2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vamyprisme - et svært omdiskutert felt i psykiatrien.
Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.
Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet - morderen som slapp unna.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788203361661
EAN 9788203361661
Serie Harry Hole (11)
Genre Politi og detektiver Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 526
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Blodig. Blodig. Blodig.
Helt hårreisende blodig. Grusomt blodige skildringer av bestialske drap, litt for blodige etter min smak. Nett-dating kan bli en farlig "fritidssyssel". Man vet ikke hvem man kommuniserer med og avtaler å møte ...
Jo Nesbø, da. - Er nå dette nødvendig? Kan ikke Harry snart få lov til å leve et tilnærmet normalt liv, få drive med undervisning på politihøyskolen, opplære flinke nye politifolk (mens han er barkeeper på si' - haha, en virkelig smart ekstrajobb til en tørrlagt alkoholiker), - pensjonere seg fra tung, aktiv kriminalitetsbekjempelse og jakt på massemordere og la yngre og friskere krefter overta? For det er gode yngre krefter som er på vei inn i Harry Holes etterforskningsverden nå etter hvert. Oleg, Rakels sønn og Harry Holes stesønn, for eksempel, ser ut til å være en oppvakt ung mann. Han ser ut til å følge i Harry Holes fotspor, når det gjelder etterforskning og politiarbeid. Og ikke minst den nye, kjekke etterforskeren Anders Wyller, med en far i blodbransjen.
- Men hva gjør man ikke for å holde på leseren ... For det var vanskelig å legge fra seg boka. Jeg måtte jo se hvordan det gikk denne gangen også.
- Men ... - finnes det virkelig vampyrister i virkeligheten?
Som stor fan av Nesbø og Harry Hole universet, knytter det seg alltid spenning til en ny bok i serien. Nesbø skriver etter min mening bare bedre og bedre. Korrekte, kunnskapsrike detaljbeskrivelser rundt mørke obskuriteter som vi tidligere har blitt godt kjent med, kanskje spesielt i Panserhjerte, er tilbake. Mørkere og mer detaljert en tidligere. Karakterene vokser og skildres dypere og nærere. Nye bekjentskaper gir en fin tilvekst i karaktergalleriet uten at de hverken tar for mye eller for lite plass. Alt stemmer i denne fortsettelsen og man sitter limt til boka fra begynnelse til slutt.
Nesbø er blitt så stor at det nesten går sport i å gi kritikk fordi han er Nesbø. Med en sånn ubeskrivelig suksess som han har hatt er selvsagt fallhøyden stor, men suksessen er ingen tilfeldighet. Jeg velger å hylle Nesbø for at han er Nesbø. En Nesbø som på mange måter har definert sjangeren, en Nesbø som aldri svikter. Denne gangen har han levert en virkelig saftig godbit for blodfansen.
PS! For deg som aldri har lest Nesbø´s Harry Hole. Begynn med Flaggermusmannen og kos deg gjennom 11 bøker som stiger både i spenning og kvalitet.
Noe av det mest kjedeligste jeg har lest på lenge. Bortkastet tid og penger.
Typisk Harry Hole fra Nesbø. Det mest spennende med boken er å følge livet til Harry Hole. Av alle seriemordere Hole har avsluttet karrieren til er denne den minst troverdige. Såpass mye psykologi har også jeg studert til å kunne si det. Men, bevares, det er flott underholdning, høyt tempo og mange tråder, ispedd blod, gørr & lidelse, samt infame drapsmetoder, og alt får sin "logiske" løsning. Godt levert håndverk, men langt fra den mest spennende boken om Harry Hole.
Woah! 'tørker svetten av panna* Herremin! Denne klarte jeg nesten ikke å legge fra meg og satt vel i 5 timer i strekk for å lese den ferdig. Gleder meg allerede til neste gjensyn med Harry Hole!
Må si jeg ble skuffet over denne. Har vært stor fan av Harry Hole og Jo Nesbø sine bøker, men denne klarer aldri å engasjere meg i like stor grad som mange av de foregående. Det beste med boka er at historien om Hole fortsetter, at livet går videre. Men spenningen er ikke der. Og Nesbø evner ikke å overbevise meg om at dette er troverdig. Da blir terningkastet en treer.
Flott og grusom bok fra sjangerens mester. iBooks.
En sann svir, som vanlig.
