Om et levd forfatterliv i Kenyas hjerte

For å få fullt utbytte av denne boka, anbefaler jeg at man som et minimum setter seg inn i hovedtrekkene av forfatterens liv først. Karen Blixen, født Karen Christentze Dinesen, ble født i Danmark i 1885, og døde i 1962. I løpet av sitt liv skrev hun en rekke bøker, noveller, essays, artikler m.m. - i de første årene under psevdonymet Isak Dinesen. Mye av hennes litterære produksjon utkom først etter hennes død. "Den afrikanske farm" utkom i 1937, rundt 16 år etter hennes opphold i Kenya. Det var for øvrig i årene etter 1931, dvs. etter hjemkomsten fra Afrika, at hennes forfattergjerning for alvor tok seg opp.

Karens store kjærlighet var baron Hans von Blixen-Finecke. Ham fikk hun aldri, og dette holdt hun nesten på å ta sin død av. Noen år etter giftet hun seg med hans tvillingbror, baron Bror von Blixen-Finecke, og dette ekteskapet førte henne til Afrika i 1914. Ekteskapet ble svært ulykkelig. Ikke bare smittet ektemannen henne tidlig med syfilis, men dette førte også til at hun forble barnløs resten av sitt liv. De endte med å skille seg i 1925.

Allerede i 1918 traff forfatteren Denys Finch Hatton, som ble hennes nære venn og elsker helt frem til hans død i 1931, da han styrtet med flyet sitt. Dette kombinert med en hel rekke andre forhold, førte til at Karen Blixen ga opp sin kaffeplantasje i Kenya.

"Den afrikanske farm" handler om forfatterens liv på kaffeplantasjen i Kenya (den gangen kalt Britisk Øst-Afrika) i årene fra 1914 til 1931. Med de udødelige ordene "Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong", inviterer hun oss inn i sitt liv, slik hun ønsket å formidle det den gangen. Og det er et rent eventyr vi inviteres inn i! Dessuten inneholder boka stor fortellerkunst i en helt egen klasse! Rent historisk er den meget interessant og lærerik! I tillegg til naturskildringer og skildringer av de ulike folkeslagene Blixen kom i befatning med under sitt opphold i Afrika, fant jeg det også spennende å lese om utfordringene hun hadde i forbindelse med kaffedyrkingen.

"Vi dyrket kaffe på farmen min. I virkeligheten lå den noe for høyt for kaffe, og det var ikke lett å holde det gående fra år til år. Vi var aldri rike på farmen. Men en kaffeplantasje er noe som får fast tak i dem som gir seg av med den, og den slipper dem ikke siden. Det er alltid meget en skal ha gjort på plantasjen, ja som oftest er en litt for sent ute med det." (side 8)

Under sitt opphold på kaffefarmen i Afrika kom Karen Blixen i kontakt med mange folkeslag, som somaliene, masaiene og kikuyuene. Hennes beskrivelse av afrikanerne, eller negrene som hun konsekvent kaller dem - hvis de da ikke betegnes som "muhammedanerne" (et uttrykk som aldri brukes lenger) , må ses i lys av den tiden dette fant sted. Selv om hun tidvis er nokså kategoriske når hun beskriver hele folkeslag som "late" eller at de er slik og sånn, er det like fullt en dyp og ektefølt kjærlighet til menneskene i Afrika som beskrives i boka. Dette kommer ikke minst frem i forbindelse med hennes avreise fra farmen i 1931. Som gift med Bror Blixen var hun baronesse, og noen av beskrivelsene må nok ses i lys av at hun ikke bare oppfattet seg som en del av (det hvite) herrefolket i landet, men også det forhold at hun var adelig.

Jeg ble svært fascinert av Blixens beskrivelse av somaliene, særlig kvinnene:

"De unge somaliene, deres ektemenn og beilere, er avholdende av naturen, hevet over mat og drikke og personlig velvære, harde og nøysomme som det landet de kommer fra. Kvinner er deres lyst. De har en umettelig attrå etter kvinner, de ser i dem den høyeste verdi livet kan by. Hester, kameler og fe kan også være gode å ha, men de kommer aldri opp mot hustruene. Somalienes kvinner støtter og styrker mennene i begge de forskjellige drag i deres natur. De forakter bløthet hos en mann og har ikke den minste tålmodighet med hans svakhet, og med store personlige offer holder de sin egen pris oppe.

