Jeg nekter

av (forfatter).

Oktober 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.81 (329 terningkast.)

917 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Steinar Hansens eksemplar av Jeg nekter

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788249510566

EAN 9788249510566

Omtalt tid 1970-1979 1960-1969 2000-2009

Omtalt sted Østlandet

Språk Bokmål

Sider 294

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 2012

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

69 156 80 21 3 0

Bokomtaler

Har nett lese ferdig Per Petterson si siste bok - "Jeg nekter". Eg las boka straks etter at eg var ferdig med Bror Hagemann sin roman "De fordømte", som på sett og vis er i same sjanger, og det vart difor til at eg automatisk samanlikna dei to bøkene. Det var sjølvsagt ikkje rett å gjera det, men det var no slik eg likevel gjorde det. Der Bror Hagemann si bok er konsist og stramt regissert, kan "Jeg nekter" til tider verka litt vel ordrik og omstendeleg. Dessutan vil ein alltid halda Per Petterson sine bøker opp mot "Ut og stjele hester" - og det er sjølvsagt heller ikkje rett.

Når alt dette er sagt, så er dette etter mi meining ei bra bok. Veldig bra. Sjølv om det var saker og ting der eg ikkje vart heilt klok på. "Jeg nekter" handlar om dei to kompisane Jim og Tommy, som veks opp på den vesle staden Mørk på 60-talet, ein gudsforlatt bygd utanfor Lillestrøm ein plass. Me følgjer dei i eit døgn i 2006, frå ein tidleg morgon til morgonen etter, kvar for seg - bortsett frå eit kort møte i byrjinga av boka. I ei rekkje tilbakeblikk, skrivne i både første og tredje person - og på same vis med andre personar i forteljinga - får me etter kvart rulla opp ein vond barndom og ungdom først og fremst for Tommy, som endar opp som eit kasus for barnevernet til slutt, med ein brutal far og ei mor som har stukke sin veg, men heller ikkje Jim har det så lett. Tommy har alle odds mot seg - likevel er det han som har gjort karriere som vaksen, medan Jim strir med seg sjølv og til slutt bestemmer seg for å gjera slutt på alt saman.

Måten denne historia blir fortald på, med ei rekkje stemmer i eg-form, og stundom i tredjeperson, stundom som tilbakeblikk og stundom i notid, verka litt forvirrande i byrjinga, men etter kvart såg eg at det knapt kunne gjerast på nokon annan måte. Ein fantastisk flott måte å komponera ei bok på! Det må ha kosta Per Petterson ganske mykje tenkearbeid.

Eg likar stemninga og miljøet i Per Petterson sine bøker. Det er ein stillferdig kvardag som blir skildra, jamne kvardagsmenneske, men like fullt ligg dramatikken bakom heile tida. Boka er ganske omfangsrik, det er sikkert ein masse episodar og avsnitt som kunne vore kutta heilt ut og gjort komposisjonen strammare. Men også dette må ha vore eit medvite val frå forlaget og forfattaren si side.

Delar av forteljinga er så stillferdig at eg kanskje ikkje fekk med meg alt. Kva skjedde med dei to gutane på vatnet, då dei trudde at isen ville bresta? Var det då Jim fekk ein brest i forholdet til Tommy? Kvifor prøvde Jim å ta livet av seg - og kvifor avviser han Tommy etterpå? Kva er det han forlanger for at venskapet skal bli bra igjen?

Boka endar dessutan med eit spørsmål. Når Jim fram til brua og hengjer seg, eller møter han Tommy og alt blir bra mellom dei? Kanskje det er berre eg som tolkar det slik - men for meg, i det minste, var det ein fin slutt på boka.

Kort sagt - god bok for både gamle og nye Petterson-fans!

Godt sagt! (21) Varsle Svar

Dette er den beste boka Per Petterson har skrevet til dags dato. Han kommer langt inn i sjelen på hver av personene i boka, som hver for seg er så troverdige i hver sin skjebne. Gleder meg til å høre hva andre lesere synes.

Godt sagt! (17) Varsle Svar

En av høstens beste bøker!

