Linda Sara
Den afrikanske farm
av Karen Blixen (forfatter) og Alf Harbitz (gjendikter).
Gyldendal 2000 Heftet
Kjøp boken hos
Linda Saras eksemplar av Den afrikanske farm
Lesetilstand
Har lest denneHylle
afrikaLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken handler om forfatterens år på en farm i Kenya. Disse årene så hun som de rikeste i hennes liv. Hun var betatt av dyreverdenen, av kontakten med lokalbefolkningen og hun dyrket forholdet til Denys Finch-Hatton. Boken er filmatisert.
Omtale fra forlaget
Den afrikanske farm er en av de mest fascinerende bøker i nordisk erindringsdiktning. Den kom ut første gang i 1937 og har senere, høyst fortjent, funnet og vunnet lesere over hele den vestlige verden. Årene på farmen i Kenya sto alltid for Karen Blixen som de rikeste i hennes liv. Hun elsket naturen i Afrika, hun var betatt av dyreverdenen der og utviklet en eiendommelig kontakt med den innfødte befolkningen, som hun etter hvert ble leder, lærer, lege og dommer for. Og det var her hun møtte den mannen hun kom til å elske, Denys Finch-Hatton. Den afrikanske farm er en besettende og klok historie om en kvinnes sterke følelser for et kontinent og mannen hun elsker. Boken dannet grunnlaget for Sydney Pollacks suksessfilm Mitt Afrika (1985), med Meryl Streep og Robert Redford i hovedrollene.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788205270305
EAN 9788205270305
Omtalt sted Kenya
Omtalt person Karen Blixen
Språk Bokmål
Sider 315
Utgave 8
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
36 72 32 4 3 0Bokomtaler
Om et levd forfatterliv i Kenyas hjerte
For å få fullt utbytte av denne boka, anbefaler jeg at man som et minimum setter seg inn i hovedtrekkene av forfatterens liv først. Karen Blixen, født Karen Christentze Dinesen, ble født i Danmark i 1885, og døde i 1962. I løpet av sitt liv skrev hun en rekke bøker, noveller, essays, artikler m.m. - i de første årene under psevdonymet Isak Dinesen. Mye av hennes litterære produksjon utkom først etter hennes død. "Den afrikanske farm" utkom i 1937, rundt 16 år etter hennes opphold i Kenya. Det var for øvrig i årene etter 1931, dvs. etter hjemkomsten fra Afrika, at hennes forfattergjerning for alvor tok seg opp.
Karens store kjærlighet var baron Hans von Blixen-Finecke. Ham fikk hun aldri, og dette holdt hun nesten på å ta sin død av. Noen år etter giftet hun seg med hans tvillingbror, baron Bror von Blixen-Finecke, og dette ekteskapet førte henne til Afrika i 1914. Ekteskapet ble svært ulykkelig. Ikke bare smittet ektemannen henne tidlig med syfilis, men dette førte også til at hun forble barnløs resten av sitt liv. De endte med å skille seg i 1925.
Allerede i 1918 traff forfatteren Denys Finch Hatton, som ble hennes nære venn og elsker helt frem til hans død i 1931, da han styrtet med flyet sitt. Dette kombinert med en hel rekke andre forhold, førte til at Karen Blixen ga opp sin kaffeplantasje i Kenya.
"Den afrikanske farm" handler om forfatterens liv på kaffeplantasjen i Kenya (den gangen kalt Britisk Øst-Afrika) i årene fra 1914 til 1931. Med de udødelige ordene "Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong", inviterer hun oss inn i sitt liv, slik hun ønsket å formidle det den gangen. Og det er et rent eventyr vi inviteres inn i! Dessuten inneholder boka stor fortellerkunst i en helt egen klasse! Rent historisk er den meget interessant og lærerik! I tillegg til naturskildringer og skildringer av de ulike folkeslagene Blixen kom i befatning med under sitt opphold i Afrika, fant jeg det også spennende å lese om utfordringene hun hadde i forbindelse med kaffedyrkingen.