De kan ikke skaffe seg så meget som et par tøfler uten gjennom en mann, de kan ikke engang eie seg selv, men må tilhøre en eller annen mann, en far, en bror eller en ektemann, men de er likevel den høyeste verdi i livet. De mengder av silke, gull, rav og koraller som somalikvinner kunne presse ut av sine menn, var et merkelig fenomen som talte til ære for begge parter. Hver gang de lange, strie handels-safariene var overstått, ble alle strabaser og vågestykker, all list og utholdenhet straks omsatt i kvinnepynt. " (side 148)

Blixens blikk for afrikanernes forhold til tid, beskriver hun helt nydelig:

"De svarte har uvilje mot sterk fart som vi har mot sterk støy, de har i beste fall vondt for å holde den ut. Dessuten står de på en vennskapelig fot med tiden, og maser ikke med å korte den ned eller slå den ihjel, de er tvertimot glade for den, og jo mer de kan få av den, desto gladere er de. Hvis en lar en kikuyu holde hesten for seg mens en selv er inne i et hus, kan en straks se på ansiktet hans at han ønsker en må bli lenge derinne. Han prøver da ikke på å få tiden til å gå, men setter seg ned og lever." (side 199)

En anmeldelse av boka jeg leste nylig i forbindelse med en nyoversettelse av boka, drar paralleller mellom Karen Blixen og Karl Ove Knausgård og deres ulike tilnærminger når de har valgt å skrive om sine liv. I Blixens bok er ektemannen Bror så vidt nevnt, og forholdet til Denys Finch Hatton beskrives utelukkende som platonisk. Alt som må ha betydd svært mye for henne, nevnes altså ikke med et ord. Dersom Blixen hadde levd i dag, er det vel liten tvil om at hun ville ha skrevet sin selvbiografi på en annen måte, men det er like fullt et paradoks at hun ikke berører med et ord noe om sitt ekteskap i det minste. Kanskje er det likevel noe av det ærligste ved hele boka at ektemannen ikke er til stede i noe av det hun beskriver: han betydde ingenting for henne - absolutt ingenting. Når man derimot leser Knausgårds bøker "Min kamp", sitter man igjen med et inntrykk av at intet er for lite til ikke å komme med.

At livet på farmen må ha vært ensomt mange ganger, leser man tykt mellom linjene i Blixens bok, uten at hun noen gang sutrer eller beklager seg. Dette var tross alt i en tid hvor karakterstyrke var en høyt skattet personlig egenskap, og i denne konteksten kan vi også forstå hvor viktig det må ha vært for henne å holde fasaden, og ikke slippe oss lesere alt for tett inn på seg.

Boka er delt inn i flere kapitler med titler som "Kamante og Lullu", "Et vådeskudds historie" osv., og det er i første rekke beskrivelsen av naturen, plantasjen, dyrene og afrikanerne hun kom i befatning med, som er viet størst plass. I kapittelet "Gjester på farmen" får vi høre om ... ja, gjestene på farmen. Store og små hendelser er flettet inn i boka. Den siste tredjedelen har mer preg av sporadiske nedtegnelser, og er beskrivende nok kalt "av en emigrants dagbok". Innimellom dukker Denys Finch Hatton opp på farmen, som han oppfatter som sin base. Og som tidligere nevnt - det er ikke et spor av den romansen som det er velkjent at de hadde, og som på mange måter er hovedtema i Sydney Pollacks film om Karen Blixen - "Mitt Afrika" - fra 1985, med Meryl Streep og Robert Redford i rollene som hhv. Karen og Denys.

Jeg ble voldsomt begeistret for denne boka mens jeg leste den. Blixen skriver så malerisk og med så stor innlevelse at jeg omtrent kunne kjenne luktene og se for meg landskapet. Når hun f.eks. beskriver en av de naturkatastrofene som rammet farmen hennes - en enorm sverm av gresshopper som spiste opp alt, og som, når de satt på trærne, med sin samlede vekt førte til at store trær knakk sammen, så skjønner vi at hun rett og slett måtte skrive dette ned for ettertiden. Som et vitnesbyrd om et fantastisk levd liv i en del av verden som folk hjemme i Danmark ikke hadde den minste anelse om. Og som de hadde store problemer med å tro og forholde seg til ... Dette er en bok som kan leses om og om igjen, og hvor man stadig kan få øye på nye detaljer som tilfører mer til helhetsopplevelsen av den. Her blir det uten tvil toppkarakter - terningkast seks! Og jeg er mer enn klar for å se filmen "Mitt Afrika" om igjen! For ikke å snakke om at jeg snart skal lese Hege Duckerts bok "Mitt grådige hjerte", som inneholder fire kvinneportretter, deriblant ett om Karen Blixen.