I årenes løp (fra 1987) har Per Petterson (f. 1952) utgitt ni bøker, herunder en novellesamling og en essaysamling. Selv har jeg så langt bare rukket å lese fem av Pettersons romaner, og to av dem - "I kjølvannet" og "Jeg forbanner tidens elv" - er omtalt på min blogg. Jeg hører ikke med blant dem som var helt fra meg av ovasjoner over "Ut og stjæle hester" (men har lenge tenkt at jeg kanskje burde lese den på nytt for å gi den en ny sjanse), og generelt kan jeg vel si at jeg har likt forfatterens nyere bøker bedre enn de tidligere bøkene hans.

Etter å ha lest den ene fantastiske kritikken etter den andre av "Jeg nekter", som imidlertid også inneholder en og annen kritisk røst), har jeg vært veldig spent på denne boka. Og jeg kan allerede nå røpe at jeg likte den svært godt og rangerer den som den beste av Pettersons bøker så langt (med den begrensning som ligger i at jeg ikke har lest alle hans bøker enda). Ja, jeg vil endog karakterisere den som en av høstens beste bokutgivelser!

I "Jeg nekter" slipper flere fortellerstemmer til. Først og fremst møter vi Jim og Tommy - senere også Tommys søster Siri og fru Berggren (Tommy og Siris mor). Både Jim, Tommy og Siri veksler om å være bokas jeg-personer, mens historiene senere i boka også fortelles i tredjeperson entall. Vi treffer dem i ulike faser av livene deres - i nåtid (2006) og helt tilbake i 1962. Kapitlene er tydelig merket med tidspunkt og hvilken persons historie vi får høre, slik at man aldri er i tvil om hvor man er i historien. Dette er viktig, fordi man ellers kunne ha blitt noe forvirret pga. vekslingen i tid og perspektiv.

Jim og Tommy var en gang bestekompiser, og under oppveksten var det ingen av dem som ville trodd at deres veier skulle skilles. Men så går det med dem som med så mange andre barndomsvenner. De voksne gjør sine valg, de flytter bare for å nevne én ting, det skjer uforutsette ting, og dermed brytes tette vennskapsbånd.

I bokas åpningsscene har Jim kjørt til hengebrua som forbinder Ulvøya med fastlandet, og der stiller han seg opp for å fiske lenge før det har grydd til dag. Det er kanskje ikke mors beste barn som står der, og selv om det er en viss samhørighet mellom fiskerne som er vant til å treffe hverandre akkurat der, er det først og fremst fisket i seg selv som får dem til å oppsøke stedet. Så kommer en grå Mercedes glidende opp langs brua.

"Det var en grå Mercedes, flunkende ny, og lakken var blank som hud kan være blank noen ganger, i noen situasjoner. Så glei vinduet lydløst ned.

  • Er det ikke Jim, sa han.

Jeg kjente han igjen med en gang. Det var Tommy. Han var tynn i håret, og nesten grå. Men det vannrette arret over venstre øye var fortsatt tydelig, hvitt, sølvlysende. Han hadde på seg en lilla frakk kneppa helt opp i halsen. Den så ikke billig ut. Han var den samme, og samtidig så han ut som Jon Voight i filmen Enemy of the State. Skinnhansker. Blått blikk. Bittelitt ute av fokus.

  • Det er jo det, sa jeg.

  • Fy faen, det må jeg si, hvor lenge er det siden. Femogtjue år. Tredve. Og jeg sa:

  • Omtrent det. Litt mer.

Han smilte. - Vi gikk hver vår vei den gangen, gjorde vi ikke. Han sa det hverken på den eller den måten.

  • Det er sant, sa jeg. Han smilte, han var glad for å se meg, det virka sånn.

  • Og står du her og fisker på brua i den lua, og her kommer jeg i denne bilen. Den kosta ikke lite, det kan jeg godt fortelle deg. Men jeg har råd. Faen, jeg kunne kjøpt to, eller flere, om jeg ville, kontant. Er ikke det merkelig. Han smilte.

  • Hva da.

  • At ting kan bli sånn. Omvendt.

