2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
For over 100 000 år siden fantes det seks ulike menneskearter på jorden. I dag finnes det kun en. Oss. Homo sapiens. Hvorfor ble nettopp vår art så fremgangsrik og dominant? Hvordan har det seg at vi skapte byer og kongeriker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner og menneskerettigheter? Hvorfor setter vi vår lit til penger, bøker og lover? Hvordan ble vi så kuet av byråkrati, forbruk og jakten på lykke? Sapiens er en fantastisk spennende, tankevekkende og engasjerende bok om menneskehetens historie, og er på kort tid blitt en internasjonal bestselger. Med imponerende letthet manøvrerer Yuval Noah Harari mellom ulike forskningsområder og perspektiver når han tar oss med fra homo sapiens' første skritt på jorden og frem til i dag.
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788280876850
EAN 9788280876850
Serie Patterns of life
Språk Bokmål
Sider 440
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En utrolig lettlest bok som gir mening om et omfattende tema. Ga meg stor innsikt i historien om menneskeheten. De framtidsutsikter forfatteren avslutter boken med gir grunn til ettertanke. Uten tvil en sekser, blant de aller beste bøker jeg har lest i år.
Sapiens. Yuval Noah Harari
Du verden!
For ei bok. Ei historiebok som tar for seg hele historien fra a til å. Den begynner med begynnelsen, nå er jeg dårlig på årstall så husker ikke når den var, så fortsetter den fram til vår tid, og har også noe fabulering om framtida. Den tar for seg menneskelig evolusjon, om hvordan våre avtrykk på jorda har ramma andre arter og hvorfor vi ble de sterkeste. Boka tar også for seg mye om politikk og økonomis utvikling, overtramp og undring.
Veldig flott historiebok. Noen passasjer ble litt kjedelig fordi han var for grundig, men den følelsen vil nok variere fra person til person ut fra hva man kan om området/fagfeltet fra før, så det var helt greit - det er jo bare å skumlese de ev pasasjene. Hvis man ikke er så opptatt av det som skjedde i de riktige gamle dagene. Altså lenge før vår tidsregning, går det fint an å hoppe inn i boka litt ut i.
Populærvitskap er artig, og det å kunne formidle forskningsresultat til ålmenta på ein lettfatteleg og fengande måte er ein kunst. Eg vil tru at enkelte fagfelt er lettare enn andre å formidle, og historie høyrest for meg ut som eit av dei mindre krevande. Det spørs sjølvsagt også på kvar ein legg lista. Harari legg lista høgt, han vil nemlig skrive om heile menneskehistoria. Og han passerer lista med god margin for dette er både lettlest og stort sett overtydande. Og i og med at boka har blitt ein bestselgar, så kan ein kanskje seie at dette er populærvitskap i dobbel tyding.
Det er dei store trekka i historia som penslast ut her, og med fokus på ulike steg i utviklinga av menneskesamfunnet fram til våre dagar samt nokre betraktningar om framtida. Harari er forskar, og på forskarvis undersøker han ulike hypoteser ut frå tilgjengelege data og han er nøye med å belegge drøftingane sine med referanser. Men han fabulerer også ein del undervegs, og det er ein kanskje nøydd til for å skrive ei såpass underhaldande bok.
Sjølv hadde eg forskarbrillene på då eg las, og tykte dermed at boka hadde stått seg betre på litt strengare sjølvjustis når det gjeld å la sine eigne funderingar og meiningar skine igjennom. Men for all del, det er ei knallgod og underhaldande bok, tankevekkande til tusen. Eg vingla mellom terningkast 4 og 5, og var kanskje litt streng når eg landa på 4. Med andre briller på hadde nok terningkastet blitt høgare. Og dersom formidlingsevne skulle vere einaste kriterium så hadde det blitt ein 6’ar.
Denne provoserende og engasjerende framstillingen av menneskets utvikling bygger på nyere forskning om vår fjerne fortid før homo sapiens ble jordbrukere og bymennesker. Men boka farges i høy grad av forfatternes egne vurderinger. Han reiser spørsmål om ikke vår felles historie utgjør vel så mange tilbakeskritt som steg framover. For Harari synes steinalderen å være et absolutt høydepunkt. Han har et syn på religion og beslektede områder, som menneskerettigheter og jus, som nok vil overraske noen lesere. I det hele tatt har Harari såpass mange sterke oppfatninger, at det er en lettelse når han i enkelte tilfeller skriver at han ikke vet svaret på sentrale historiske spørsmål..
Undertittelen forteller i grunnen alt: «en innføring i menneskehetens historie».
Forfatteren tar oss med til den spede begynnelse da det fantes 6 forskjellige menneskearter. Nå er det kun oss igjen - homo sapiens. Hvorfor har vi klart oss så bra i forhold til de andre artene?
