinjere og resonnementer som ligner på mine egne, bare mye bedre fullført og formidlet.
En latere forfatter ville brukt handlingen til å skape komikk på figurenes vegne, for eksempel når tekstmeldingene mellom gamle Jan og unge Hanne pendler mellom håp, desperasjon og trygling. Nina Lykke går ikke for de billige poengene, men fikk meg til å kjenne sympati for både den kyniske lektoren Ingrid, den selvbevisste eksteskapsbryteren Jan og ikke minst 34 år gamle Hanne. Nina Lykke skriver ikke bare ekstremt medrivende, historien tar også overraskende vendinger.
Hvis folk i framtiden vil forstå hvordan ressurssterke middelklassefolk i Norge tenkte (og strevde, vi snakker om i-landsproblemer av første klasse her), må de lese denne. Scenen med Jan hos psykologen er noe av det morsomste og mest presise jeg leste i 2016 og første dag av 2017.
Sterkt anbefalt!
Solid bok, gjennomarbeidet struktur og språk. Interessante personskildringer.Følte at samtida var tatt på kornet - . Mange problemstillinger knyttet til det å være menneske- kanskje særlig middelaldrende. Bortskjemt mann- karikert. Mye å gripe fatt i . Må tenke. Akkurat ferdig med boka. God beskrivelse av det å bare drive med i livet uten å være til stede - tomheten- Ingrid
For en fantastisk bok om livet i et ganske typisk norsk hjem. Språket flyter godt, dialogene herlige i all sin grusomhet.
Blinkskudd. Skarpt og humoristisk om samliv, ekteskap, "gjenbruk" av ressurssterke menn og bortskjemte barn. Virkelig en vitamininnsprøytning. Jeg frydet meg.
En av høstens beste norske romaner? Treffende, morsomt, skarpt, men også mye alvor. Reflektert om tidsånden og midlivs- og ekteskapskrise, les gjerne mer i bloggen
Denne boka vert skildra somhysterisk morosam, og jo, ho er morosam – og det er ikkje på grunn av tematikken, snarare på tross av. Det er forfattarinna si evne til å formulere karakteranes tankar og kjensler som gjer at denne boka kan oppfattast som humoristisk. Eg smilte fleire gonger mens eg las, men eg sat likevel ikkje igjen med tankar om at dette var hysterisk morosamt. (Kanskje har det heller aldri vore forfattarinna sin plan, men snarare kritikarar og andre lesarar som har opplevd ho slik?)
Det sagt – så betyr ikkje det at boka ikkje er god, for det er ho –knakande god! Det betyr berre at – slik eg opplevde det – dette ikkje først og fremst er ein ”humor-bok”; men heller ei bok kor det humoristiske språket gjer at fortellinga blir underhaldnade og utholdbar. Utan det vittige språket ville boka fort blitt sytande, negativ og tung. Slik ho er no formidlar boka ei gjenkjenneleg fortelling om eit familieliv på godt og vondt; kjensler, truskap, usikkerheit, søken på noko nytt, meininga med livet, val av partnar, nye forhold, gamle forhold, finne seg sjølv, kven er eg aleine vs kven er eg saman med andre?
Ein MEGET sterk firar. Skrivemåta og handlinga gjer meg litt assosiasjonar til mellom anna Marit Eikemo, og det er kanskje nettopp derfor eg ikkje trillar ein femmar – for eg syntes Eikemo leverer hakket betre. Ikkje at det eigentleg skal sammenliknast, bøkene er heilt ulike, men det setter liksom ein slags standard likvel.
Nina Lykke (f. 1965) debuterte med ungdoms-novellesamlingen "Orgien, og andre fortellinger" i 2010. "Nei og atter nei" er hennes andre roman. I følge Wikipedia er dette en satire over middelklassen og "de store forventningers misnøye", og boka kom ut i flere opplag.
Egentlig var dette en roman jeg hadde tenkt å la passere uten nevneverdig oppmerksomhet fra min side. Da den kjente samlivseksperten/ psykologen og Aftenpost-spaltisten Frode Thuen trakk frem nettopp denne boka i et svar til en mann eller kvinne som vurderte mulige konsekvenser av utroskap, våknet imidlertid min interesse. Det er som regel alltid interessant å få med seg samlivsdramatikk innenfor litteraturen - særlig den norske.
Jan og Ingrid har vært gift i nesten 25 år, og de har to voksne, hjemmeboende sønner. De bor i et hus på Nordstrand, og det oser vellykkethet over dem. Det er i grunnen "bare" én hake ved deres liv: ekteskapet er nærmest lidenskapsløst og sexlivet bærer mer preg av plikt enn lyst.
Da Jan blir forfremmet til avdelingsdirektør, kommer energien tilbake og han blomstrer mer enn han har gjort på flere år. Dette går ikke upåaktet hen blant kvinnene, og den atskillig yngre Hanne (hun er 15 år yngre enn Jan) fatter interesse for ham. Jan gjenoppdager sin egen seksualitet og brunst, og han klarer ikke å stå imot. I flere måneder har de et forhold bak Ingrids rygg, og endelig føler Jan at han lever. Samtidig slites han i stykker av samvittighetskvaler, og han tenker mye over hva det skal bli av Ingrid dersom han svikter henne. Hun som tross alt er over 50 år ... Men ikke mer enn at han synes at han fortjener sin nyvunnede lykke, og "må" leve dette ut ...