Omvendt, tenkte jeg. Var det sånn det var. Men han sa det ikke for å dukke meg. Det ville han aldri ha gjort, ikke hvis han var som han var da vi var unge. Han syntes bare det var merkelig." (side 16)

Og dermed er vi tilbake i fortiden - den gang Tommy, Siri og deres tvillingsøstre levde sammen med en inkompetent far som slo, og hvis mor hadde stukket av uten at noen visste hvor. Og vi får høre om barnevernet som griper inn og omplasserer ungene, slik at søskenbåndene rives bort en gang for alle. Uten vennskapet med Jim, som kom fra en bedrestilt familie, hadde Tommy antakelig aldri kommet ut av denne fasen av sitt liv med beina sånn noenlunde trygt plassert under seg. Det er en sår og traumatisk barndom vi blir vitne til. Og mens Tommy sliter med å finne et slags fotfeste, havner Jim på psykiatrisk etter et selvmordsforsøk. Rollene er snudd, og det er kanskje dette som har gjort at de har kommet så ulikt ut etter livets mange irrganger? Dvs. hvor mye er rollene egentlig snudd når det kommer til stykket? Hvem er mest fornøyd med livet sitt tross alt? Jim som kanskje ikke er rik på gods og gull, men som kan tillate seg å dra ut midt på natta og fiske, fordi han har lyst? Eller Tommy, som kan få alt han peker på, men som likevel ikke finner noen glede i noe som helst ... ?

Jeg ønsker ikke å røpe mer av handlingen boka, som er fantastisk skrevet og som pirker borti mye av det som skjer i et menneskes liv når man bærer på store og ubearbeidede traumer fra fortiden. Språket er så fininnstilt, så presist og samtidig enkelt - et fortellergrep som nok er nødvendig når man skal fortelle om dypt tragiske forhold uten risiko for at "det tipper over" i det sentimentale - og jeg kunne faktisk kjenne hovedpersonenes følelser i kroppen. For å bruke en forslitt klisjé om en bok som er kjemisk fri for klisjéer: det gjorde til tider vondt å lese denne boka. Særlig de kapitlene som omhandlet en omsorgssvikt på det groveste av dysfunksjonelle foreldre ... Her blir det terningkast fem og en halv. Når det ikke blir en seks´er er det fordi jeg på slutten savnet noe - noe som kunne ha landet historien(e) noe mer. Jeg kjente rett og slett en frustrasjon rundt ikke å få vite mer om hvordan det gikk med Tommy og Jim - og fordi forfatteren ikke har signalisert at det vil komme en oppfølger, kjentes dette som en mangel ved boka. Mens andre nok vil tenke motsatt - at det forhold at boka slutter helt åpent, nettopp er dens styrke ... kanskje fordi dette får leseren til å tenke sjæl ... Jeg forventer uansett et prisdryss på denne romanen! Og omsider har jeg kommet til den erkjennelsen mange "Ut og stjæle hester"-entusiaster har forsøkt å overbevise meg om: at Per Petterson stiller i en helt egen klasse blant de norske skjønnlitterære samtidsforfatterne i dag!

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Sist gang Petterson ga ut roman ble han tildelt både Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Høstens roman har så lang innbragt Bokhandlerprisen og strålende anmeldelser. Jeg føyer meg inn i rekken av begeistra lesere. Dette er et av høydepunktene fra bokhøsten 2012.

Romanen handler om barndomsvennene Jim og Tommy som møtes helt tilfeldig en natt i september 2006. De har ikke sett hverandre på 35 år. Denne natten opplever de begge å bli innhentet av fortiden. Begge møter sin far etter mange års fravær, for deretter et kort øyeblikk å møte hverandre. Vi følger Jim og Tommy den påfølgende dagen og gradvis avdekkes deres historie.

Romanen er delt opp i mange deler. Fortellerteknisk får vi høre de samme historiene fra flere synsvinkler. Gjennom dette grepet lar Petterson oss ta del i de ulike følelsene og tankene som utløses hos personene. Vi får servert fragmenter av historien som etterhvert kan settes sammen til et slags bilde. Det er godt språklig, nøkternt og underfortalt. Anbefales!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Jeg sitter igjen med et stort spørsmål, kanskje flere spørsmål, etter å akkurat blitt ferdig med boka. Jeg liker ikke slike åpne slutter.
Bortsett fra det er velskrevet, i en særegen stil, nøkternt språk. Historien drives fremover fordi jeg vil ha svar på spørsmål om gutten, om far og mor, hva skjedde, hvor er de? Dette får vi svar på etterhvert, men hva angår Jim og Tommy selv til slutt, får vi altså ikke vite..
Dette var ikke en bok som tok meg med storm. Det har heller ikke Pettersons andre bøker gjort, men jeg likte nok "Ut å stjæle hester bedre".