Heilt grei Hole-bok frå Jo Nesbø. Det er ein del trådar frå tidlegare bøker som knytast saman i denne boka. Då skulle ein kanskje tru at det er ein fordel å ha lest alle tidlegare Hole-bøkene for å få utbytte av denne. Vel, det har eg gjort, men eg veit ikkje om det gjorde så store forskjelen. For det første skal det godt gjerast å hugse og sortere vilkårlege personar som har vært med i tidlegare bøker. For det andre er handlinga godt nok forklart til at ein ikkje mister tråden sjølv om ein ikkje har lest (eller hugsar) tidlegare bøker. Nesbø er dyktig slik. Slik også.
Det er ein del blod og gørr i denne boka, men anten så har eg blitt avstumpa med åra eller så dvelar Nesbø mindre enn før ved dei mest groteske detaljane, for eg tykte faktisk ikkje at det var så gale. Det vil seie, i det verkelege livet ville det vært styrgale, men i ei krimbok er det heilt greit.
Ein annan ting eg tykte var greit er at Nesbø på mange måtar er snillare med Hole i denne boka enn i nokre av dei seinare, førre bøkene. Rett nok er der dramatiske episoder der helten er ein hårsbreidd frå å miste livet, men tilværet ellers er ikkje slett så beksvart. Har Nesbø blitt sentimental med åra? Han finn til og med rom for å la ein person som har hatt skurke-rolle i fleire bøker gjenoppstå som ein slags helt. Då er det jammen meg håp for alle.
Nesbø kan trygt halde fram med å skrive fleire Hole-bøker, dette er spanande og stort sett velkomponert krim som mange trufaste lesarar set pris på. Deriblant denne lesaren.
September i Oslo. Mørket var endelig tilbake, og de hadde lagt bak seg de lange, irriterende lyse sommernettene med sommerens hysteriske, muntre, stupide livsutfoldelse. I september fikk Oslo tilbake sitt egentlige jeg: melankolsk, reservert, effektiv. Solid fasade, men ikke uten mørke steder og hemmeligheter.
Han tenkte at hun hadde en virkelig ubehagelig stemme, den type stemme en mann kunne ønske han hadde en fjernkontroll til.
Visste du at tyrkisk kaffe ikke skal koke? Og at Istanbul har tre store fotballklubber som har hata hverandre som pesten i hundre år, men har glemt hvorfor. Bortsett fra at det antagelig er menneskelig å hate noen fordi de hater deg.
Mye blod hos Nesbø??? #2
"En liten detalj" sa Harry. "Ta DNA-prøver fra det vannrøret."
"Hæ?"
"Alle som går ned dit første gang skaller i det vannrøret. Hud og blod. Det er rene gjesteboka."
Vi mennesker har aldri likt det uavvendelige. Som døden.
«Leser du ikke avisene?» spurte den blonde kollegaen hennes med lys stemme.
«Nei, jeg foretrekker noe med nyheter i», sa Mehmet.
«Du er penere enn på profilbildet, Elise», sa Geir.
«Du sa det, men takk igjen.»
Mehmet pusset et glass og lot som han ikke hørte etter.
«Så fortell meg, Elise, hva ønsker du deg her i livet?»
Hun smilte litt oppgitt. «En mann som ikke bare går etter utseendet.»
«Jeg kunne ikke vært mer enig, Elise, det er det indre som teller.»
«Det var en spøk. Jeg er finere på profilbildet, og det er vel strengt tatt du også, Geir.»
«Hø-hø», sa Geir og stirret litt overrumplet ned i vinglasset. «De fleste velger vel et heldig bilde. Så du ønsker deg en mann. Hva slags mann?»
«En som vil være hjemmeværende med tre barn.» Hun kikket på klokka.
«Hø-hø.» Svetten var sprunget frem ikke bare i pannen, men på hele Geirs store, glattbarberte hode. Og snart ville det danne seg svetteringer under armene på den svarte skjorta av typen slimfit, et underlig valg ettersom Geir verken var slim eller fit.
Jeg føler at jeg prøver å svare så ærlig jeg kan på det du spør om. Men for å gjøre det må jeg tenke meg om og være realistisk. Skulle jeg fulgt min første følelsesmessige innskytelse, hadde jeg svart det jeg ville trodd du ville høre. Men her er en advarsel. Jeg er ikke ærlig, jeg er sleip. Denne ærligheten min nå er bare en langsiktig investering i min troverdighet. Det kan nemlig komme en dag da jeg virkelig trenger å juge, og da kan det være fint om du tror jeg er ærlig.
...det lå regn i lufta, yr, dusjen fra Guds nys, som en av datene hennes hadde kalt det i et forsøk på å være poetisk.
Han hadde lest beskrivelsen av henne en siste gang. Han mislikte henne allerede. W i et navn som skulle skrives med V, som hans eget, bare det alene var grunn til straff.
De 11 mest populære bøkene for voksne på Tysvær folkebibliotek 2017