Bokelskere.no

Denne boka må leses! Dette var en stor leseropplevelse for meg. Ei bok jeg ikke kommer til å glemme. Handlingen foregår i en liten landsby, men hvor og når sies det ikke noe om. Det er begått et mord i landsbyen, og Brodeck får i oppdrag å skrive en rapport om dette. Han skriver samtidig sin biografi.

Helt enig. Denne ga meg klump i magen, og festet seg godt i hukommelsen.

Etter å ha lest ditt og de andre sine innlegg er jeg blitt svært nysgjerrig på denne boka. Så denne bare skal og MÅ jeg lese!! Takk for tips!!

Helt enig, dette er en viktig bok. Den er svart og handler uten tvil om ondskapens historie, slik vi har sett den i forrige århundre i Europa. Jeg kommer til å følge med denne forfatteren, han gjør en forskjell!

Dette er ingen solskinnshistorie og kan ikke anbefales til folk som lett faller i depresjoner. Språket er usminket og skildrer samfunnets overgrep på enkeltmennesket, særlig de som skiller seg ut. Fortellerstemmen tilhører også et slikt utskudd fra normalen, en "Fremder". Assosiasjonene går til jødeforfølgelsen og de verste utslag av janteloven. Samtidig er dette en metaroman. Det handler om å skrive historien "slik den var" eller "slik mange tusen løgner føyer seg sammen til sannheten" (fritt gjengitt). Vi forstår at dette er fiksjon, men samtidig tett på "virkeligheten", slik forfatteren ønsker å fremstille den.

Mine innvendinger mot boka er at den til tider blir så dyster at det nesten gjør vondt å lese den. I en god roman skal de personene vi identifiserer oss med oppleve motstand. Ellers skapes ingen spenning mellom leseren og fortellingen. Men det får være måte på!

I tillegg opplever jeg språket som til tider noe svulstig og i overkant rikt på metaforer. Den ene sammenlikningen slår nesten den andre ihjel. Når Brodeck leverer sin "rapport", sier mottakeren: Jeg ser at du liker bilder. Jeg oppfatter dette som forfatterens forsiktige spark til seg selv.

Men dette er mine personlige synspunkter. Tidssprangene i boka kan også til tider være litt forvirrende. Dette skyldes også at persongalleriet er noe overveldende og krever leserens konsentrasjon.

Hovedinntrykket er likevel at dette er en godt skrevet og godt fortalt dyster historie som tar tak i deg og ikke slipper før lenge etter at siste side er lest. Den fikk en fem-er av meg.

Ja, boka gjør vondt å lese, og det syns jeg er bra, det fins vel ingen vakker eller snill måte å beskrive bestialiteten på. Setter også pris på at Brodeck ikke framstilles som en helt - vi får et realistisk psykologisk bilde av de skadene han har fått. Han ser på seg selv som en hund, fordi han har blitt behandlet som en hund.

Når det gjelder språket, er jeg ikke enig med deg - jeg syns Claudel er svært god i bildebruken sin (Har lest ham på fransk, og må ta forbehold om at oversettelsen ikke er god nok)

Jeg er enig i at bildene er gode. Jeg synes bare at språket flyter over av bilder. Men her er det sikkert smak og behag. Noen liker et språk stappfullt av metaforer. For meg ble det for mye. Det må også sies at jeg har lest boka i norsk oversettelse. Helt sikkert bedre på fransk. :)

Poenget mitt ellers er vel at jeg synes det skildres i overkant mye bestialiteter for tiden. Men om man først velger å skildre menneskers ondskap, så skal det selvsagt gjøre vondt å lese.

Har tenkt mer på Brodecks rapport siden i går. Har lyst å trekke fram et par ting til som jeg syns er spesielt vellykket, utenom språket og selve strukturen i romanen (historien avdekkes litt etterhvert, som i en kriminalroman.)

Claudel har noen poeng som jeg syns han begrunner og belyser gjennom personskildringene og utviklingen av handlingen. Blant annet dette med hukommelse.

Rapporten Brobeck har fatt i oppdrag å skrive etter at landsbyen kollektivt har utryddet "den andre", brennes. Hukommelse er en av de største farene, sier borgermesteren. Dumheten er en sykdom som henger sammen med og passer som hånd i hanske med redselen.

Boka får meg til å tenke på Austerlitz av Sebald. Claudel selv henviser til Primo Levi, har ikke lest noe av ham ennå.