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Femordsomtale: Stillferdig forteljing om brotne band

Treavsnittsomtale:
Boka handlar om barndomsvenane Jim og Tommy, og den vekslar mellom å fortelje om ein dag i 2006 der dei møtest for første gang på 35 år, og å nøste opp i historia om oppveksten deira. Dei vaks opp i ei lita grend på Romerike, Jim aleine med ei superkristen mor frå Sørlandet og Tommy med 3 søsken og ein valdeleg far. Jim og Tommy vekslar på å fortelje historia i første person. Tommy sin søster Siri fortel også litt. Der er også sekvenser der forfattaren fortel om Jim og Tommy i 3. person.

Miljøskildringane i boka er framifrå, spesielt frå bygdenorge anno 1960-1970. Det var lett å leve seg inn i denne delen av handlinga. Petterson har ein eigen estetikk når han skildrar kvardagslege ting. Det er noko ordentleg over alt som blir gjort, anten det er snømåking, fisking, oppvask eller grøftegraving. Ein sit nesten og skjemmest av at ein ikkje har hengt jakka ordentleg på plass i gangen når ein les enkelte av desse sekvensane.

Så kva handlar egentlig boka om? Ganske mykje om einsemd, ein del om sosiale tilhøve, litt om psykisk helse, men mest av alt om banda som knyter menneska saman, og korleis dei brytast. Om at banda som knytest under ein oppvekst er så sterke at dei merkast djupt inn i sjela sjølv etter eit brot for 35 år sidan, og at familiebanda som egentlig burde vere dei sterkaste av alle ikkje alltid er noko å samle på.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jim og Tommy treffest tilfeldig i 2006. Det er om lag 30 år sidan dei såg kvarandre sist. I barndommen var dei bestevenner, og var svært nære den gongen. Med møtet kjem minnene om tida då dei var barn og ungdommar, om kva som gjorde at dei sto kvarandre så nær, og kva som gjorde at dei kom bort frå kvarandre. Forteljinga skiftar stadig perspektiv, snart er det hjå Jim, snart er det hjå Tommy. Også Tommy si søster Siri får ei stemme. Kva tid som vert skildra, skiftar også; både fortid og notid vert skildra. Petterson skriv som vanleg svært godt, og her får vi ei sterk historie, som ein ønsker skulle halde fram. Denne vil passe godt i ein lesesirkel, for kva skjer eigentleg der boka endar?

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Suverent god bok, som jeg må lese om igjen. Alvorlig tema som er i fokus. God oppbygging, med spennende vendinger når flere fortellerstemmer blir introdusert. Interessant å få de samme opplevelsene fra flere sider. Jeg likte også slutten som ikke er for oppklarende.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg nektet å legge den fra meg. Litt billig start på omtalen, men like fullt sant. Leste på vei til og fra jobb, på bussholdeplassen osv. Likte dette vennskapet mellom Tommy og Jim. Likte at de byttet plass i livet i det ytre, mens de i det indre egentlig bare ble likere hverandre. Enormt sterk beskrivelse av Tommy's oppgjør med faren. Og så fikk jeg en assossiasjon til "Tusen strålende soler" da skoesken dukket opp på slutten der. Boka satte i gang en rekke tanker og det liker jeg. Ble nysgjerrig på hva jeg finner ved å lese den på nytt. Setter den pent inn i hylla nå. Gleder meg til et fremtidig gjensyn.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hverdagslige skjebner blir fabelaktig litteratur. Språket flyter som Amazonas, målrettet men på samme tid vilt og uanstrengt. En av de beste bøkene i 2012.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Mora mi sier det ikke er farlig å hoppe ut og sveve, du kan hoppe fra en skyskraper om du vil, og det er ikke farlig. Det er når du lander at du har et problem.