"Vi dyrket kaffe på farmen min. I virkeligheten lå den noe for høyt for kaffe, og det var ikke lett å holde det gående fra år til år. Vi var aldri rike på farmen. Men en kaffeplantasje er noe som får fast tak i dem som gir seg av med den, og den slipper dem ikke siden. Det er alltid meget en skal ha gjort på plantasjen, ja som oftest er en litt for sent ute med det." (side 8)
Under sitt opphold på kaffefarmen i Afrika kom Karen Blixen i kontakt med mange folkeslag, som somaliene, masaiene og kikuyuene. Hennes beskrivelse av afrikanerne, eller negrene som hun konsekvent kaller dem - hvis de da ikke betegnes som "muhammedanerne" (et uttrykk som aldri brukes lenger) , må ses i lys av den tiden dette fant sted. Selv om hun tidvis er nokså kategoriske når hun beskriver hele folkeslag som "late" eller at de er slik og sånn, er det like fullt en dyp og ektefølt kjærlighet til menneskene i Afrika som beskrives i boka. Dette kommer ikke minst frem i forbindelse med hennes avreise fra farmen i 1931. Som gift med Bror Blixen var hun baronesse, og noen av beskrivelsene må nok ses i lys av at hun ikke bare oppfattet seg som en del av (det hvite) herrefolket i landet, men også det forhold at hun var adelig.
Jeg ble svært fascinert av Blixens beskrivelse av somaliene, særlig kvinnene:
"De unge somaliene, deres ektemenn og beilere, er avholdende av naturen, hevet over mat og drikke og personlig velvære, harde og nøysomme som det landet de kommer fra. Kvinner er deres lyst. De har en umettelig attrå etter kvinner, de ser i dem den høyeste verdi livet kan by. Hester, kameler og fe kan også være gode å ha, men de kommer aldri opp mot hustruene. Somalienes kvinner støtter og styrker mennene i begge de forskjellige drag i deres natur. De forakter bløthet hos en mann og har ikke den minste tålmodighet med hans svakhet, og med store personlige offer holder de sin egen pris oppe.
De kan ikke skaffe seg så meget som et par tøfler uten gjennom en mann, de kan ikke engang eie seg selv, men må tilhøre en eller annen mann, en far, en bror eller en ektemann, men de er likevel den høyeste verdi i livet. De mengder av silke, gull, rav og koraller som somalikvinner kunne presse ut av sine menn, var et merkelig fenomen som talte til ære for begge parter. Hver gang de lange, strie handels-safariene var overstått, ble alle strabaser og vågestykker, all list og utholdenhet straks omsatt i kvinnepynt. " (side 148)
Blixens blikk for afrikanernes forhold til tid, beskriver hun helt nydelig:
"De svarte har uvilje mot sterk fart som vi har mot sterk støy, de har i beste fall vondt for å holde den ut. Dessuten står de på en vennskapelig fot med tiden, og maser ikke med å korte den ned eller slå den ihjel, de er tvertimot glade for den, og jo mer de kan få av den, desto gladere er de. Hvis en lar en kikuyu holde hesten for seg mens en selv er inne i et hus, kan en straks se på ansiktet hans at han ønsker en må bli lenge derinne. Han prøver da ikke på å få tiden til å gå, men setter seg ned og lever." (side 199)
En anmeldelse av boka jeg leste nylig i forbindelse med en nyoversettelse av boka, drar paralleller mellom Karen Blixen og Karl Ove Knausgård og deres ulike tilnærminger når de har valgt å skrive om sine liv. I Blixens bok er ektemannen Bror så vidt nevnt, og forholdet til Denys Finch Hatton beskrives utelukkende som platonisk. Alt som må ha betydd svært mye for henne, nevnes altså ikke med et ord. Dersom Blixen hadde levd i dag, er det vel liten tvil om at hun ville ha skrevet sin selvbiografi på en annen måte, men det er like fullt et paradoks at hun ikke berører med et ord noe om sitt ekteskap i det minste. Kanskje er det likevel noe av det ærligste ved hele boka at ektemannen ikke er til stede i noe av det hun beskriver: han betydde ingenting for henne - absolutt ingenting. Når man derimot leser Knausgårds bøker "Min kamp", sitter man igjen med et inntrykk av at intet er for lite til ikke å komme med.
At livet på farmen må ha vært ensomt mange ganger, leser man tykt mellom linjene i Blixens bok, uten at hun noen gang sutrer eller beklager seg. Dette var tross alt i en tid hvor karakterstyrke var en høyt skattet personlig egenskap, og i denne konteksten kan vi også forstå hvor viktig det må ha vært for henne å holde fasaden, og ikke slippe oss lesere alt for tett inn på seg.
Boka er delt inn i flere kapitler med titler som "Kamante og Lullu", "Et vådeskudds historie" osv., og det er i første rekke beskrivelsen av naturen, plantasjen, dyrene og afrikanerne hun kom i befatning med, som er viet størst plass. I kapittelet "Gjester på farmen" får vi høre om ... ja, gjestene på farmen. Store og små hendelser er flettet inn i boka. Den siste tredjedelen har mer preg av sporadiske nedtegnelser, og er beskrivende nok kalt "av en emigrants dagbok". Innimellom dukker Denys Finch Hatton opp på farmen, som han oppfatter som sin base. Og som tidligere nevnt - det er ikke et spor av den romansen som det er velkjent at de hadde, og som på mange måter er hovedtema i Sydney Pollacks film om Karen Blixen - "Mitt Afrika" - fra 1985, med Meryl Streep og Robert Redford i rollene som hhv. Karen og Denys.