Lite aner Jan om hvem Hanne egentlig er. Vi får innblikk i hennes tankeverden, desperat som hun er etter et utall elskere og skadeskutte forhold. Alltid fordi hun av diverse grunner ikke orker kjærestene sine ... Vi aner også et alkoholproblem. Det er et patetisk bilde som tegnes av henne, den andre kvinnen. Såpass patetisk og klisjéfylt at jeg kjente på at dette utgjorde det svakeste leddet i denne romanen, som inneholder mange tankevekkende lag. Kunne hun ikke fått i alle fall ett formildende trekk?
Historien er tankevekkende på den måten at romanen får en til å tenke på om dette med forelskelse egentlig bare handler om biologi ute av balanse, og som lokker mennesker utpå glattisen, slik at de blir fullstendig ute av stand til å treffe fornuftige valg i livene sine. En periode opplever Jan å finne roen i Hannes ustrukturerte tilværelse, der rot og kaos dominerer, mens han føler seg kvalt i den ordnede tilværelsen med Ingrid. Men kan det vare?
Ingrid blir på sin side gjenstand for seksuell oppmerksomhet fra sin bestevenninnes mann, den notorisk utro mannen som har ligget med halve lærerværelset på skolen der de begge er lærere. I en periode havner hun midt mellom dem og må tåle å høre ektefellenes klagesang i det uendelige. Ingen levner den andre noen stor ære, og det hun får høre er til sammen egnet til å ta bort enhver respekt for noen av dem.
Dette er en klassisk utroskapshistorie der en eldre mann med makt forlater sin jevnaldrende kone til fordel for en yngre kvinne. I trekantdramaet som oppstår får vi både høre den utro mannens historie, den bedrattes historie og den andre kvinnens historie. At noen hver kan miste fotfeste i større eller mindre grad når grunnen så til de grader rykkes vekk under dem, er forståelig. Her synes jeg imidlertid at det kanskje gikk litt vel langt. Var det nødvendig å gjøre den andre kvinnen så til de grader usympatisk og kynisk? Jeg greide nesten ikke å tro på denne delen av historien. Jeg synes også at forfatteren dro det vel langt i forhold til Ingrid på slutten. Midt i dramaet står Jan, som til slutt nesten ikke vet hva han vil. Kaos og enda mer kaos er hva som venter ham. Sånn sett kan man si at denne romanen har en tydelig moral. Den viser utro menn hva de kan regne med dersom de er så "dumme" at de gir seg driftene i vold når de er godt over middagshøyden. De risikerer å gå fra asken til ilden, og selv om det er deilig og varmt til å begynne med, vil de før eller siden brenne fullstendig opp ... Ikke til å undres over at samlivsekspert Frode Thuen ber den utro tenke seg godt om før han/hun forlater ekteskapet, og anbefaler lesning av denne boka.
Et annet tankevekkende poeng ved historien, som egentlig bare er et lite sidespor, er hva det gjør med lykken til et middelaldrende ektepar å ha voksne barn boende for lenge hjemme, der de kommer og går som om de bor på hotell, og at på til behandler "betjeningen" dårlig ... Ingrid som føler at hun fremdeles skifter bleier på sine voksne sønner, fordi hun vasker trusene deres med bremsespor. De greier ikke engang å tørke seg skikkelig når de går på do ... Kjøkkenet som er nedgriset hver gang de har tatt seg mat ... Ikke en gang TV´n har hun og ektemannen kontroll på, med den følge at Ingrid som regel trekker ut på kjøkkenet mens pistolskudd og skrik gjaller gjennom huset på fredagskveldene, der guttene sitter og ser på B-filmer med C-skuespillere ... Ingen av dem har maktet å be sønnene flytte. Det hele føles som å bo i kollektiv med fire voksne - bare at det er du som betaler hele gildet for alle .. Var det dette som var lykken ved å få barn? Lurer Ingrid på ...
Nina Lykke treffer godt på det satiriske i romanen, og mange ganger ble jeg sittende og humre og le. Samtidig opplevde jeg ikke boka som stor litteratur. Til det er nok persongalleriet for karrikert og det på en slik måte at jeg ikke helt klarte å tro på alt. Jeg irriterte meg også over beskrivelsen av Hanne, som godt kunne ha blitt tildelt noen flere sympatiske trekk. Hun ble for endimensjonal. Det er noe med at de fleste - også den andre kvinnen - har både gode og dårlige sider.
Det var fint å høre denne boka som lydbok, og Anne Rygs oppleserstemme passet fint til historien!
Boka vil garantert egne seg godt for gode diskusjoner med høy temperatur i en boksirkel.