Godt sagt! (35) Varsle Svar

Men hvis hun har gitt deg hele sitt liv, hvordan kan det være da, at hun er alt, og du ingenting.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Et ansikt ser annerledes ut i virkeligheten enn når du ligger aleine i senga hjemme og prøver å hente det fram for ditt indre øye.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Faen òg, sa betjenten og han stønna, han hadde et tungt hjerte og tok det med seg overalt

Godt sagt! (13) Varsle Svar

Trur du det er sant det med tannhjulet og samvittigheten.
Hva da.
Jo det at samvittigheten er som et tannhjul eller til og med som ei sirkelsag som snurrer rundt med skarpe tenner i sjela og gjør vondt som faen og blodet spruter når du gjør noe som er skikkelig ille, men så gjør du bare mer og mer og tenna blir slipt ned og og sjela får træl og så merker den ingenting når hjulet går rundt og da har du blitt sånn.
Blitt sånn hva da.
En sånn som gjør jævlige ting og ikke merker det engang.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Foran hvert lille hus holdt en mann det gående med bøyd rygg og heiv snøen opp i taktfaste stønn, som stod det noen der og slo han rytmisk i magen med noe hardt. Til slutt vippa bare den blå lua over kanten og ned igjen, og for hvert hiv han tok, kom snøen sjøsprøytaktig susende, og noen ganger fikk du et glimt av det rødpusta ansiktet og de selbumønstra vottene som holdt rundt skuffa...

Godt sagt! (6) Varsle Svar

...vafler og trygghet var to sider av samme sak...

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Og dagen skulle komme med et blendende lys fra himmelen. Og skyene skulle trekkes til side av mektige hender i ei diger revne, og så kom den dagen bare rett ut av det blå og åpna seg til alle sider. Alt falt på plass.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Noen ganger er det ikke mulig å huske nøyaktig hva som skjedde i en viss periode av livet, hva du gjorde eller sa den gangen, hvem du sa det til, å huske hverdagene, skoledagene, bursdagene, de som inviterte og hvor mange år de bar med seg, men du husker hvilke farger de dagene hadde, og håndflatene dine husker det mjuke, det glatte og det ru, husker alle overflater, husker stein og tre, husker vann, og du husker et plagg, at det plagget var viktig, men ikke hvorfor det var viktig, og du kan plutselig huske et telefonnummer, men du husker ikke hvem du ringte til, 25 00 45, hvem kan det ha vært, og en setning kommer, men du kan ikke huske om det var han eller du som sa den, men det spilte ingen rolle, det kan hende den ble sagt i kor. Men du kan huske hva slags vær det var, og himmelen over, alle himlene, og alle dagene hadde samme fortegn, det var pluss, pluss, pluss, og de kom imot deg og dro forbi i sakte film, og plagget var en kjole, og du svingte deg på en fot i kjolen og løfta den ene hånda og så på den, og det var ei ny hånd, det var di hånd, men du hadde ikke sett den før, og du lo og sa: Jeg har fått ei ny hånd, se hånda mi, Jim, den vinker, den skal aldri hjem igjen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg kjente i ansiktet at jeg fortsatt smilte, og da sluttet jeg med det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.


Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

En liste over bøker jeg ønsker å lese dette året...


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bøker kultursirkelen har lest.
Vi velger bøker etter anmeldelser og anbefalinger. Og leser noen klassikere inn i mellom.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det har vært og vil bli en del nordiske forfattere i år fordi jeg skal studere nordisk litteraturvitenskap til høsten. Jeg koser meg!


Godt sagt! (2) Varsle Svar

huskeliste, for min egen del :)


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her følger en oversikt over bøker jeg har lest i 2012.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Her er bøkene jeg har lest hittil i 2013


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Listen oppdateres fortløpende.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet" av Eivind Hofstad Evjemo
  • "Sluk - roman" av Lars Saabye Christensen
  • "De fem årstidene - roman" av Gaute Heivoll
  • "Da duene forsvant" av Sofi Oksanen
  • "I kjølvannet - roman" av Per Petterson
  • "Anger - roman" av Roy Jacobsen
  • "Svenske gummistøvler" av Henning Mankell
  • "Natten drømmer om dagen - roman" av Ingvar Ambjørnsen
  • "Der fire veier møtes" av Tommi Kinnunen
  • "Ned til elva" av Leif Enger
  • "Begynnelser - roman" av Carl Frode Tiller
  • "Hauk og due" av Henrik H. Langeland
Alle bokanbefalinger for dette verket