Nostradamus' testamente
spenningsroman
av Tom Egeland (forfatter).
Aschehoug 2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En professor kidnappes etter å ha kommet over et brev spåmannen Nostradamus skrev. Brevet er fullt av dødelige koder og religiøse referanser, et brev mange er ute etter, også arkeologen Bjørn Beltø. Dette er den fjerde boka om Bjørn Beltø.
Omtale fra forlaget
Bjørn Beltø er tilbake! Når en italiensk professor med koder i middelaldermanuskripter som spesiale blir kidnappet, kastes Beltø og professorens hustru ut i en hesblesende jakt og flukt. Etter seg har de en nådeløs munkeorden, amerikansk etterretning og et 500 år gammelt brorskap av bibliotekarer. De må oppklare kodene i brev fra spåmannen Nostradamus til Medici-slekten i Firenze før kidnapperne gjør det - for å redde livet til professoren og hans sønn. Bjørn Beltøs jakt på sannheten bak de mystiske kodene bringer ham på sporet ikke bare av bibelens Paktens ark og det legendariske biblioteket i Alexandria, men også en oppsiktsvekkende ny forståelse av menneskets forestilling om Gud.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203350016
EAN 9788203350016
Serie Bjørn Beltø (4)
Genre Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 599
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
25 84 88 26 11 1Bokomtaler
Veldig skuffende fra Egeland. Denne boka syns jeg ble bare tull og vås. Jeg er i utgangspunktet glad i Egelands bøker, og Sirkelens ende syns jeg var meget god. Denne gangen blir det mest "fakta-runking" og lite fokus på å skrive en spennende historie. Når det endelig ble litt spennende på slutten, så var det brått slutt. Nok en gang en tullete slutt med ufo-teorier. Jeg syns det ble for mye oppramsing av gamle bøker og skrifter, og en altfor brå slutt. Det virker som om Egeland gikk lei på slutten... Alt i alt en stor nedtur.
Det var på den tida da Da Vinci-koden tok verden med storm. Koder og konspirasjoner var kult, og folk ville ha mer. “Bøker som ligner på Da Vinci-koden” var nok den mest populære sjangeren det året. I bokhandelen pusha vi Prost Gotvins geometri og Sirkelens ende – sistnevnte ble trykket i stadig nye opplag enda den var flere år gammel, og ble solgt med argument om at den var “myyye bedre skrevet” enn Da Vinci… og hadde karakterer som var langt mer interessante enn Dan Browns pappfigurer. “Det er til og med en albino med”, sa vi og humret mens vi slo boka inn på kassa.
Sånn gikk det til at vi forelsket oss i Bjørn Beltø. Nå (vel, i fjor en gang) er vår alles kjære albinoarkeolog tilbake i sin fjerde bok. Det er i hvert fall det som står på omslaget: “BJØRN BELTØ ER TILBAKE!” med versaler og utropstegn.
Nåh. Jeg er sannelig ikke så sikker.
Har Bjørn Beltø alltid vært så irriterende? Det kan umulig være noe godt tegn for en bok når leseren får lyst til å rope til hovedpersonen “SE NÅ TIL Å HOLD KJEFT MED DET TANKEPJATTET DITT SÅ VI KAN KOMME VIDERE MED HISTORIEN!” med kapiteler og utropstegn.
For det er en historie her et sted. Den er kan hende til og med spennende. Her er gamle skrifter og koder og hemmelige beskjeder, her er Nostradamus og Machiavelli og Julius Cæsar. Her er ikke minst Vatikanet – å, som vi elsker vatikankrim – Da Vinci-koden er allerede nevnt, det samme er Prost Gotvins geometri, og Vatikanet var så kriminelt populært at Dan Browns skrev enda en bok med konspirasjoner herfra (Engler og demoner). Nostradamus’ testamente byr på onde kardinaler og annet grums i fleng for dere som simpelthen ikke får nok av emnet.
