Nå, nå. Kanskje de blir fornærmet over at vi har sendt ham dit ;)
Alice laughed. 'There's no use trying,' she said: 'one CAN'T believe impossible things.'
'I daresay you haven't had much practice,' said the Queen. 'When I was your age, I always did it for half-an-hour a day. Why, sometimes I've believed as many as six impossible things before breakfast. There goes the shawl again!'
Don't feed the troll. ;)
http://en.wikipedia.org/wiki/Troll_%28Internet%29
Der er jeg uenig, gitt! Boka bygger seg bedre opp og er mer spennende og uforutsigbar enn filmen, etter min mening. :) Leste du boka først eller så du filmen først? Jeg leste boka først, så da ble filmen "tam" i forhold.
Det blir vel nesten det motsette av Guiden, med tanke på at Adams var ein ivrig ateist. Kvar sin lyst.
Veldig morsom. Men tar også opp viktige ting som f.eks. far-sønn-forhold og ananas på pizza. Og herlig slentrende fortellerstil.
Visst har de lært om himmelfarten! Som de har lært om kinesiske pinnetall og artiklene i barnekonvensjonen og de fem søyler og de åtte eiker og hvordan vind oppstår og instrumentene i et symfoniorkester. Det de har interesse eller noen form for bruk for, sitter. Det som ikke oppleves som annet en kuriøse fakta, bidrar til å bygge et helhetsinntrykk av ting det har sammenheng med - i dette tilfellet kristendom, før det forsvinner. Jeg vil tro svært mange voksne uten tilknytning til noen kristen menighet opplever himmelfarten som like kuriøs som som paukene.
Og her var han, den store mann i egen høye person, og vi ble alle lettere svidd av hans herlige stråler.
Og da (elg)kalven dukket opp igjen kort etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget.
Du kjenner ikke Miss Addison, og det skal du være glad for - hun egner seg ikke til daglig bruk
Elsker denne vakre og triste romanen.
Vi befinner oss i en liten fransk landsby i årene før andre verdenskrig bryter ut, og det er Sylvestre, eller onkel Silvio som han kalles, som forteller historien. Hver gang det har vært noen form for dramatikk i familien, har han vært i nærheten - som regel som tilskuer. Etter hvert viser det seg at han også har hatt en aktiv rolle i fortiden.
Sylvestre har aldri giftet seg, og bor alene i et hus langt fra folk. Ekteparet Erard ser på overflaten ut til å være det perfekte par, men det viser seg at kona Helene har skjult noe fra sin fortid for mannen sin. Når datterens mann blir funnet etter å ha druknet i elva, dukker familiehemmelighetene opp til overflaten. Disse avsløres lag for lag, og livsløgner og forstillelse må vike for sannheten som tvinger seg frem. Sentralt står ungdommens "hete blod", som gjør at lidenskapen gjerne vinner over moralen.
Dette er enda en bok som har dukket opp fra Nemirovskys etterlatenskaper, og som er publisert årtier etter hennes død i et av nazistenes gasskamre. Historien er glitrende og elegant fortalt!
Legen Dario Asfar og hans kone Clara ankommer Nice i 1930-årenes Frankrike. Clara føder sønnen Daniel, og i mens er Dario på en desperat jakt etter penger for å skaffe mat til familien sin. Over alt møtes han med skepsis og fremmedhat fordi han er utlending med et slavisk utseende.
Etter noen år kommer Dario Asfar seg opp og frem, takket være en lukurativ legepraksis som "sjelenes herre". Men til hvilken pris ...
Dette er en besettende roman som setter seg i ryggmargen. Forfatteren var selv jøde og ble offer for nazistenes jødeforfølgelse. Sånn sett er boka også interessant som et bilde på de antisemittistiske holdningene som preget Europa før andre verdenskrig (og som faktisk gjorde det mulig for nazistene å gjøre det de gjorde mot jødene). Némirovskys personskildringer er glitrende, og jeg vil faktisk gå så langt som å sammenligne henne med Dostojevskij.
"Kruttårnet" - andre bind i trilologien "Bestialitetens historie"
Vi følger den samme rettstjeneren som i "Frihetens øyebilikk". Nå er han en meget priviligert pasient ved et fasjonabelt mentalsykehus i Frankrike, hvor han nyter stor frihet og til og med holder seg med en elskerinne.
Boka er skrevet nærmest som kåseri, og det er fremdeles det ondes problem som står sentralt i rettstjenerens funderinger. Han tar for seg kirkens mange overgrep, og vier stor plass til hekseprosessene. Verken de geistelige eller juristene levnes særlig ære. Videre analyserer han bøddelens rolle i forbindelse med dødsstraffer opp gjennom historien. Bødlene gjøres til helter, mens massene som bivåner henginger, halshugginger etc. og som skriker etter mer blod til egen forlystelse, fremstilles som de egentlige bødlene.
Boka inneholder sjokkerende beskrivelser av henrettelser av dødsdømte. Ulike avrettingsmetoder beskrives i detalj, og med umenneskelige lidelser for dødsofrene som ikke alltid dør med en gang.
Dette er en sterk bok om virkelige hendelser i historien, og må ikke oppfattes som dyrking av bestialske handlinger. Tvert i mot bidrar boka til å advare mot bl.a. dødsstraff. Den som er for dødsstraff etter å ha lest denne boka, tror jeg man skal lete lenge etter.
"Friheten øyeblikk" - første bind i triologien "Bestialitetens historie"
Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.
Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De meste grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.
Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.
Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!
Men mange av dere er dårlige mennsker med en subbete moral som les umoralske bøker og slikt. til og med pornografi.
Bokelskere.no er et åpent, vennlig nettsted med fokus på lesing.
Innlegget ditt bryter med denne enkle retningslinjen. Det er mulig at du bedriver ren satire, men tekstanalyse er ikke min sterkeste side.
Dette er formell advarsel nummer to.
Neste gang du eller et alter ego poster et innlegg jeg finner upassende ser jeg meg nødt til å deaktivere både Vidèo og Harald Jens' brukerkonto i mangel av andre gode idéer.
Må bare si at stilen din minner meg om en annen her inne som like å lage litt kontrevers :-)
Kanskje dere kjenner hverandre?
Om forfatteren klarer å fengsle og dra leseren inn i handlingen, vil jeg si.
The conversation had begun nicely, but precisely because it was much too nice, it stopped again. They had to resort to that sure, never failing remedy - malicious gossip.
”at dommedag kunne være avlyst var gode nyheter, men dette gikk slett ikke inn hos en mindre forsamling som omtrent samtidig hadde møte i et hus kalt Lysets Tempel lenger oppe i gaten, der holdt nemlig endetidsmenigheten Lysets Ord til; disse hadde med mindre hell spådd verdens undergang og Jesu komme hele fjorten ganger de siste tyve årene, men mistet slett ikke håpet, en gang ville det klaffe”