Bokelskere.no

FOR en festdag!

Flere enn meg som spretter champagnekorken i dag?

Den ukrainske forfatteren Andrej kurkov fikk sitt internasjonale gjennombrudd med denne romanen. Ukraina etter Sovjetunionens fall drar med seg videre mentaliteten etter sovjetsamveldet. Hovedpersonen Viktor er nekrologforfatter i hovedstadsavisen og oppdager etterhvert at oppdragene hans samles inn på forhånd for å ligge klare til publisering etter at de omtalte personene på mystisk vis dør, og at nettverket av korrupsjon og mord også involverer ham selv, den intetanende forfatteren. Kjæledyret hans, pingvinen Misja, er en del av "interiøret" i romanen, men er slett ikke uvesentlig. Kurkov sier selv at pingviner er et utpreget flokkdyr, og at Misjas ensomme tilværelse som Viktors kjæledyr også gjenspeiler det forvirrede og ensomme hos ex-Sovjetterne i sine nyvunne roller som avkoblete fra det store samveldet. Annerledes bok med humor, varme og nærværende tidsånd.

Eller denne:

Fullstappet bokhylle og fullstappet timeplan. SORG.

http://www.abcnyheter.no/node/117974

Det heter at man skal gi seg mens leken er god, gi seg med verdighet og ikke strekke ting forlangt.....men....yey HARRY POTTER! Jeg kunne godt ha lest enda en bok med Harry Potter :)

Jeg satt og lurte på om det gikk an å få noen mening ut av de løse setningene vi har skrevet her, og egentlig lurer jeg vel fortsatt. Men jeg prøvde å sette sammen setningene til mer eller mindre sammenhengende tekster, og dette er det jeg kom frem til. Seks små avsnitt, hver på et sted mellom fire og tolv setninger. Noen av de ble faktisk litt flotte, eller i det minste ganske finurlige:

1. Nura gjorde som hun fikk beskjed om, uten å stille spørsmål. Hver gang de balanserte på dumphuska, hoppet Vinod opp på den ene enden og fikk dem alle til å falle av. Det tok flere sterke mannfolk for å få bulldoserføreren til å gi seg. Nå måtte hun da vise ham hva hun mente om det. Det gikk plutselig opp for henne at han var et sted mellom her og ikke her. Den ene armen manglet. Ber han om unnskyldning? Utmerket.

2. Frykten grep ham i nakken. Han sendte meg et innfult blikk og strakte ut hånden som om han regnet med at jeg ville gi ham penger. "Du må hate hamstere," sa jeg. På en måte angrer jeg på det jeg sa, men på en måte er jeg glad for at jeg sa det også.

3. Jeg trakk pusten og kjente hvor trøtt jeg var. Vi satt og så på en film om noen mennesker som spiste seg ihjel. På kveldsmat. Og jeg danderte det hele med kniv, gaffel og en serviett, slik man gjør. Da lo han igjen, eller knegget. "Jeg hater melk, jeg synes den er kvalmende, kupiss på kartong. Skal den spises?" "Kanskje vi bare skulle ta litt av gangen," foreslo jeg, "litt nå, og litt neste år?" Men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. Det gikk ikke an, og jeg visste det og Jesper visste det, bare faren min visste det ikke. Fra da av har jeg tenkt at den beste medisin mot sorg er å bli sint. Man må ikke tro at ord alene kan være tilstrekkelig.

4. Han kysser babyer! "Men han kan ikke for det, kanskje," sa hun til seg selv. Bjørgs mor er familieterapeut og en klok dame. Det var vel fordi det tross alt fantes mange overtroiske mennesker.

5. Vi kjente godt til det tynne, harde skallet. Det som ikke var der. Det er faktisk veldig lite, gjentok Peter Salhus. Bedre enn ingenting, la han til. Om han kikket framover, ble han ytterligere nedstemt. Der kunne jeg se hvordan de store sjøene var blitt dannet da isbreene brukte tusener av år på å trekke seg tilbake og smelte. En gang fjell og daler; nå alt slipt og vasket vekk. Men han vil klare det. Vi blir stående.

6. "Kjære deg, jeg er muslim! Og her kommer enda flere gode nyheter! Kanskje hadde det vært ålreit å flytte ut av byen? Blir du med?" Men Åslaug ble ved med å svare at hun ikke ville høre på denslags, hun hadde Jorva å tenke på. Det er "Jesus vi må venta på," sa ho. "Litt mer tålmodighet, Lillemarcus! Tålmodighet! Det var det du skulle fått i julegave, vet du".