Ja, så var det historien da: Et nylig funnet brev som Nostradamus i sin tid skrev skal visstnok vise veien til Paktens Ark. En professor blir kidnappet. Bjørn Beltø blir innblandet, og sammen med den forsvunne professorens kone Angelica kjører han rundt i Italia i bittesmå biler og besøker folk. Noen av dem dør, andre ikke. På veien rekker Bjørn Beltø å tenke liksomfilosofiske tanker om at tiden går, at uendeligheten er, vel, uendelig, og at det er kjipt å være innelåst. Og så tenker han litt på hun pene professor-kona.
Bjørn og Angelicas roadtrip er ispedd noen passasjer om den kidnappede professoren som mest av alt minner denne leseren om den gangen hun forsøkte å lese Organisten. Her er koder som skal dechiffreres, og for at så skal skje, må leseren få en innføring i denne kunsten. Det er plasskrevende og langdrygt, men den nyvunne kodekunnskapen kan for eksempel brukes til å sende klissete Facebook-meldinger til kjæresten uten at resten av verden skjønner hva som står der, så helt bortkastet er det ikke.
Men langdryg er altså stikkordet. Dette er ikke en “kom for sent på jobb fordi jeg lå oppe hele natta og leste”-bok. Det er heller en “nå har jeg faktisk lest fem sider, så nå fortjener jeg å legge meg og sove”-bok.
En bekjent har som prinsipp at en bok ikke er bra om den er for lang. Det du ikke får sagt på 600 sider er ikke verdt å si, mener han. Nostradamus’ testamente er på 598 sider – omtrent 200 sider for mye. Æsj, jeg skulle heller ha lest Sirkelens ende to ganger til.
Nb! Denne omtalen kom til da leseren var drøyt halvveis. Det kan man jo si er en smule urettferdig mot boka. Den kan jo i teorien ta seg enormt opp på slutten. Hvis så skjer, skal jeg selvfølgelig moderere anmeldelsen når hele boka er ferdiglest. Når det i så fall blir, er for tidlig å si, men det kan ta sin tid. Men som Bjørn Beltø sier: “Tiden kan gå uendelig langsomt og forrykende fort.”
Det tok meg lang tid å komme gjennom denne boka. Eg syns den blei for lik Lucifers Evangelium, og eg finn Bjørn Beltø ganske irriterande. Berre ein 3'ar frå meg.
Utdjupa litt på bloggen.
Eg hadde lite tru på at eg skulle like denne boka. Kodar, konspirasjonsteoriar og sånt høyrdest ikkje ut som noko for meg. Men eg likte boka - spennande, godt skrive av Egeland!
Ja men jag vet bara inte ....En del folk älskar att höra sin egen röst fast de inte har något att säga. Att läsa detta kändes på det sättet. Eller att det var som att ta i för mycket. Elak? Ja. Men jag ska testa att läsa en annan bok av författaren så kanske jag läser om den här. Eller inte.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Geir Bjerkestrand
Erlend Risvik Paulsen
Synnøve H HoelSitater fra dette verket
Karin Berg siterer Nostradamus' testamente av Tom Egeland (side 521)
17:32, 30. mai 2012 2 har det som favoritt.
Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder.
Marianne_ siterer Nostradamus' testamente av Tom Egeland (side 21)
16:52, 3. mai 2012 2 har det som favoritt.
Fremtiden er en anelse. Kanskje et løfte. Et håp. Noen ganger en trussel. Eller en frykt. Det er aldri godt å vite.
Berit R siterer Nostradamus' testamente av Tom Egeland (side 216)
18:55, 8. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Historien er full av sånne som meg. Som ikke riktig passer inn. I middelalderen ble vi brent på bålet. I våre dager får vi blå piller som vi svelger med vann og selvforakt.
Anne Øverkil siterer Nostradamus' testamente av Tom Egeland (side 89)
18:15, 14. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Hva er tid? Jeg blir ør av å tenke på det. Tid er en humle som flyr gjennom historien. Tid er en flue som stanger mot kjøkkenvinduet. Tid er et barn som fødes, en olding som dør.
Karin Berg siterer Nostradamus' testamente av Tom Egeland (side 153)
17:49, 28. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Vekten av hans anselige boksamling må alene ha presset bygården en halv meter ned i grunnen,
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Leste og uleste bøker i bokhylla
Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