Helt avslutningsvis - og som tidligere nevnt - er det nylig kommet ut en ny oversettelse av denne boka. Det er forfatteren Trude Marstein som har oversatt den fra engelsk. Selv valgte jeg imidlertid å lese den opprinnelige oversettelsen, som nok er noe mer gammelmodig i stilen. For meg fungerte imidlertid dette veldig godt, fordi dette fikk meg i den rette stemningen.

Her er for øvrig en link til min omtale av filmen "Mitt Afrika" / "Out of Africa" .

Godt sagt! (29) Varsle Svar

Viser 22 svar.

Fantastisk omtale, dette her er noe som jeg overhodet ikke kjente til da jeg leste boka for mange, mange år siden, skal selvfølgelig lese den om igjen!! Filmen har jeg sett mange ganger, den er også utrolig bra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter stor inspirasjon fra deg, Rose-Marie, er jeg i gang med boken.

Som du sier, skriver Blixen så malerisk og med så stor innlevelse at en nesten kan kjenne luktene og se for seg landskapet.

Hennes kjærlighet til og respekt for landet og menneskene der kommer tidlig fram, som når hun skriver:
De innfødte, det var Afrika i kjøtt og blod. Det høye utslukte vulkanen Longonot, som reiser seg bratt og øde over Rift Valley, mimosatrærne langs elven, elefantene og sjiraffene var ikke selve Afrika noe mer enn de innfødte var det, små skikkelser i et veldig landskap. Det var alt sammen uttrykk for den samme ideen, variasjonen over et tema. Det var ikke en ensartet opphopning av uensartede atomer, men en uensartet opphopning av ensartede atomer, som man ser det med eikebladet, eikenøtten og eikekisten. Vi hvite mennesker, i svære støvler, og som oftest i stor hast, skurret alltid mot landskapet. De innfødte var i samklang med det, og når de høye smale, mørke og mørkøyde folkene var på vandring- alltid en om gangen, slik at selv de store ferdselsårene deres ikke er annet enn smale stier- eller arbeidet i jorden, passet kuene sine, eller danset de store dansene sine og fortalte meg en historie, så var det selve Afrika som vandret, lo, telte budskapen sin, danset og fortalte om gamle dager. (s 24)

Jeg leser Trude Marsteins utgave, lånt på biblioteket. Men visste allerede, etter få sider, at denne boken vil jeg eie selv, og lese om igjen. Da skal jeg være oppmerksom på det du sier, og se etter den opprinnelige oversettelsen, noe som kanskje kan forsterke leseopplevelsen ennå mer.

Tusen takk igjen, for inspirasjon til en fantastisk flott bok :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En av mine absolutte favoritter - og omtalen din er MEGET god! Nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang! Oppdager noe nytt hver eneste gang jeg leser den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg pleier vanligvis ikke å lese bøker flere ganger, men nå er det veldig lenge siden jeg leste denne, og anmeldelsen her var jo svært inspirerende.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For en fantastisk anmeldelse du har skrevet! Profesjonelt utført...

Viktigst, du har gitt meg lyst til å lese denne boka. Den skal anskaffes!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så hyggelig! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Enig med Wolfcat. Du er utrolig flink med bokanmeldelser, og denne gav meg virkelig lyst å lese boka.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En flott anmeldelse, Rose-Marie.
Jeg leste boka for lenge siden, og har siden sett filmen flere ganger, siden jeg er spesielt begeistra for begge hovedrolleinnehaverne.
Men når boka dukker opp igjen her på denne måten, så får jeg lyst til å begynne på den på nytt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk for en flott bokanmeldelse. Det gir så mye når noen investerer litt tid til å skrive mer enn bare et par setninger om ei bok, og din entusiasme er svært smittende, Rose-Marie!

