2020
Omtale fra forlaget
Hva hører vi når vi lytter til byens lyder? Hvilke spor etterlater den i oss? Hvem er det i andre enden når det ringer? Sentralt i Byens spor står Maj Kristoffersen, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene hun lever i: Men like mye menneskene hun deler byen med, først og fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnene i Røde Kors som utgjorde Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna er blitt voksne og tidene forandrer seg. Håp og drømmer får brynt seg på en verden som ikke lenger går på skinner. Voksesmertene preger dem alle når nye dører åpner seg og de gamle lukker seg. Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden – og hvem vi vil være? Medrivende, storslått og tankevekkende tredje bind i romanserien Byens spor.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788202588762
EAN 9788202588762
Serie Byens spor (3)
Omtalt tid 1970-1979 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 542
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.
En soleklar 6-er!
Min favorittforfatter! Jeg mister tid og sted, jeg er blank i øya da jeg leser. Jeg håper inderlig at dette ikke er hans siste verk, men hvis det er det, er det en verdig og mektig avslutning.
Hvis du skal begynne å lese bøkene til LSC, så ikke begynn med trilogien «Byens spor». Du får så mye mer ut av denne siste boka om du har lest det andre først. Spesielt «Beatles».
Var nok mer begeistret for de to første, men for all del - mannen kan skrive og dette er høy kvalitet.
Endelig har jeg lest siste Byens spor, og muligens forfatterens siste punktum. Jeg er ikke sikkert på hva jeg mener om skyggehistorien, den skjøv til tider historien om Jesper, Stine, Maj og alle de andre til side. Men på et eller annet vis passet det godt sammen og en ting er sikkert, Saabye Christensen er en stor forfatter og god på miljøskildring.
Siste bok i trilogien om Maj, Jesper, og Stine.
Slutten av 60-tallet nå.
Jesper har vært utenlands i 11 år, Stine skal begynne å studere medisin, og Maj prøver å holde ut i jobben, i forholdet til Stine, og med savnet etter Jesper.
Forfatteren har skrevet inn seg selv i denne boken, som han påstår blir hans siste.
Godt driv og interessant om en voksende by og menneskene som bor der.
For en fantastisk avslutning på denne trilogien.
En fiktiv person som bare lever i en bok, kan bli like tilstedeværende i noens liv som et virkelig menneske.»
Sitatet over fra denne artikkelen: Kan en bok endre livet ditt?
Jeg skal ikke påstå at bøkene til Lars Saabye Christensen har endret livet mitt. Men han skriver slik at personene i bøkene er så til de grader til stede i livet mitt under lesingen og etterpå. Det var de også i den siste romanen Skyggeboken i trilogien Byens spor.
I Skyggeboken følger vi Maj, Stine og Jesper og naboer og bekjente videre. I tillegg har forfatteren flettet eget liv inn i romanen. Nesten umerkelig vandrer han mellom fiksjon og eget liv. Det mellommenneskelige, tids- og miljøskildringene; det er få forfattere som jeg synes skriver så godt om de nære ting som Lars Saabye Christensen. Høsten er kommet inn i livet til forfatteren og sykdom preger livet hans, og tvinger han til å reflektere over mye. Tankevekkende å lese. Jeg er glad han avsluttet romanen slik han gjorde. Nå kan jeg legge historien fra meg uten at det er for trist å forlate personene. Så har du ikke lest trilogien, er den å anbefale.
Siste boka i trilogien - eller kanskje ikke? Forfatterens sluttord blir tvetydige for meg: "Og jeg slukker lyset og forlater arbeidsrommet hvor det siste arbeidet er gjort for første gang." Hva mener han med det? Flere andre steder i boka hintes det om at dette kan være forfatterens "svanesang". I det hele tatt skriver han seg sjøl inn i handlingen på en måte som forstyrrer meg i lesinga. Det hele er elegant gjort, med "sømløse" overganger fra sine egne (ofte langdryge) bemerkninger og tilbake til handlingen, men jeg forstyrres av det likevel.
At Saabye Christensen ser tilbake på forfatterskapet sitt og vever tidligere hovedpersoner inn i handlingen, er fikst og kreativt. At han vever så mye av seg sjøl og sitt inn i skrivinga, synes jeg blir et fremmedelement.
Likevel: Fortellingen om Maj, Margrete, Jostein, og ikke minst Jesper og Stine og deres skjebne, berørte meg i så stor grad at jeg ikke nøler med å gi terningkast 5.
Ikke den beste boka i trilogien. Jeg likte bedre de to første bøkene som fortalte en historie om unike mennesker på 50 og 60 tallet. I denne boka blander forfatteren seg for mye inn. Tanken er sikkert at den skal gi romanen en ny dimensjon. For meg blir det mest forstyrrende og jeg finner meg sjøl i å glede meg til forfatteren igjen trer til side og jeg får møte Stine, Jesper, Maj og Jostein og de andre igjen!
Forfatterskapet er det likevel ingen tvil om: en av de aller beste norske i vår tid!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvorfor er det ingen som klipper livet? Hvorfor kan vi ikke sette oss ned en gang i året, se gjennom opptakene og klippe bort det smertefulle, det pinlige, alle de dårlige scenene? Svaret er enkelt: Fordi livet ikke blir vist om igjen.
Hun må rekke alt hun skal legge bak seg
Når det omsider er fastslått at det var terror, kalles handlingen meningsløs. Statsministere, kanslere, ledere, imamer, presidenter og prester sier på rekke og rad at det var meningsløst . Men terror er ikke det. Terror er mettet av mening, og når det ikke er plass til mer mening må man ty til vold. Det er ulykker som er meningsløse, for det var ikke meningen . Terror er meningen. Meningen er å gjøre skade. Det er meningen :mest mulig skade. Det er målrettet. Det er ikke tilfeldig. Skaden skal påføres de andre . Terror er apartheidens vold. Det er terroristens omvendte logikk, psykopatens poesi, at offeret har skylden. Skylden er at offeret er *den andre *
Hvorfor har ikke Stine bestemt seg ennå, hun som kan velge på øverste hylle? Når man kan velge på øverste hylle har man ikke noe valg. Man velger der.
Er religion bare den høyeste form for angst forkledd som fromhet?
Hun er bare blant menneskene som er innstilt på å komme for sent, enten det er kino, teater, selskaper eller bisettelser. Det er ikke vondt ment. Det er bare en klokke som går feil i dem
De har har til takke, brent inne med mye og sluppet lite løs, men når det først glapp, ga det også gjenlyd. Ellers klager de aldri, bare når de er sammen, for lykken har de lagt bak seg, den kommer kun som blaff, en forbigående tilstand
Hastverket minner deg om det du ikke rekker
Det er noe spesielt med Karl Johan i september, i septembers åpning, når alt står og vipper mellom sommer og høst, som en huske, og selv om man vet at høsten vinner overlegent til slutt, tviholder man likevel på gløden fra svabergene, helt til man en dag, uten forvarsel, begynner å fryse, og ser at Pernille for lengst har stengt og løvet ligger i gule dynger øverst i Slottsparken, sommerens gule fonner på høstens plener.
Jeg pleide å sitte på det lave gjerdet utenfor Gabels gate 19, og skrive bilnumre i en gul, linjert notisbok
Max, Mischa & Tetoffensiven er blitt kåret til Tiårets roman av leserne av BOK365 og juryen:
Her legger jeg med en liste av noen av mine favorittbøker gjennom tidene, noen har jeg lest om igjen og noen ikke. :)
Har du noen anbefalinger? Del disse gjerne med meg. :)