Jeg ble voldsomt begeistret for denne boka mens jeg leste den. Blixen skriver så malerisk og med så stor innlevelse at jeg omtrent kunne kjenne luktene og se for meg landskapet. Når hun f.eks. beskriver en av de naturkatastrofene som rammet farmen hennes - en enorm sverm av gresshopper som spiste opp alt, og som, når de satt på trærne, med sin samlede vekt førte til at store trær knakk sammen, så skjønner vi at hun rett og slett måtte skrive dette ned for ettertiden. Som et vitnesbyrd om et fantastisk levd liv i en del av verden som folk hjemme i Danmark ikke hadde den minste anelse om. Og som de hadde store problemer med å tro og forholde seg til ... Dette er en bok som kan leses om og om igjen, og hvor man stadig kan få øye på nye detaljer som tilfører mer til helhetsopplevelsen av den. Her blir det uten tvil toppkarakter - terningkast seks! Og jeg er mer enn klar for å se filmen "Mitt Afrika" om igjen! For ikke å snakke om at jeg snart skal lese Hege Duckerts bok "Mitt grådige hjerte", som inneholder fire kvinneportretter, deriblant ett om Karen Blixen.
Helt avslutningsvis - og som tidligere nevnt - er det nylig kommet ut en ny oversettelse av denne boka. Det er forfatteren Trude Marstein som har oversatt den fra engelsk. Selv valgte jeg imidlertid å lese den opprinnelige oversettelsen, som nok er noe mer gammelmodig i stilen. For meg fungerte imidlertid dette veldig godt, fordi dette fikk meg i den rette stemningen.
Her er for øvrig en link til min omtale av filmen "Mitt Afrika" / "Out of Africa" .
Den afrikanske farm er skrevet på tampen av kolonitiden. Tanken på at den skulle gå mot slutten, er vanskelig å lese av Karen Blixens bok, her virker de hvites styre som en selvfølgelighet.
Det tar litt viljestyrke å bli vant til tonen i boka, som er full av beskrivelser av de innfødte i Kenya. Tiden har løpt fra formuleringer som dette:
"Alle negre har i sin natur et udrepelig drag av skadefryd."
"Alle innfødte har sans for dramatiske effekter."
Hvis du kommer deg over den humpen, inneholder boka også mange dvelende skildringer av dyr og landskap, som har tålt tidens tann bedre. Men en klassiker? Jeg ser ikke helt hva som rettferdigjør den statusen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sissel
Natalie NormannSitater fra dette verket
gretemor siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 17)
21:25, 20. juni 2012 2 har det som favoritt.
Ikke noe tamt dyr kan holde seg så fullstendig stille som et vilt dyr. Vi siviliserte folkeslag har mistet evnen til å være stille. Vi må derfor ta timer i taushet hos det ville liv før det vil oppta oss i seg.
Emilie Geist siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 254)
18:17, 27. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Min ungdom, jeg vil ikke slippe dig, før du velsigner mig, mit liv, jeg vil ikke slippe dig, før du velsigner mig, men så vil jeg slippe dig.
gretemor siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 126)
21:16, 20. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
En gjest er alltid velkommen. Han har jo nytt å fortelle, og enten det er dårlig eller godt, er det brød for sjelen for mennesker som lever et ensformig liv i avsidesliggende hus. En venn som kommer på besøk, er et himmelsk sendebud og har med seg selve panem angelorum.
gretemor siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 74)
21:15, 20. juni 2012* Ingen har det som favoritt.
Så gikk jeg inn og la meg, leste på sengen og lot lampen brenne. Hvis man i Afrika er heldig og finner en eneste leseverdig bok i de redselfulle boksendingene man får sendende med skikkelige skip helt fra Europa, så leser man den slik en forfatter helst vil bli lest. Man ber til Gud at forfatteren må fortsette like fint som han har begynt.
gretemor siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 21)
21:16, 20. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Av og til var det meget ensomt å være på farmen, og i den dype stillheten om kvelden når minuttene dryppet ett for ett fra det store uret, var det som om livet selv dryppet med dem, og man lengtet som gal etter å få snakke med andre hvite mennnesker. Likevel følte jeg bestandig at de innfødtes tause, overskyggete tilværelse løp parallelt med min egen, bare på et annet plan. Et stort ekko nådde fra den ene bredden til den andre. Sammen var vi farmen.