Da jeg leste denne boka for et år siden, ble jeg veldig fascinert av denne dama. Hennes historie er spennende, og hun er virkelig en god forteller. Jeg lette fram litt bakgrunnsstoff om henne, og da jeg kom over Bokklubbens "Babettes gjestebud og andre historier", ble jeg overlykkelig. For en fortellekunst! Jeg har dessverre bare bind I av disse historiene, men har stadig håp om å finne toeren også. Bl.a. to av historiene fra "Seven gotic tales" finnes i det første bindet. Anbefales, hvis du ikke allerede har lest den :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Et lite malapropos til "Den afrikanske farm": Jeg leser for tiden "1Q84, bok 3". Der leser Tengo, en av hovedpersonene, høyt fra bøker til sin døende far, og bl.a. fra "Den afrikanske farm" hvor et stykke fra boken er gjengitt i "1Q84, bok 3"! Ganske pussig, hva?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så morsomt! Det er for øvrig rett før jeg starter på 1Q84, bok 1!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lykke til! Glem alt om fornuft og logikk etc. og kos deg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er faktisk ikke så veldig mange år siden jeg leste den, og jeg husker at jeg var helt forgapt. Den blir garantert lest igjen. Jeg har også filmen "Mitt Afrika" friskt i minne selv om det er mange år siden jeg så den. Den gjorde også inntrykk, ihvertfall da. Jeg var jo litt forelsket i hovedrolleinnehaveren da....(som spilte Denys). Takk for nok en fantastisk bokanmeldelse.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har boken, men har ikke funnet ut hvor jeg har plassert den. hehe har ikke fått orden i hyllene mine enda. Når jeg leser anmeldelsen bør jeg få ordnet opp snarest. Har mange godbiter som skal leses! OBS fikk ikke tak i Amok av Stefan Zweig allikevel, den var solgt men ikke registrert som sådan. Pst har du sett den nye sokkeboken min gleder meg til å motta den. Den er på tysk men jeg finner nok ut av det. Der er alltid noen på Ravelry som kan hjelpe.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sokkebok? Det er vel en strikkebok da. Har inntrykk av at ditt intressefelt spenner over et stort område, og at du har bøker om det meste. Fantastisk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hmm har flere bøker med bare sokkemønster, Design vel å merke hehe. Den siste i samlingen er:
Swing-Socken, Neue Technik - neuer Look av Heidrun Liegmann
Er medlem av www.ravelry.com og her blir modeller fra bøker vist. Enten modeller fra boken eller fra andre medlemmers prosjekter. Det er et amerikansk nettsted for Design-strikke glade kvinner og menn. Medlemmene er fra hele verden, bl.a. mange fra Norge.
Boken er underveis fra Capris.no og jeg gleder meg til å motta den i posten. Det hadde vært noe for dine barnebarn. Grunnen til at jeg strikker sokker er for holde hendene mine myke pga. leddgikt. Synes selv jeg er noe bedre så jeg tar sikt på å strikke fra en bok - Knit, Swirl! Uniquely Flattering One Piece, One Seam Swirl Jackets av Sandra McIver

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg leste boken for mange år siden samt flere av hennes andre bøker, bl.a. "Babettes gjestebud" og "Seven gothic tales"! Om jeg ikke kommer til Kenya skal jeg iallefall til Rungsted en gang. Filmen "Den afrikanske farmen" var også god, men boka slår den sønder og sammen! Nå skal jeg se og få lest den igjen!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne romanen har stått på skal lese listen i utrolig mange år, men etter denne omtalen har den definitivt rykket fremover i køen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En strålende bokomtale Rose-Marie!

For noen år siden tok jeg turen innom Karen (bydelen i Nairobi hvor farmen ligger). Det var en uforglemmelig opplevelse. Med "ærefrykt" tråkket jeg i Blixens fotspor til stedet hvor restene av det som hadde vært en kaffefarm lå, jeg satt på terrassen hennes og fikk servert te av Kamante's etterkommer, mens jeg kikket på de blomstrende kaktusene som Blixen en gang hadde plantet, og som nå hadde vokst seg flere meter høye.
Den eneste jeg savnet var vertinnen selv.

Stedet er i dag et museum - vel verdt et besøk om man tilfeldigvis er på de trakter.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Takk!

Og for en fantastisk opplevelse det må ha vært å være nettopp på Karen Blixens gamle kaffefarm! Vil - jeg og!!!!!! ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du skriver utrolig bra og inspirerende bokannmeldelser, vanskelig å ikke bli fristet :-) Tror du har bommet på ett årstall når de gjelder fødselsår forresten, en filleting, men regner med at du vil rette det opp..

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Takk - for begge deler! ;-) Årstallet er nå rettet opp! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

CarolineTone SandvikTrygve JakobsenHarald KPär J ThorssonGVLene AndresenGrete AmundsenBoktimmyJulie StensethReadninggirl20Jostein RøysetKarianne KrogstadBjarneTor Arne MyklebustBjørg L.edgeofawordVildeIdamgeTanteMamieNils PharoLinnTor Arne DahlMariaRos-MariMari Nordø LommelunEli SeimBjørn  BakkenBjørn Erik Strand-HanssenKristine LouiseAnne-Stine Ruud HusevågMarianne KesselelmeTuridHegeFrode TangenThomas KlakeggJan Erik  OlsenNatalie