Det som forundrer meg er at denne personen som har så mye imot "finne på"-bøker, stadig vekk publiserer dikt han rett og slett har funnet på.
Juliet's version of cleanliness was next to godliness, which was to say that it was erratic, past all understanding and was seldom seen.
Denne boka må leses! Dette var en stor leseropplevelse for meg. Ei bok jeg ikke kommer til å glemme. Handlingen foregår i en liten landsby, men hvor og når sies det ikke noe om. Det er begått et mord i landsbyen, og Brodeck får i oppdrag å skrive en rapport om dette. Han skriver samtidig sin biografi.
"I think people believe in heaven because they don't like the idea of dying, because they want to carry on living and they don't like the idea that other people will move into their house and put their things into the rubbish."
Det er det som er problemet til oss bokelskere, selv om det er et luksusproblem. Vi har rett og slett for mange bøker som skal leses. Selv har jeg en egen hylle med bøker som står på vent. Allikevel stopper jeg ikke med å anskaffe meg nye. Forstå det den som kan????? hehe
Dette var en veldig sterk og tankevekkende bok. Leseren får se sykdommen fra den sykes perspektiv, fremstilt på en usentimental måte. Dette betyr ikke at den ikke frembringer tårer, for det er vondt å lese. Samtidig frembringer den en liten latter innimellom også.
Vanskelig å definere det der, Jan..men i ditt første innlegg lister du opp en del kriterier som er vesentlige for å betegne litteraturen for "god". Når man har levd med litteratur, bøker hele livet (og plusset på med litteratur-studier i tillegg)så betrakter man seg (med rette eller ikke) som en litteratur-kjenner...(på linje med en vin-kjenner, kunst-kjenner eller lignende). Tror nok de fleste litteratur-elskere har noen fellesnevnere, alle behøver ikke være til stede. Selv har jeg nokså abstinente følelser når jeg kommer over litteratur som bærer preg av det jeg kaller "glossy magazines". Når jeg gir betegnelsen "dette er GOD litteratur", så tenker jeg ikke alltid over hva som gjør det til det. Språklig uttrykksform er viktig, oppbygning av "plot", temaer, bruk av symbolikk....men alltid så er det altoverskyggende STEMNINGEN som boken gir. Det er den jeg alltid sitter igjen med og aldri glemmer, om jeg glemmer innhold, handling etc. (Og det gjør jeg jo ofte fordi jeg leser ganske mye, til tider en-to romaner i uken.) Jeg tar gjerne for meg en forfatter om gangen og konsentrerer meg om flere bøker av denne ene forfatteren. Såkalte "folkelige, populære" forfattere er jeg også innom for å ha et grunnlag når jeg uttaler meg at dette ikke er "my cup of tea"...(vel grensen er satt ved litteratur som jeg absolutt ikke vil bruke tid på...blant annet et par forfattere som er nevnt tidligere i denne tråden..) RandiA
Urovekkende, men samtidig så utrolig humoristisk! Adiga skriver knall godt:)
There is something about words. In expert hands, manipulated deftly, they take you prisoner. Wind themselves around your limbs like spider silk, and when you are so enthralled you cannot move, they pierce your skin, enter your blood, numb your thoughts. Inside you they work their magic.