Ingunn S siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 175)
14:08, 24. mars 2011 1 har det som favoritt.
Det er ikke så praktisk å gi en naken mann en medalje. Han har ingen steder å feste den.
Rosa99 siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 199)
19:25, 12. mars 2012 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
De svarte har uvilje mot sterk fart som vi har mot sterk støy, de har i beste fall vondt for å holde den ut. Dessuten står de i vennskapelig fot med tiden, og maser ikke med å korte den ned eller slå den ihel, de er tvertimot glade for den, og jo mere de kan få av den, desto gladere er de. Hvis en lar en kikuyu holde hesten for seg mens en selv er inne i et hus, kan en straks se på ansiktet hans at han ønsker en må bli lenge derinne. Han prøver da ikke å få tiden til å gå, men setter seg straks ned og lever.
Bjørg L. siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 254)
17:35, 24. mars 2011 2 har det som favoritt.
En gammel dame satt i et selskap og fortalte om sitt svunne liv. Hun uttalte at hun gjerne ville leve alt sammen om igjen, og dette tok hun som et bevis på at hun hadde levd klokt og godt. Jeg tenkte: Ja, hennes liv har nok vært av den sorten som man egentlig må oppleve to ganger før man kan si at man har levd.
Hilde Eriksen siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen
16:25, 13. februar 2010 1 har det som favoritt.
Vi må prege livet mens vi har makt over det, slik at det ikke skal lukke seg når vi går ut av det - uten spor.
Bjørg L. siterer Den afrikanske farm av Karen Blixen (side 82)
17:23, 21. mars 2011 1 har det som favoritt.
En hvit mann som ville si oss noe vakkert, ville skrive: "Jeg kan aldri glemme Dem." Men afrikaneren sier: "Vi tror ikke om deg at du noen gang kan glemme oss."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Extreme Classics: The 100 Greatest Adventure Books of All Time, utvalgt av National Geographic
av Mari . 100 bøker. Kommentarer: 2
Noen ganger er det best å forbli i godstolen, men det behøver ikke bety at man går glipp av store eventyr.
Lenke til den originale listen.
Varme steder, varme følelser: Bøker å varme seg på. God høst:)
Å nei, det januar igjen!! Jula er over, ute er det mørkt og ingen ferie før påske! Ai ai. Her er noen tips til gode og store bøker som varer ut denne og neste mnd. Kanskje de får våren til å komme raskere også? Lev vel:)
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
Nå har jeg en utrolig full bokhylle, jeg er overhodet ikke en strukturert person, men har innsett at nå trengs det hjelp! Så skal prøve å lage en liste over bøker som jeg skal lese i den rekkefølgen jeg setter opp, og jeg har lovet meg selv at det blir ingen nye kjøp før jeg har lest denne lista,; Lista er en "salig blanding", og det håper jeg fører til at jeg klarer å gjennomfører den. Dette er i såfall bare begynnelsen, det er mange uleste bøker i mine bokhyller;(, så det blir forhåpentlig flere slike lister fra meg!
Leste bøker fra Afrika og/eller med afrikansk forfatter.
I år vil jeg for første gang forsøke å planlegge hva jeg skal lese av prosa. Jeg har derfor laget en foreløpig liste som antagelig kommer til å utvides. Hittil har jeg kun listet opp klassisk litteratur, men jeg kommer i tillegg til å lese et par samtidsromaner. Jeg trenger imidlertid noe mere tid til å finne ut hvilke det skal bli. Jeg tar gjerne imot anbefalinger. Jeg har i tankene å prøve meg på Knausgård.
Listen er:
- Goethe: Wilhelm Meisters Lehrjahre
- Flaubert: Madame Bovary
- Flaubert: Frederic Moreau
- Hesse: Steppeulven
- Strindberg: Det røde rommet
- Hamsun: Benoni og Rosa
- Hemingway: Klokkene ringer for deg
- Mykle: Sangen om den røde rubin
- Blixen: Den afrikanske farm
- Lawrence: Sønner og elskere
- Dostojevskij: De besatte
- Henry D. Thoreau: Walden
Og dette er hva jeg faktisk har lest:
- Goethe: Wilhelm Meisters Lehrjahre
- Flaubert: Madame Bovary
- Hesse: Steppeulven
- Jon Kalman Stefansson: Himmelriket og helvete
- Renberg: Charlotte Isabel Hansen
- Zweig: Verden av i går
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
- 13.
- 14.