2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene - om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205416499
EAN 9788205416499
Serie Marita (1)
Språk Bokmål
Sider 232
Utgave 1
Tildelt litteraturpris P2-lyttaranes romanpris 2012 Lytternes romanpris 2012
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En utrolig nydelig bok. Vakkert fortalt om en ufattelig sorg, av den typen som preger hovedpersonenes liv og de neste generasjonene. Modig av en forfatter å prøve seg på emnet. Bare en GOD forfatter kommer godt ut av det. Det gjør Carmona-Alvarez.
Nydelig språk. Poetisk. Rytmisk. Trist historie om en ufattelig sorg, et ekteskap som smuldrer opp, en barndom i skyggen av død. To kontinenter- USA og Europa. Om å føle seg hjemme eller ikke.
Dette er en liten perle av en roman på 236 sider. Boka er i tre deler, som tar for seg ungdomstida til Johnny hvor han møter Kari. De får barn, gifter seg, lever lykkelig inntil
tragedien rammer dem. De reiser til Norge og kommer ikke på rett kjøl i samlivet, men får en datter til, Marita. Del tre tar for seg en samtale mellom Marita og Johnny om det som skjedde og hvordan det er nå, en slags fiktiv samtale, en drømmesamtale, jeg vet ikke- et poetisk
grep, noe Marita tenker?
Dette er en sterk roman om den mest bunnløse sorg og hvordan det er å leve i skyggen av sine døde søstre, men likevel med en far som er tilstede for datteren i mye større grad en mora, men som ikke greier mer når det gjelder forsøket på å holde ekteskapet sammen. En far som trøster seg med musikken av den nye superstjerna Bruce Springsteen som også har vokst opp på samme sted som han. Om hvordan han greier å takle sin sorg gjennom nettopp musikken.
Dette er en brutalt trist og vakker roman. En roman som vil få dere til å holde ekstra hardt rundt kjæresten før dere sovner. En roman som vil få dere til å bruke ekstra lang tid om morgenen med barna. Kanskje dere kommer for seint på jobben fordi dere brukte langt tid på å følge ungene til skolen. Kanskje tar dere en ekstra telefon til foreldrene deres for å høre hvordan det står til.
Mange, meg selv inkludert, har ofte forsøkt å sette ord på hvorfor vi er så glade i de klassiske platene og sangene til Bruce Springsteen. Jeg har hørt mange snakke om Sjefen. Jeg har lest mange bøker om ham. Jeg har sett en bråte filmer. Jeg har imidlertid aldri sett Springsteens evne til å gripe oss bedre beskrevet enn det Carmona-Alvarez gjør i boken.
«Det er som å lese et stort maleri,» mente et av jurymedlemmene da Carmona-Alvarez fikk P2s romanpris for boken i februar i år. Det er en vakker beskrivelse, men jeg synes ikke den stemmer. Boken er som å lese en av de lange og triste Springsteen-sangene. Bokens vondeste partier er like hjerteskjærende som Springsteens vanvittige desperasjonsvokal på "Drive All Night."
En utfyllende bokomtale supplert med Spotify-lister med de aller tristeste Springsteen-sangene finnes på bloggen min
”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez
Vinner av P2s Romanpris 2012.
Boka handler i bunn og grunn om hvor hardt en tragedie kan ramme, om hvor tragisk tragedier kan utvikle seg til å bi større og større for flere og flere hvis man ikke klarer å ta tak i og bearbeide sorgen. Den har også mange gode bilder på menneskelig kommunikasjon, og mangel på kommunikasjon – selv om også det er en kommunikasjonsmåte. Fine utmalende tidsbilder både fra USA og Norge. Likte boka fantastisk godt. Pedro beskriver også hvor sterk kjærligheten kan være, selv om han ikke får respons på den. Jeg leser ofte en bok som musikk; teksten er tekst, tegnsetting og flyt er rytmen og musikken. Sterke tekster krever ikke så god flyt – akkurat som med popmusikk, og her skriver Pedro inn musikkreferanser også :-)
Han skriver godt, gode skildringer, varierer språket fra veldig sakte og utmalende, lyrisk og av og til oppramsende - og det likte jeg godt. Trist bok, om søken etter noe. En bok som tar opp: Kjærlighet. Kultur. Musikk. Vanskelig ungdomstid. Og ikke minst dette med hvor vanskelig det er å takle vanskeligheter hvis du ikke har en trygg plattform, kjenner deg selv og ditt kulturelle ståsted. Dagsaktuelt, universelt: hvor mange må ikke flykte fra sitt land, sitt folk, sin kultur etter traumatiske hendelser?