Jeg synes Magnus Holm sitt svar var veldig bra. Gjennomtenkt.
Men jeg kan, unnskyld uttrykket, ikke en dritt om litteratur. Jeg har lest omtrent 111 voksenbøker, pluss et par hundre hestebøker da jeg var prefjortis.
Så egentlig burde jeg bare sittet stille i sofaen og lest til jeg ble gråhåret før jeg ytret meg om en eneste bok. Og i alle fall kaste terningkast. (Heldigvis er det anlegg for tidlig gråning i min familie...)
Men jeg greier jo ikke å vente så lenge.

Så når jeg gir terningkast er det på "gefühlen".

Hvis jeg sitter med et idiotisk glis i ansiktet når jeg er ferdig med en bok, er det en sekser. Hvis det ikke var en trist bok, selvfølgelig. Da blir jeg deprimert, men samtidig glad for at noen kan skrive noe så fint om noe så trist. Sekser-bøker er de som rører meg, og forandrer noe inni hjernen eller hvor det nå er, og som jeg kan gå og tenke på lenge etterpå.
Og det skal kanskje ikke så veldig mye til, egentlig...

Firere og femmere gir jeg litt om hverandre. Den eneste forskjellen på en firer og en femmer er at en femmer har "det lille ekstra". Begge deler er bra.

Bøker som får treer er bøker som ikke gir meg noe spesielt. Da heller ikke en intens trang til å lage et bål av dem, og det er jo positivt.

Toer betyr at dette var en skikkelig drittbok. (Helt subjektivt, selvfølgelig.) Kvalifiserer til bålbrenning. I fantasien altså.

Hvis jeg misliker en bok så intenst at den nærmer seg eneren, leser jeg den ikke ferdig. Da er den ikke verdt tiden. Så enkelt er det...

Terningkasting er en merkelig skikk synes jeg, og jeg kunne kanskje like greit la være. Men selv om terningkast er veldig subjektivt og individuelt gir det en slags pekepinn på hvor godt likt en bok er, og ikke minst hva slags bøker en person liker. Når jeg går inn på en profil her inne, og det ikke er satt terningkast på en eneste bok, føles det som om jeg har gått meg vill...

Dessuten er det veldig viktig for meg at folk som er på profilen min får vite at selv om jeg har lest Twilight og Trist som faen, så likte jeg dem ikke. :p

Hvis jeg har en dårlig dag og befinner meg i en gjennomsnittlig norsk bokhandel kan jeg føle at jeg allerede er i helvete, når jeg ser hvilke bøker de velger å stable i paller for å friste det norske folk, og hvilke som støver ned i hyllene.

Coaching-bøker fra Midtvesten hvor alle svar er Jesus. Og den allvitende på omslaget har tommelen opp og hvitlakerte tenner.

Nok en strålende bok fra Theorin og Øland.Får nesten lyst til å reise dit og se på alvaret .... stryk nesten, forresten! Noen sier det ikke er krim, men samtidig er det det. Likeledes kan man ikke kalle den for slektsroman/oppvekstroman, men historien bindes unektelig sammen av nettopp slekt og tilhørighet. Det ene går ikke uten det andre liksom. Jeg syns Theorin knytter slekt og forbrytelse sammen på en fantastisk måte rundt Gerlof Davidsson. Alle tre bøkene starter med 3 og 4 parallellfortellinger, som ved første blikk ikke KAN ha noe med hverandre å gjøre, men som veves nøysommelig sammen i løpet av et par hundre sider. Jeg klarte ikke legge vekk boka, og leste de siste 100 sidene i ett! :-)

Jeg kjøper aldri innbundne bøker dersom de ikke er nedsatt eller kjøpt brukt på finn.no, fretex eller liknende. Jeg elsker pocket fordi de ser leste ut. Bøker er til for å leses, derfor liker jeg at de ser leste ut. Jeg elsker dem fordi de er lette og passer fint i veska. Jeg elsker dem fordi man kan bøye dem uten å være redd for at de skal gå istykker. Jeg elsker dem fordi det ikke er krise om du kjøpte en og ikke liker den så godt.

