Bokelskere.no

Nydelig språk. Poetisk. Rytmisk. Trist historie om en ufattelig sorg, et ekteskap som smuldrer opp, en barndom i skyggen av død. To kontinenter- USA og Europa. Om å føle seg hjemme eller ikke.

Dette er en liten perle av en roman på 236 sider. Boka er i tre deler, som tar for seg ungdomstida til Johnny hvor han møter Kari. De får barn, gifter seg, lever lykkelig inntil
tragedien rammer dem. De reiser til Norge og kommer ikke på rett kjøl i samlivet, men får en datter til, Marita. Del tre tar for seg en samtale mellom Marita og Johnny om det som skjedde og hvordan det er nå, en slags fiktiv samtale, en drømmesamtale, jeg vet ikke- et poetisk
grep, noe Marita tenker?

Dette er en sterk roman om den mest bunnløse sorg og hvordan det er å leve i skyggen av sine døde søstre, men likevel med en far som er tilstede for datteren i mye større grad en mora, men som ikke greier mer når det gjelder forsøket på å holde ekteskapet sammen. En far som trøster seg med musikken av den nye superstjerna Bruce Springsteen som også har vokst opp på samme sted som han. Om hvordan han greier å takle sin sorg gjennom nettopp musikken.

Eg sluttar meg til din omtale av boka. Synest at forfattaren viser både gjennom innhald og språk at han har evna til å sette seg inn i det mest ufattelege ein kan oppleve som foreldre, at å leve vidare med sorga får svært så ulike konsekvensar, og at han viser oss tydelig barnet som veks opp i ein heim der sorga er ein så styrande del av livet.
Boka har gjort inntrykk!