Bruk litt tid og føl dere frem til flyten i språket. Pedro er musiker og varierer veldig intensiteten i det. Tenk også over hvem det er som er fortellerstemmen her.
Dette er den første boken av tre i en serie. Ser veldig frem til de neste bøkene.
De siste seks innleggene mine er fra de bøkene som var nominert til Romanprisen 2012. Diskusjonene ligger på nrk podkast, og dere kan lese mer om opplegget her: http://blogg.nrk.no/bok/p2s-romanpris-2013/
Kan ikke anbefale denne varmt nok. En nydelig, trist perle, rett og slett fantastisk, Les, les, les!
Av og til kjem ein over bøker kor ein berre har lyst til å seie ein ting til forfattaren, så eg nyttar høvet her. Takk
Intens og sår forteljing om eit par og deira familie som vert ramma av ei stor ulykke. Dei sørger på kvar sin måte, så ulikt reagerer dei på det som skjer at dei drives frå kvarandre. Sjølv om det er mykje som går gale for dei, syntes eg dette er ei vakker forteljing om kjærleik - både mellom ektefellene, foreldre/ barn og besteforeldre/ barnebarn. Kor skjørt dette (sam)livet er.
Eg likte det poetiske språket, at han brukar få ord og at miljøet berre blir antyda.
Eg ser fram til neste bok om Marita, forstår at forfattaren har planar om ein trilogi.
Dette er en sterk roman om to voksne mennesker som opplever det verste av det verste, om et barn som må leve med foreldrenes sorg over de døde søstrene hun aldri fikk bli kjent med, og om å prøve å reparere noe som aldri kan bli helt igjen. Det nære forholdet mellom Marita og faren, og den stadig voksende avstanden mellom Kari og Johnny er rørende skildret. Johnny finner en viss glede i musikk, Bruce Springsteen surrer igjen og igjen på platespilleren, og Kari finner ikke glede i noen ting, men tung sminke, trange klær, pub og vodka gjør livet litt lettere å leve. Dette er en sånn bok der man bare venter på det neste triste som skal skje, men samtidig klarer i hvert fall Johnny og Marita og finne såpass mange lyspunkter at det ikke blir fullstendig svart. Så godt skrevet at man får vondt i hjertet på en god måte.
En perle av en bok. Kan anbefales på det varmeste.
En av mine absolutte favoritter!
Vet du hva jeg tenker?
Nei.
At lykken er som vann i hendene.
Som vann?
Ja, som vann. Som når du skrur på springen og lager et slags kar med hendene og fyller hendene med vann. Sånn er lykken. Som det vannet. Det gjelder å ikke søle. Men det går jo ikke. Det er forgjeves.
Når mister et menneske grepet og hjernen blir blank? Når det ikke kan sove eller holde ut å være våken?
Det lille hjertet banker mot håndflaten hans. Det minste hjertet. Det største han noensinne har kjent.
jeg likte å gå mellom dem og
jeg tok dem begge i hendene og
sånn hang jeg, som en bro, og slapp ikke.
smerte er som røyk, den antar enhver form, når inn overalt.
Hvordan barndommer alltid er helt vanlige til man blir voksen og begynner å snakke med andre folk om barndommer. Først da oppdager man ting. Alt det merkelige. Først da ser man ting klart, og skjønner at man alltid så tingene klart.
Det er dumt at alt gikk til helvete, Kid. Det begynte og så fortsatte det og sånn er livet. Det stopper aldri. Eller kanskje stopper det en dag, men da er det over, eller kanskje er det da det begynner, det er ingen som vet. Bare Gud vet. Om han nå egentlig vet noe som helst.
Men pappa sa helt andre ting. Han snakket annerledes til meg enn hun gjorde. Eller kanskje snakket han på akkurat samme måte, men jeg hørte det annerledes.
Bestemmer du deg for å piske verden på egen hånd får du aldri sjelefred, kamerat.
Vi er som skygger, sa jeg til pappa når vi stod og så på bølgene. Jeg hadde fortalt ham hva slags jente jeg var. Jeg måtte fortelle det som var sant, at vi var sånne skygger som smøg oss rundt Torgalmenningen, rundt fredagskveldene og slagsmålene og åttitallet.
Kapittel - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet går av stabelen 16. - 20. september 2015. Her er en liste med aktuelle bøker fra en del av forfatterne som kommer.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.
Bøkene er nødvendigvis ikke topp litteratur, men titlene gjorde at jeg plukket dem ut i første omgang, og noen av dem viste seg å være helt topp; "Menneske uten hund", "Pinnsvinets eleganse" og "Å slentre......." vil jeg absolutt anbefale!