En særdeles underholdende og tankevekkende historie om det å være heldig. Festlig å lese om Perry's forhold til Besta, og om hans reaksjoner på henvendelsene fra familien som plutselig dukker opp når Perry blir rik. Hans tanker og følelser er fabelaktig godt og levende skildret. Perfekt sommerlektyre som garantert får deg til å trekke på smilebåndene :)

Man oppgir selv om man er et fruentimmer på http://bokelskere.no/bruker/innstillinger/.

Å være et fruentimmer er mer en sinnsstemning enn en aldersgruppe, så grensene er flytende her.

Hvis du selv lurer på om noen er et fruentimmer kan du kikke etter disse vanlige indikatorene:

• du har en eller flere katter
• du vet hvor ofte du skal vanne en begonia
• du bruker briller som ikke er sterke nok
• du kan lage tilslørte bondepiker hvis noen spør deg
• du er med i en bokklubb og glemmer alltid å avbestille bøker selv om du hadde tenkt å gjøre det
• du har flere ganger lurt på hvordan det hadde vært å kysse Vidar Lønn-Arnesen

Svarer du ja på tre eller flere av disse er du sannsynligvis et fruentimmer. :-)

Dronning Elisabeth II har hele sitt liv vært en pliktoppfyllende kvinne og monark. Fordi kalenderen hennes i alle år har vært fylt til randen av plikter og offisielle opptredender, har hun aldri tillatt seg selv å ha en hobby eller personlig interesse. Nei, hennes rolle har alltid vært å være interessert i hva andre er opptatt av. Dette har hun avfunnet seg med, og det har heller ikke plaget henne. Med liv og lyst har hun gått løs på oppgavene, om det så bare har handlet om å åpne en svømmehall eller lignende.

På en tur i parken sammen med hundene sine, støter hun ved en tilfeldighet bort i Bokbussen på Windsor. Aller høfligst låner hun en bok. Denne boka kjeder henne veldig, men som det pliktoppfyllende mennesket hun alltid har vært, leser hun boka ferdig. Etter dette låner hun en ny bok, mest av høflighet også denne gangen. Gradvis blir hun mer og mer hektet på litteratur. Dronningen oppdager at kjøkkenassistenten Norman er en interessant mann å diskutere litteratur med, og etter hvert forfremmer hun ham til sin litterære rådgiver. Han er imidlertid stort sett opptatt av homofile forfattere, og det er slik litteratur han forer dronningen med i begynnelsen. Da dronningen skal konversere med den franske presidenten i forbindelse med et statsbesøk, og hun kun vil snakke om (den homofile) forfatteren Jean Genet, opplever staben rundt henne dette som ytterst pinlig.

Etter hvert som dronningen gir seg litteraturen i vold, begynner hun å forstå andres følelser. Hun som aldri har brydd seg om at hun såret tjenerskapet sitt når hun bjeffet ordre til dem, begynner plutselig å bli opptatt av hva de tenker og føler. Og de tidligere så interessante pliktene begynner ikke bare å bli et ork. De fremstår som de reneste meningsløsheter. Hun er dessuten ikke lenger så opptatt av etikette og legger ikke så mye energi ned i at påkledningen skal stemme ned til den minste detalj som tidligere. Dronningen vil nemlig bare hjem til den boka hun til enhver tid holder på med.

Vi følger dronningen gjennom ulike stadier i en lesers utvikling. Hvordan hun nokså kritikkløst leser hva som helst i begynnelsen, og utvikler kritisk sans og en personlig smak etter hvert. Gradvis går hun over til mer krevende forfattere, og gjenlesning av den aller første boka hun lånte på Bokbussen gir henne nå så mye, mye mer enn ved første gangs lesning. Hun turnerer dessuten flere bøker på en gang, og noterer underveis ned tanker hun gjør seg om det hun leser. Dessuten opplever hun panikken ved ikke å ha noe å lese på når hun er ute på reiser, og hennes nærmeste rådgivere har lagt kjepper i hjulene for henne mht. bøker hun planla å ta med seg. Men i stedet for en mer fokusert dronning, opplever de en sur og grinete dronning som savner bøkene sine.

