Begynte på boka, og leste de første 100 sidene. Synes det gikk litt tregt framover. Boka ble liggende på hytta, og dermed lagt vekk. Er i tvil om jeg skal ta den opp igjen. Kan være at den gode historien kommer. Ser at enkelte gir den gode terninger.. Jeg spør. Hva er det så bra med denne boka?
Viser 31 svar.
Er nok kanskje forutinntatt når det gjelder denne, og alle Kate Morton bøkene, (eller 4 av dem da) som jeg ikke har prioritert før - og som jeg nå bare av "dum" nysgjerrighet startet på i dag. Jeg skal nok fullføre og gjøre ferdig blogg-notatet.
Jeg har tidligere lest Den glemte hagen av samme forfatter. Den gangen slet jeg forferdelig frem til rundt side 160, og så tok det seg veldig opp. Håpet på det samme med denne boka, men det skjedde aldri.
Jeg vet ikke om det er det historiske aspektet eller skrivemåten til forfatteren (hopping frem og tilbake i tid) som gjør at jeg ikke helt klarer Mortons bøker, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å kjøpe fler bøker skrevet av henne dessverre.
En annbefaling: Ikke gjør det. Jeg leste, leste, leste og leste. Kom til side 300 og det var fremdeles en tiårs tid igjen til den såkalte "tragedien skulle ta sted." Da jeg kom til slutten av boken fant jeg tragedien i siste kapittel hvor det som var verdt å lese stod skrevet på de 2 siste sidene. Det positive er at den er bra skrevet, du velger selv hva du gjør, men ikke kast vekk tiden din når det er så veldig mange andre, mye bedre bøker å lese.
Jeg ELSKET denne boken! Herskapshus, tjenere, mysterier, skjeletter i skapet, ulykkelig og lykkelig kjærlighet... Frydet meg. Men alle bøker er ikke for alle, det er ikke noe galt i å ikke like den ;)
Koste meg med denne boka hele veien til slutten; men der ble det bråstopp. Skikkelig antiklimaks! Jeg hadde underveis tenkt ut mange alternative måter boken kunne twiste, men nei.. Jeg ønsket meg vel noe mer i retning av Setterfields "Den sjette fortellingen" og McEwans "Om forlatelse". Boka er lettlest og fengende. Personene er nokså karikerte, og etter å ha sett Downton Abbey-tvserien på nytt ser jeg at mange av personene i denne serien er nærmest direkte kopiert inn i Mortons bok. Men Morton oppgir da også selv Downton Abbey som inspirasjonsskilde.
Heter ikke diane setterfields bok "den trettende fortellingen" ikke SJETTE som du skrev...? det kan hende du mener en annen bok enn meg, men hvis vi mener samme bok så skjønner jeg hva du mener. begge handler om fortid og mysterier så det er lett og sammenligne! Jeg like setterfields bok besst av disse to fordi mortons bok var litt for lang og i tillegg skjønte jeg tidlig hva som ville skje. men er enig med at slutten var et klimaks og det aller siste kapittelet var skikkelig bråstopp på boka.
Jovisst heter boka "Den trettende fortellingen"! Skjønner ikke hvor jeg fikk "den sjette" fra...!? Antagelig skrevet en sen kveldstime.
Bommert - det er en feilvurdering på syv bokstaver!
Kom i tanker om en annen tråd her inne: Er bokelskere også kryssordelskere. Jeg kunne i hvert fall ikke gi meg før jeg hadde funnet et passende ord!
PS har ikke lest den aktuelle boken :-)
Takk skal du ha!
"Blunder", kanskje?
En lettlest bok som nok er noe overfortalt, men jeg elsket den. Drømte meg inn i handlingen og ble glad i Grace. Perfekt sommerlektyre på varme dager. Av forfatterens 3 bøker har jeg rangert denne som nr. 2.
Nå ser jeg at jeg er litt treg til å kaste meg inn i debatten her, men .. Jeg er snart ferdig med The House at Riverton, og jeg må si at jeg flere ganger underveis har seriøst vurdert å gi opp... Men etter omtrent 200 sider begynte den å ta seg opp... Så på slutten begynner den å nærme seg bra... Men jeg er enig i at den er overfortalt, kunne vært mange flere hull i historien, noe å undres over, noe å gruble på, forsøke å være med å løse mysteriet selv... Her var hintene fra fortelleren med på å ødelegge spenningen... Nå er jeg kommet dit at historien er i ferd med å rulles opp, og jeg ser at jeg gjettet hva som var det store mysteriet svært tidlig i historien.. Det er kjedelig... Men jeg må si at historien i seg selv har potensiale, om den ikke hadde blitt så overfortalt og lesset ned i adjektiver og gjentagende beskrivelser og alt for mye dveling ved detaljer som ikke driver historien videre... Er nå usikker på om jeg orker å lese neste bok... Så om du ennå ikke har fått lest den, tror ikke du har tapt noe på det: )
Har hun laget en oppfølger? Får vi en fremtidsroman om Grace, 124 år?