Tankevekkende og engasjerende om forvandlingen fra ubetydelige aper til verdens «herskere».
Meget interessant, selv om noen deler er litt «tørre».
Sakprosa på sitt beste! Har nå lest denne boka for andre gang. Den er like imponerende og interessant som første gangen.
Er du interessert i menneskets historie (og litt om hva som kan skje i fremtiden), så MÅ du få med deg denne boka.
Ridley Scott(!) og Asif Kapadia har sikret seg filmrettighetene til boka.
Bastant i sine teorier, noe som gjør at man må ta mye av det Harari påstår med en klype salt. Allikevel er det en bragd å gjøre så mye historie interessant og forståelig. I tillegg er boken strålende lest!
Dette er en av de beste, mest informative, mest morsomme og mest skremmende bøkene jeg noensinne har lest. Denne mannen fortjener stående ovasjoner for virkelig å fortelle nøyaktig hva vi er - og hva vi IKKE er.
Fantastisk bok. Masse nyttig info. Anbefaler på det sterkeste
Passer ikke for en som har studert historie, ble rett og slett for kjedelig pga intet nytt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er relativt lett å si seg enig i at det bare er homo sapiens som kan snakke om ting som egentlig ikke eksisterer, og tro på seks umulige ting før frokost. Du ville aldri klare å overtale en ape til å gi deg en banan ved å love ham uendelige mange bananer i apehimmelen etter at han er død.
Den moderne kapitalistøkonomien må øke produksjonen hele tiden hvis den skal overleve, på samme måte som en hai må holde seg i bevegelse for ikke å bli kvalt.
Inntil ganske sent i moderne tid var over 90 prosent av menneskeheten bønder som sto opp hver morgen for å dyrke jorden i sitt ansikts sved. Det de produserte ekstra, livnærte den lille minoriteten av eliter -konger, representanter for myndighetene, soldater, prester, kunstnere og tenkere- de som fyller historiebøkene. Historie er noe ganske få har holdt på med mens alle andre har pløyd åkre og båret vannbøtter.
Det som får Sumer, faraoenes Egypt, det gamle Kina og Inkariket til å skille seg ut, er at disse kulturene utviklet gode teknikker for arkivering, katalogsiering og gjenhenting av skriftlig informasjon. De investerte også i skoler for skrivere, funksjonærer, bibliotekarer og regnskapsførere.
homo sapiens utryddet omtrent halvparten av planetens store dyr lenge før menneskene oppfant hjulet, skrift eller jernredskaper.
Tidligere tok det mye tid å skrive et brev, merke konvolutten med en adresse, sette på frimerke - og gå til postkassen med det. Det tok dager, uker eller kanskje til og med måneder å få et svar. Nå for tiden kan jeg skrive en e-postmelding i all hast, sende den halve verden rundt og (hvis personen jeg skriver til er på nett), få svar et minutt senere. Jeg har spart mye bry og tid, men lever jeg et mer avslappet liv ?
Folk ville kanskje vært mindre nonchalante med hensyn til den tredje bølgen som de selv er del av, hvis de hadde vært klar over den første og andre bølgen. Hvis vi hadde visst hvor mange arter vi allerede har utslettet, ville vi muligens vært mer motiverte for å beskytte dem som har overlevd så langt.
Vi er så fornøyde med vår høye intelligens at vi tenker " jo mer, desto bedre", med hensyn til hjernekraft. Men om så hadde vært tilfelle, ville også kattefamilien produsert katter som kunne regne, og grisene ville forlengst ha lansert sitt eget romprogram.
Diogenes, den greske filosofen som dannet kynikerskolen, levde i en tønne. Da Aleksander den store besøkte Diogenes en dag da han slappet av i solen, og spurte om det var noe han kunne gjøre for ham, svarte kynikeren den allmektige herskeren: "Ja, det er noe du kan gjøre for meg. Flytt deg litt. Du skygger for solen."
Selv i dag består den absolutt største delen av menneskelig kommunikasjon - i form av E-post, telefonsamtaler eller avisspalter, for eksempel - av sladder. Det faller oss så naturlig at det kan virke som om språket vårt utviklet seg nettopp på grunn av det. Tror du at historieprofessorer som spiser lunsj sammen, skravler om bakgrunnen for første verdenskrig, eller at atomfysikere bruker kaffepausene på vitenskapelige konferanser til å snakke om atomfysikk ?. Av og til. Men som oftest snakker de om professoren som avslørte sin utro ektemann, om krangelen mellom fakkultetslederen og dekanen, eller om ryktene om at en kollega har brukt forskningsmidlene til å kjøpe en Lexus.
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.