Dronningens nærmeste rådgivere begynner å lure på hva som er galt med henne. Hun er kun opptatt av hva folk leser, og er ikke dette temmelig ekskluderende? Tidligere kunne folk forberede seg på hva en samtale med dronningen med stor sannsynlighet ville handle om, men de tider er det slutt på. Hun er jo blitt fullstendig uforutsigbar. Dessuten sprekker tidsskjemaene hele tiden når dronningen plutselig skal ha samtaler med innhold med folk. Er hun i ferd med å bli senil? Dronningen har imidlertid aldri vært skarpere i topplokket. Hun begynner at på til å bli kritisk ikke bare til sin egen rolle, men til hele monarkiet. På et tidspunkt begynner hun – handlingsmennesket Elisabeth II – å fundere på om hun skal skrive en bok. Hvordan skal dette ende?

Denne lille boka er fantastisk fornøyelig! Vittighetene kommer tett, samtidig som det også er et dypere alvor i boka. For selv om interessen for litteratur absolutt kan ta overhånd hos enkelte, beskrives også hva litteraturen gjør med mennesker. Hvordan det mange ganger er enklere å forstå hva andre føler, hvordan det blir enklere å ta inn over seg at andre mennesker er forskjellige osv. Dessuten var boka tankevekkende på flere plan. Ønsker vi f.eks. virkelig å bli styrt av folk som aldri har tid til å lese en bok? Ikke til å undres over at denne lille perlen av en satirisk roman har blitt en bestselger i England, der det gis sleivspark i alle retninger og hvor spesielt politikere og den engelske overklassen får gjennomgå!

Riktig fin var denne boka! Jeg gir terningkast fem.

I motsetning til dei fleste har eg lest Ringeren i Notre Dame, men ikkje De Elendige. Kvifor Notre Dame de Paris har kome i skuggen av Jean Valjean & co kan eg såleis ikkje svara på, men trur det er grovt urettvis. Kanskje særleg stor skade har Disney gjort med si gudsjammerlege forkvakling til ein slags happy-ending story med svært nedtont kritikk av kyrkja som institusjon. Boka minner lite om teiknefilmen, og har dei fleste element ein kan krevja; saftig skildring av eit mellomaldersamfunn bortanfor den barbariske og mørke, truverdige personkarakteristikkar med sterk individualitet og ein kritikk av kyrkja i ein herleg indirekte tone. I staden for å seia at sølibatsordninga eller (den katolske) kyrkja sitt store maktfundament er galt, viser heller Hugo kva konsekvensar får for enkeltmenneske. Dialogane er gode, med mange metaforar som kunne tena som livsfilosofi, mellom anna kor Quasimodo samanliknar seg med eit grantre; utan blomar og prakt, men som er grønt heile vinteren. Eit viktig moment i boka, å gje det ustyrlege, irrasjonelle begjær eit ansikt er fantastisk gjort. Erkediakon Claude Frollo er ein av dei mest interessante karakterane i litteraturhistoria etter mitt syn.

Da jeg satt meg ned for å lese denne gikk jeg inn med tanker om at dette ikke helt var i min bane. Kan vel si at jeg hadde litt rett, men mest feil. Det er en varm kjærlighetshistorie, men ikke den typiske versjonen, og det var noe med akkurat det jeg likte.

Det handler om bestemor, som tilsynelatende skal være gal, som aldri klarer å finne kjærligheten, men som plutselig blir gift med bestefar. Det handler om deres rare men merkverdige historie, om kjærlighet funnet og kjærlighet tapt.

Boken klarte å holde meg interessert gjennom de få sidene den hadde. Jeg likte hvordan forholdet til bestefar og bestemor blir beskrevet, og hva bestemor innerst inne følte og tenkte. Filmen kan bli interessant, og forhåpentligvis god!

Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?

Er så enig, denne fortellingen var glitrende og elegant fortalt slik du skriver. Samtidig er den holdt i en rolig tone gjennom hele historien og det synest jeg er en kvalitet som en ikke finne for ofte og som passet så utrolig godt her.

Tusen takk, for takket være tips fra deg ble jeg oppmerksom på denne forfatteren og vær sikker at jeg skal lese mer av henne. Rett og slett en behagelig bok å lese, jeg ble betatt.

For deg som har det travelt, men likevel liker å skryte på deg å ha lest de store, tunge russerne.

Mulig det er jeg som har lest for mye av denne sjangeren i det siste, for dette ble bare kjedelig. Her var det lett blanding av tidligere sette tv serier og bok serier. Litt Ghost Whisperer, litt Twilight high school romantikk, litt Sookie Stackhouse overnaturlige evner så har man EverMore -the imortals. Blir ikke å lese fortsettelsen ihvertfall, jeg finnes ikke nyskjerrig på hva som skjer videre.