Eh, ser at kommentaren min har klart å havne i feil bokdiskusjon... Dette er nemlig en kommentar til Kabalmysteriet av Jostein Garder. Hm... Hvordan den har havnet her er jeg sannelig ikke sikker på...
Jeg syntes at The house at Riverton var en spennende bok som det var lett å leve seg inn i. Men jeg synes hennes andre roman Forgotten Garden er mye bedre. Du ser at hun har lært fra en del av de feilene som hun gjorde i The house at Riverton. Gleder meg til å lese mer fra henne.
Jeg kjedet meg gjennom den og bestemte meg for at neste gang skal jeg slutte av og heller finne noe bedre når jeg opplever ei bok slik. Her var det ingenting nytt og ingenting å bruke fantasien på. Kunne vært en fin historie, men etter min menig er den "overfortalt".
Helt enig, historien er overfortalt og nokså oppbrukt. Og hele boka er skikkelig forutsigbar, sånn som så mange andre underholdningsromaner er.
Ellen, leste du boken? Jeg synes den var en lidelse. Historien var i og for seg spennende (derfor leste jeg den ferdig), men språket var flatt og uinteressant, adjektivene ble gjentatt til det kjedsommelige og miljøbeskrivelsene var de samme gjennom hele boken. (Jeg leste den på engelsk.)
Hei Nei, boka ligger enda på hylla , og kun kommet til side 100. Jeg leste den og på engelsk, og synes den var flatt. Veldig enig med din beskrivelse. Tenker meg at boka blir ulest ja
Anbefaler deg å prøve deg på den en gang til, ja, jeg ble helt fascinert og klarte ikke legge den fra meg nå i sommer.
Eg la også bort denne etter omkring 100 sider. Eg har gitt henne ein sjanse, men eg blei ikkje engasjert. Det var rett og slett litt kjedeleg. Og det er ikkje første gongen eg ikkje har likt bøker som har fått gode kritikkar.
Jeg klarer sjelden å si hva det var som får meg til å like en bok (en grusom sjebne når man er bibliotekar). Jeg synes historien fenget voldsomt, jeg klarte virkelig å drømme meg bort i verdenen vi får presentert, jeg hadde nærmest et ønske om å bli en stuepike på 20-tallet, for jeg synes de levde et helt magisk liv. Jeg hatet at historien var så kort, for jeg ville aldri at det skulle ta slutt.
Om du leste den på norsk, kanskje oversettelsen ikke gir en like god historie?
Det hjelper kanskje å være litt anglofil når man leser denne boken? jeg også drømte meg helt bort og "var" i historien. Syntes den var knallgod og kommer til å følge Kate Morton videre. "Den glemte hagen" var også fengslende!
Takk for tilbakemelding. Etter at jeg har lest ut boka jeg holder på nå, og høstværet kommer skal jeg ta en ny tørn..
Ser det har pågått en diskusjon om boka Tilbake til Riverton. I utgangspunktet var jeg sikker på at det var en bok som ikke ville falle i smak. Jeg hadde fått den anbefalt av en som har temmelig lik boksmak som meg så jeg kjøpte den og startet. Ble dratt inn i historien og syntes boka beskreiv omstendighetene og omgivelsene så bra at jeg følte jeg ble tatt med tilbake til England tidlig på 1900 tallet.
Boka var fengende, spennende, vakkert fortalt, troverdig ++++ Ble virkelig glad i tjenestejenta Grace.
ps. har du fått lest boka nå og evnt. hva syntes du?
...og jeg har nå lest 2/3 av boka og føler egentlig ikke at boka har begynt helt ennå... :) I tillegg irriterer jeg meg over "mystikken" rundt hvem faren til Grace er. Synes det har vært ganske opplagt fra tidlig i boka. Hvis ikke jeg blir overrasket i slutten av boka, da ;-)Egentlig tror jeg ikke at jeg gjør det. Likevel leser jeg boka ut. Liker karakteren Grace og vil få med meg slutten. Men denne boka er nok fort glemt, dessverre...
nei, boka ligger på hylla. Skal nok gi den en sjanse til. Men nå er det så mange bøker på skal lese lista..og koser meg med de. Kanskje i jula er tiden.
Bare la boka ligge, du. Du går ikke glipp av så mye. Jeg hadde med boka til syden nå, for å ha noe lettlest. Tror du jeg angret? Jeg led meg gjennom de 100 første sidene, etterhvert ble det jo litt mer spennende, men ikke en bok jeg vil anbefale. Synes det ble brukt veldig mang ord på å få sagt veldig lite. Språket var heller ikke godt!
Det er det som er problemet til oss bokelskere, selv om det er et luksusproblem. Vi har rett og slett for mange bøker som skal leses. Selv har jeg en egen hylle med bøker som står på vent. Allikevel stopper jeg ikke med å anskaffe meg nye. Forstå det den som kan????? hehe
Likte denne boken veldig godt, og hadde ingen problemer med å få lest den ferdig. Kjøpte den helt på impuls, og leste den på et par dager.
Sist sett
