Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er den tredje boka om Bjørn Beltø.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788203196126
EAN 9788203196126
Serier Storpocket Bjørn Beltø (3)
Genre Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 475
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Rivertonprisen 2009
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En helt ordinær spenningsroman. Helt til alt raknet fullstendig med setningen "Hans navn var Oüäh, og han kom fra verdensrommet"...
Denne boka har dei fleste ingrediensane som skal til for å bli ei spenningsbok eg liker. Ein småvittig og sjølvironisk antihelt, samanfletting av fleire handlingar, sprang i tid, eit spanande mysterium som skal løysast, og masse, masse faktaopplysningar bakt inn i plottet.
Likevel rotar Egeland det litt til med oppskrifta, dette er nok den svakaste av dei Beltø-bøkene eg har lest hittil. Den er ikkje direkte dårleg, det er berre det at eg sit med kjensla av at den kunne ha vært så mykje betre. Utan å røpe for mykje, så følte eg at mesteparten av kruttet var brent opp halvvegs i boka. Og avslutninga tok ei vending som blei litt for søkt etter min smak.
Men du verden, her er mykje bra også. Det er langt frå kjedelig eller uinteressant å vere med Beltø på tur. Egeland virkar å ha lagt ned mykje arbeid i å setje seg inn i religionshistorie, og eg høyrer til dei som liker å fundere på kva som er fakta og oppspinn i slike romanar. Boka er i tillegg lettlest, det er også ein kunst.
Så håper et at Egeland held fram med å skrive bøker om Bjørn Beltø. Eg kjem nok til å lese alle han finn på å gi ut.
Tom Egeland er flink til å skape interesse for arkeologi. Men Bjørn Beltø har tapt seg synes jeg, språket er for gjentagende, handlingen går lite framover, klarer ikke å skape spenning og det hele blir for fantastisk. Egelands "misjon" for å avkle religionene skinner igjennom.
Jeg ble tiltrukket av handlingen i denne boka, rett og slett det tematiske, jeg likte nemlig Dan Brown, jeg interesserer meg for bibelhistorie og simpelthen elsker konspirasjonsteorier. Det som imidlertid ødela endel av leseropplevelsen her var fortellerstilen og de manglende litterære kvalitetene. Her føler jeg meg virkelig undervurdert som leser; ærlig talt, jeg behøver ikke gjentatte oppsummeringer av teorier og stadige oppramsinger av ting som har skjedd, jeg har da en viss hukommelse og evne til å asossiere. Et rimelig kraftig irritasjonsmoment, dette. I tillegg er handlingen temmelig forutsigbar og Bjørn Beltø går meg på nervene, jeg føler absolutt ikke noe mer for ham. Hadde det ikke vært for den usannsynlig kule twisten (Ouha) ved romanens slutt ville boka rett og slett sugd littegrann. Redda deg inn der, Egeland. Grei, lettlest underholdning for en avslappet hjerne.
Her er min anmeldelse av Lucifers Evangelium (Ekstern lenke)
Nei dette var skuffende av Tom Egeland. Denne tredje romanen om Bjørn Beltø fenget desverre ikke. Var jo bygd opp helt etter samme lest som de to første, selvom selvfølgelig "gåten" var annerledes, og så spektakulær at det ble tåpelig. Begynnelsen, og siste del av boka var sånn noenlunde grei, men hoveddelen av boka var veldig lite engasjerende, måtte skumme litt innimellom for å komme gjennom. Storyen virket lite troverdig, og hverken Beltø eller resten av perongalleriet trigget interessen i nevneverdig grad,
Likte boken veldig godt. Var spennende å se hva som skjedde med Bjørn Beltø gjennom vandringen hans til svarene. Var også interessant å vite historien til en av de andre karakterene i boken. Ble litt små rart når fantasy kom inn i bildet og ting gikk ut av kun krim sjangeren. Bortsett fra det, bra bok.
Den tredje boka i Bjørn Beltø-serien bringer hovedpersonen til ruinene av Babels tårn. Denne boka er et steg i riktig retning, og er mer helhetlig enn Paktens voktere. Den nærmer seg Sirkelens ende nivå.
Det fine med teorier, er at de fremstår som logiske - sånn i teorien. Ofte gjør de seg best som hypoteser. På tankeplanet. Der de hører hjemme.
Å se på stjernene er å se inn i fortiden. Så langt borte er de. Månen er halvannet sekund unna. Solen åtte minutter. Men noen av stjernene vi ser der ute, sendte avgårde sitt lys da Luther ble lyst i bann, da Jesus ble korsfestet, da pyramidene ble bygd. Når astronomene ser inn i universets mørkeste dyp, kan de skimte glimt fra en tid da Jorden ennå ikke fantes.
Skjebnen er en vev av tråder - synlige og usynlige - som krysser hverandre i mønstre vi sjelden oppdager før det er for sent......
Tid er akkurat som vin: Du setter aller mest pris på den når du bare har litt igjen.
Hva er et liv, om ikke en lang kjede av tilfeldigheter og sammentreff?
Jeg er glad i alt som er gammelt. Fortiden sier noe om hvor vi kommer fra. Og kanskje stevner mot.
Noen ganger, tenkte han, er det bedre å leve i troen enn å bli konfrontert med sannheten.
Alt i livet som du setter pris på, er forgjengelig. Skjønnhet. Kjærlighet. Hengivenhet. Ingenting varer evig.
Det finnes ikke grenser for hvilke motiver man kan se i stjernene. Ikke så rart. Hvis du strør tusenvis av prikker utover et lerret,kan du vel tegne hva som helst mellom punktene.
Du kan være noens fange uten å ane det. Mang en hustru vil gi meg rett. Du oppdager det først når du tror du kan folde ut frihetens vinger og merker, forbløffet og indignert, at noen har stekket deg.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Lett blanding - vi er 11 kolleger som har valgt (kjøpt) hver vår bok - leser vår egen bok først og sender den videre til nestemann på lista. Har hver bok 1 måned, og får da lest 11 bøker i år, men tidligere har vi vært 12 deltakere. Har hatt mange gode leseopplevelser med bøker jeg aldri hadde kommet til å velge selv :D
Denne lista er et lite utvalg på 10 bøker som gir en spennende og til tider uhyggelig stemning. Noen har spor av humor i seg, mens andre er gravalvorlige.
Kort sagt, dette er bøker som setter følelsene i sving.
Nummereringen er tilfeldig.
Bøker vi har lest i lesesirkelen. Første bok var i mai 2009.
Mer eller mindre kronologisk oversikt over alle bøkene jeg leste i 2010 - mest for min egen del, men kanskje interessant for andre og? Barnebøker ikke inkludert, selv om jeg leser mange for sønnene mine. 2010 var året jeg oppdaget "Fables"(fantastiske tegneserier for voksne!), og det vises godt i lista. Årets opptur: "The help" og "The Guernsey literary and potato peel pie society". Begge ble plukket opp på flyplassen uten at jeg visste noe om bøkene på forhånd, og begge passet perfekt på reise. De er lettleste feel good-bøker, men med en alvorlig undertone. Årets nedtur: "Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg