Omtale fra forlaget
Ved er en vitenskap og en lidenskap. Lars Mytting har oppsøkt noen av landets kaldeste strøk og tatt kontakt med vedfyrere og vedhoggere. Han har stoppet i veikryss, lyttet etter motorsagdur eller aller helst det stille knirket fra en pensjonist med buesag. Med humor, varme og fagkunnskap gir han et portrett av en norsk vedfyringstradisjon - en tradisjon der generasjon etter generasjon har brakt videre innsiktene om hva slags tre som gir den beste veden, hvordan veden skal stables for å tørke godt og hva slags ovn som gir den beste varmen.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788248910497
EAN 9788248910497
Språk Bokmål
Sider 156
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var med en viss forundring jeg registrerte at nettopp denne boka lå i øverste skikt på boktoppen over lang tid. Går det an å skrive fengende og underholdende om ved, liksom? Vegret meg for å følge "strømmen" i lang tid. (jeg gjør gjerne det....) men ble tilslutt så nysgjerrig at jeg gav meg "vedhuggingen i vold", i allefall på papiret...... Boka er snedig oppbygd, med fakta, historikk og små stemingsrapporter innimellom. Må motstrebende innrømme at jeg likte det. En smart struktur på et tema som i utgangspunktet er dørgende kjedelig. Anbefaler boka på det varmeste, nettopp fordi den gir varme, omsorg og stolthet omkring noe ekte og håndfast vi mennesker har vært, og til dels er så avhengige av.
Det er nesten så du kan lukte ved og kjenne suset fra storskogen når du leser denne boka. Ja, og så fikk jeg sånn sansen for den gamle mannen i forordet....
Det skulle eigentleg ikkje gå an. At ei bok om vedhogst, stabling, fyring etc skal bli ein bestselgar i Norge i våre dagar, meiner eg. For ærleg talt, vi bor stort sett i byar og tettstadar, rundt 80% i følge ssb. Og av dei øvrige 20%, kor stor del er det egentlig som har høve til å hogge eigen ved? Og av dei som har høve til det, kor mange er det som faktisk orkar? Det kan i alle fall ikkje vere det påtrengande behovet i det breide lag av folket for praktisk rettleiing som gjer at denne boka har blitt så populær.
Men det er vel ikkje usannsynlig at veldig mange likevel har tatt borti ei vedøks ein eller gang i livet. Kanskje på hytta for den som har det, kanskje på vinterferie på gardsbruket til ei tante i familia, eller kanskje som meg, som fekk høve til å hogge eit par favner med ved per år i ungdomstida, for å tene litt lommepengar. Det å jobbe med ved er det kjekkaste kroppsarbeidet eg veit om. Spesielt når eg har god tid, og kan nytte buesag og øks i staden for motorsag og hydraulikk. Det er rein terapi å sjå an ein vrien bjørkekubbe, lese korleis veden gjeng på innsida, og kvar en må setje øksa for å greie å kløyve den i pene skier. Og så luktar det så godt medan ein held på, ikkje minst.
Dette med å sjå an vedkubbar før ein kløver dei er så vidt eg kan sjå noko av det einaste Mytting ikkje tek opp i boka si. Til gjengjeld får ein rikeleg med historie, fakta, råd og anekdoter om alt frå røkt av vedskog, motorsager, stabling og tørking, fyring og ovnstyper. Boka er rikt illustrert med bilete, og ein møter eit knippe menneske som har eit nært forhold til ved og vedfyring. Trilveleg lesnad, med andre ord. Sjølv las eg denne medan eg pusla med mitt eige vesle vedprosjekt i seinvinter/vår, ca ¾ famn som med vårt beskjedne forbruk varer minst ein vinter, kanskje to (treng berre å fyre når det blir kaldare enn -5, og det skjer ikkje så ofte her eg bur).
Det er eit populært munnhell at veden varmar to gangar, først når du lagar den og sidan når du brenn den. I og med denne boka har eg lyst til å føye til ein tredje gang: når du les om den.
Visste du at ask kan brenne selv i rå tilstand og vet du hvorfor fyrstikker lages av osp? Ikke det? Da har du tydeligvis ikke lest boka Hel Ved: Alt om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens sjel, slik som resten av oss. En bok du vanskelig kan ha unngått å ha hørt om. Uansett så har denne boken blitt enormt populær og hatt en suksess som forfatteren selv – Lars Mytting – kaller for eventyrlig. Suksessen kom tydeligvis overaskende på ham da han egentlig trodde han hadde skrevet en ganske sær bok for spesielt interesserte, men som til nå er trykt i over 150.000 eksemplarer og attpåtil oversatt til flere andre språk.
Den rikt illustrerte og lettleste boken på knappe 150 sider tar for seg både det praktiske med veden: hogging, stabling, tørking og fyring, noe som i seg selv er prisverdig, spesielt for de av oss som har vokst opp i «strømalderen» uten noen dypere forståelsen for selve fyringen, og dens kulturhistorie og betydning for oss nordboere. Og ja, etter å ha lest denne boken med alle dens praktiske triks og tips skjenner undertegnede en sterk trang til ikke bare lenger å fyre opp med veden, men også å hogge, stable og tørke den selv. Det blir liksom ikke det samme lenger bare å drive med sluttresultat, nemlig fyringa. Jeg vil bladtørke, ha kontroll på tørkinga og rundstable som bare rakkærn. Men om undertegnede ikke kommer til det stadiet (noe som er meget sannsynlig) så har han i hvert fall blitt grundig opplyst om en prosess som alle vedkjøpere kan påvirke, nemlig fyringa. Fyring er nemlig ikke bare fyring, må vite. Noe du skjønner om du leser denne boka.
