De svarte har uvilje mot sterk fart som vi har mot sterk støy, de har i beste fall vondt for å holde den ut. Dessuten står de i vennskapelig fot med tiden, og maser ikke med å korte den ned eller slå den ihel, de er tvertimot glade for den, og jo mere de kan få av den, desto gladere er de. Hvis en lar en kikuyu holde hesten for seg mens en selv er inne i et hus, kan en straks se på ansiktet hans at han ønsker en må bli lenge derinne. Han prøver da ikke å få tiden til å gå, men setter seg straks ned og lever.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Når jeg leste dette så kom jeg på et sitat jeg skrev for en stund siden, og heldigvis fant jeg det:

Da Henry Stanley lette etter David Livingstone i Afrikas jungel, forbauset det ham at de innfødte bærerne stadig satte seg ned. «Hvorfor gjør dere det?» spurte han. «Dere er jo ikke trette?» «Vi må bare sette oss litt,» svarte de, «slik at sjelen kan nå igjen kroppen.»

Mener å huske at du selv har lest boken, eller kanskje du hørte den som lydbok, uansett så kan dette gjentas. Boken er "Kunsten å leve" av Jan Vincents Johannessen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Herlig sitat! Jo, jeg har lest den boka - dvs.: hørt den. ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tove Obrestad WøienVannflaskeElisabeth SveeHeidiHarald KKjersti SGrete AastorpAmanda ANinaKirsten LundJulie StensethChristoffer SmedaasKatrinGSvein Erik Francke-EnersenEmil ChristiansenGro-Anita RoenOdd HebækMarianne MSynnøve H HoelReidun SvensliBerit REllen E. MartolPiippokattagretemorAnn ChristinVibekeAnneWangReidun VærnesToveHanne Kvernmo RyeMarteBjørg L.Mads Leonard HolvikIngunn SAndreas BokleserEivind  VaksvikMarenTonesen81BenedikteKristine Louise