NEI OG ATTER NEI av Nina Lykke. Tittelen passer bra for hva jeg følte mens jeg leste. ( Eh, HØRTE PÅ, det var jo lydbok) Det var det jeg fikk lyst å rope til de ulike karakterene i boka. Er det mulig? Er det sånn vi er, vi mennesker. Så triste, håpløse, hjelpeløse-! I anmeldelser er romanen blitt skildret som en knallhard harsellering med middelklassen, og det er det jo. Og gjennomsyret av en utrolig trist og oppgitt stemning rundt personene og de valgene de gjør. Skilsmisse og nye forhold er temaet og handlingen kretser rundt ekteparet som skal skilles og det nye forholdet hans. Jeg hørte den på lydbok, og ble utrolig revet med. Jeg har hatt dårlig erfaring med lydbøker før fordi jeg lett har fallt av og ikke klart å følge med, men denne fungerte kjempebra. Jeg fikk strikka masse mens jeg hørte på, og også gått flere turer-! Jeg skjønner at denne boka har slått an, samtidig som jeg rister på hodet og tenker med meg selv: Mennesker er en skrøpelig slekt…
Så tett på det virkelige liv. Herlig befriende.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSå merkelig, tenkte hun der hun sto i regnet og matet Fretex-beholderens inntak med poser, at den gleden som alle disse gjenstandene og klærne hadde gitt henne idet hun skaffet seg dem, var ingenting mot den gleden hun kjente når hun kvittet seg med dem
Kanskje var det derfor gamle mennesker virket så sløve; det de i virkeligheten ønsket, var ro og fred til å hengi seg til sin indre verden, som de etter mye styr og mange år hadde innsett at de likevel ikke kunne dele med noen.
Noen ganger var hele poenget med å gå ut nettopp å opparbeide et ønske om å komme hjem igjen.
I tyve år skulle de stelles og pleies og passes, de skulle ha fire måltider om dagen og oppmerksomhet og stimulans og undervisning før man kunne forvente noe som helst av dem. Og selv da var det ingen selvfølge at de kunne så mye som å tørke seg selv i ræva, tenkte Ingrid.
Rolf behandlet gitaren som sitt eget kjønnsorgan, komplett med det spesielle uttrykket menn fikk når de spilte gitar : som om det holdt på å gå for dem.
Man gjennomskuet seg selv når man ble eldre, og jo mer man gjennomskuet seg selv, desto tausere og mer handlingslammet ble man.
Som om dette var en dyr privatskole i USA, og ikke en skole eid og drevet av Oslo kommune, tenkte Ingrid der hun satt overfor rektor, og så tenkte hun på at ordet rektor var i slekt med ordet rektum.
[..], men omtrent ett år senere sluttet begge sønnene å snakke. Fra den ene dagen til den andre gikk de fra å kvitre som småfugler til å stirre stumt ned i hver sin tallerken, og når foreldrene forsøkte å få dem med i praten rundt middagsbordet, kom det bare et og annet grynt ut av dem. Ingrid og Jan prøvde å holde en samtale gående seg imellom, men i nærvær av de tause, tyggende ansiktene var det vanskelig, og i tillegg var det som om de hadde mistet evnen til å snakke med hverandre, etter alle årene med avbrytelser.
Nå kan jeg ligge med Leif. Nå kan jeg finne ut hvordan det er å ligge med Leif. Så husker hun den forvokste gutten, han som hadde sendt henne den meldingen den gangen, hun kunne lete ham opp og ligge med ham også, han hadde vært myndig i mange år og hadde sannsynligvis kone og barn og hadde kanskje til og med rukket å bli lei av dem og var sikkert klar for et eventyr med sin gamle lærer som han en gang hadde vært så kåt på
Hun er en parasitt. Men parasitten er det mest intelligente dyret.
Bøker som er i samme gata som "En moderne familie" av Helga Flatland
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!
Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.
Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.
2023 Challenge
1. A book with a subtitle
2. Featuring an inheritance
3. Title starting with the letter “G”
4. Title starting with the letter “H”
5. Title starting with the letter “I”
6. Under 200 pages
7. A city or country name in the title
8. Dystopian Fiction
9. A book with a dedication
10. Takes place during the roaring twenties
11. A book about secrets
12. High Fantasy
13. Published posthumously
14. A survival story
15. Set in Australia
16. Featuring one of the “seven deadly sins”
17. By a Caribbean author
18. Set during a war other than WWI or WWII
19. Typographic cover
20. A book about siblings
21. A second-hand book
22. A body-positive message
23. An alliterative title
24. Nordic Noir
25. A fashionable character
26. Has an epilogue
27. Newbery Medal Winner
28. Includes a funeral
29. Sends you down a rabbit hole
30. An author with a same name as you
31. Set in a workplace
32. Published by Macmillan
33. A banned book
34. Featuring mythology
35. A book you meant to read last year
36. Chapters have cliffhangers
37. Written in present tense
38. An enemies-to-lovers plot
39. The final book in a series
40. Written by a comedian
41. A character who is a refugee
42. Time in the title
43. A book “everyone” has read
44. A contemporary setting
45. First word in the book is “The”
46. Script font on the spine
47. Set in the city of Dublin
48. A book by Octavia E. Butler
49. Books on the cover
50. Related to the word “Murder”
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts
52. Published in 2023
https://www.the52book.club/2023-reading-challenge/
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?