Det er utrolig hvor mye kultur og historie som ligger i vedfyringen. At det fantes et eget norsk motorsagmerke frem til 1983 ante ikke undertegnede. Akk ja, jeg kjenner nostalgien melde sin ankomst ved å lære om skjebnen til JoBu og fabrikken på Drøbak, men det går raskt over.
Boken er delt inn i sju hovedkapitler som hver tar for seg et emne eller stadiet i vedhoggingen, og som naturlig nok har sine egne underkapitler. Kapitelnavnene illustrerer godt hva de omhandler med navn som Skogen, Redskapen, Hoggestabben og Ilden, og levner ingen tvil om hva som venter leseren på de neste sidene.
Hel Ved er en folkelig bok om vårt forhold til ved her oppe i nord, hvor vedens kulturhistorie, vår bruk av den i dag så vel som framtidens vedfyring presenteres. Det er ikke for ingenting at boken har blitt kalt en bibel for vedentusiaster. En varm anbefaling til alle på våre breddegrader!
Grabbig bok om vedens olika mysterier utifrån brukarperspektiv. Inköpt på bokrea och jag har läst valda delar av den. Saknar en del tydligare anvisningar i en del områden av boken, så det får bli en femma.
En mann kan nok knusle på kuvertprisen til konfirmasjonen, være treg med å bestille nye hagemøbler og velge garasjebygging foran sydenferie, men den mann som lar sin familie fryse – han lider av karakterbrist!
på slutten av 1800-tallet var det er kjerringråd blant gifteklare jenter i den skogkledde delstaten Maine i USA å se an potensielle ektemenn utfra hvordan de stablet ved. Fenomenet var oppsummert i et amerikansk ukemagasin med denne fasiten:
Rak og solid stabel: Rak og solid mann.
Lav stabel: Forsiktig mann, muligens sjenert eller svak.
Høy stabel: Høye ambisjoner. Men se opp for ras og sig.
Uvant fasong: Frittenkende, åpen sjel. Se igjen opp for svak konstruksjon.
Prangende stabel, lett synlig: Utandvendt, men muligens en posør.
Mye ved: Langsiktighet, trofasthet.
Lite ved: Et liv fra hånd til munn.
Kubber fra grove trær: Tar livet i store jafs; men kan overfyre og være dumdristig.
Pedantisk stabel: Perfeksjonist. Muligens innadvendt.
Sammenrast stabel: Svak vilje, dårlig prioriteringsevne.
Halvferdig stabel, kubber rett på bakken: Ustabilitet, dovenskap, fyll.
Røys rett på bakken: Ukunnskap, forfall, latskap, fyll, eller alt på en gang.
Gammel og ny ved om hverandre: Vær mistenksom. Kan være stjålet og blandet inn i egen ved.
Store og små kubber om hverandre: Nøysomhet. Å smette inn opptenningsved sammen med store kubber tyder på en omsorgsperson.
Grove, vridde kubber av gjenstridig ved: Iherdig. Sterk vilje. Eller tynget av byrder.
Ingen stabel: ingen ektemann.
Vedhogst er en personlig affære. Det er min erfaring. Jeg har derfor ofte lurt på om jeg er en vedhogger av det stoiske salget, som Kjell Askildsen, som kan stå med øksa i time etter time og tenke en tanke. Til bunns. Eller om jeg er å regne som den mest abstrakte sangvinikeren, som lar himla suse mens flisene fyker og forrådet øker. Eller kanskje ligner jeg på faren min, som primært var av den smått nevrotiske samlertypen, som er svært representativ for hans generasjon, folk som har opplevd krigen og knappheten, og som da han døde - viste det seg - hadde Mazdaen stående i gata så han kunne fylle opp garasjen med ved, et sted mellom 35 og 40 kubikk, som jeg arvet i sin helhet og kjørte hjem med lastebil og stablet i hage og kjeller og bod og fortsatt har en del igjen av, tretten år senere, selv om vi fyrer hardt.
Resultatet av noen dagers vedarbeid ruver, og utsikten til en vedstabel er en utsikt til noe trygt. Mange vedfolk liker å plassere stabelen så de kan se den fra kjøkkenvinduet. det er en god utsikt.
Det er ikke noe tull med en vedstabel. Den taper seg ikke på børsen. Den ruster ikke. Den tar ikke ut skilsmisse. Den bare står der og gjør en eneste ting - venter på vinteren. En kapitalkonto som minner deg om arbeidet du har lagt ned i den. Kubbene vil i hustrige januarmorgener vekke til live vårdagene da du sagde, kløyver, stablet og sikret deg.
Det kommer mange interessante, velskrevne, flott illustrerte, innsiktsfulle fagbøker hvert år, men de er lite synlige og lite snakket om. Her er et forsøk på å gi velfortjent oppmerksomhet til fagbøker jeg likte i 2011.
Kjøpt på Kviteseid Bok og Papir, Garverivegen 6 , 3850 Kviteseid Telefon: 35053515
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!