Bokelskere.no

Legen Dario Asfar og hans kone Clara ankommer Nice i 1930-årenes Frankrike. Clara føder sønnen Daniel, og i mens er Dario på en desperat jakt etter penger for å skaffe mat til familien sin. Over alt møtes han med skepsis og fremmedhat fordi han er utlending med et slavisk utseende.

Etter noen år kommer Dario Asfar seg opp og frem, takket være en lukurativ legepraksis som "sjelenes herre". Men til hvilken pris ...

Dette er en besettende roman som setter seg i ryggmargen. Forfatteren var selv jøde og ble offer for nazistenes jødeforfølgelse. Sånn sett er boka også interessant som et bilde på de antisemittistiske holdningene som preget Europa før andre verdenskrig (og som faktisk gjorde det mulig for nazistene å gjøre det de gjorde mot jødene). Némirovskys personskildringer er glitrende, og jeg vil faktisk gå så langt som å sammenligne henne med Dostojevskij.

Dette var min første bok av Némirovsky, jeg fant den på salg og tenkte det var på tide å forsøke å lese henne siden jeg har hørt mye bra om bøkene hennes, både her inne og andre steder.

Og jeg ble ikke skuffet, jeg tok den med meg på reise og var redd den kanskje skulle være for tung, men den var jo umulig å legge fra seg. Både historien og personene sitter i lenge etterpå.

Morsomt også at du skriver at hun ligner Dostojevskij, for min første tanke da jeg begynte med boken var at noe av stemningen i historien minnet om ham.

At Némirovsky selv var jøde og ble utsatt for forfølgelsene gjør boken ekstra troverdig, siden hun må ha visst hva hun skrev om.

Ja, til hvilken pris! Denne mannen som "...etter endelig innerst inne å ha forstått at ingen ting lar seg unngå, etter å ha akseptert å fortape sin sjel dersom det er prisen for å vinne tilværelsen."

Jeg var redd for å bli skuffet da jeg startet på denne boka, for jeg likte "Storm i juni" så godt at jeg var redd hun ikke kunne leve opp til forventningene i neste bok. Men denne holdt så absolutt - hun skaper personligheter som det er vanskelig å glemme.

Det mest interessante ved denne boka synes jeg er at mange av de karakterene man kommer under huden på, er uglesett i "det gode selskap". De forsøker desperat å klatre i samfunnet og tror løsningen er penger. Dario er vel den fremste eksponenten for denne filosofien; hans motiv for sjarlataneriet er først og fremst å sørge for at han og hans nærmeste aldri skal sulte mer, og at de skal bli akseptert som likeverdige i det franske samfunnet (les: overklassen). Venner får han imidlertid ikke, selv når han lykkes som best med legekunstene sine. Han intrigerer og bedrar andre, men først og fremst bedrar han seg selv.

Jeg ble dessverre litt skuffet av denne boka, ble ikke helt revet med. Jeg synes "Storm i Juni" var mye bedre. Men for all del, det er ikke en dårlig bok :)