Barnepiken
av Kathryn Stockett (forfatter) og Monica Carlsen (oversetter).
Cappelen Damm 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne romanen beskriver forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. Tjueto år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere, og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788202307134
EAN 9788202307134
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt sted Mississippi
Språk Bokmål
Sider 496
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
296 448 128 12 3 3Bokomtaler
I byen Jackson i Mississippi på 60-tallet ble segregeringslovene mellom hvite og svarte håndhevet med hård hånd. Man risikerte strenge straffer dersom lovene ikke ble overholdt, og noen kontakt mellom hvite og svarte utover det mest nødvendige, var rett og slett utilrådelig. En svart person som tok seg vel til rette, kunne risikere å få huset sitt brent ned av hvite i nattens mulm og mørke.
Både Abileen og Minny er hushjelper hos hvite mennesker. De er bestevenninner på tross av at de er svært forskjellige. Der Abileen er forsiktig, buser gjerne Minny rett på. Minnys skarpe tunge har kostet henne noen jobber. Samtidig klarer hun bare ikke å finne seg i å bli behandlet som en idiot av hvite ungjenter som ikke kan noe som helst. Men selv Minny blir rådvill da hennes hvite oppdragsgiver gir henne sparken fordi hun angivelig skal ha stjålet. Hennes troverdighet som svart er lik null, så hun har intet å stille opp med, selv om hun er uskyldig. Det skal likevel bli hennes berømte kokekunster som redder henne … igjen.
23 år gamle Skeeter er en hvit kvinne som har litt andre drømmer enn de fleste av sine venninner. Moren hennes ønsker intenst at hun skal gifte seg og få barn slik som Skeeters venninner har gjort, men Skeeter vil noe mer. Hun jobber i en avis, og drømmer om å bli forfatter. Mang en gang gremmes hun over sine håpløse venninner Elisabeth og Hilly. Spesielt Hilly er svært toneangivende mht. hvem som er inne og ute i det mer probre sosiale livet i byen Jackson. Å komme på kant med henne kan koste mer enn det smaker. Da Hilly plutselig får den ideen at svarte skal forbys å bruke samme toaletter som de hvite, skaper dette bølger i den lille byen.
Skeeter ønsker å skrive bok om rasediskrimineringen som foregår rundt henne. Hun begynner et samarbeid med Minny og Abileen, som begge er livredde for at dette skal bli oppdaget. Da er det nemlig ute med dem fordi de kan miste jobbene sine og bli utstøtt av samfunnet. Skeeter har en avtale med et forlag i ryggen da hun går i gang med å intervjue svarte hushjelper. Hun rystes over det hun får høre. Hushjelpene blir behandlet som om de ikke er mennesker, eller som mindre begavede. De hvites frykt for å bli smittet av alskens ulumskheter fra de svarte, skaper mange uverdige situasjoner. En hvit kvinne sa ikke i fra om at familien skulle flytte, av frykt for å gå glipp av en eneste dag med hushjelp. At hushjelpen dagen etter i praksis var arbeidsledig og ikke hadde fått anledning til å skaffe seg noe nytt, spilte tydeligvis ingen rolle. Og når man legger til at lønnen var elendig og egentlig ikke til å klare seg på i utgangspunktet, så får man det hele i perspektiv.
Skeeter får god hjelp av Abileen i skrivearbeidet, og etter hvert som bokprosjektet nærmer seg slutten, stiger også spenningen mtp. hvordan boka, som de ikke tør å utgi under egne navn, vil bli mottatt. Vil de hjemmeværende pur unge og nygifte hvite fruene skjønne hvem som står bak? Og vil de kjenne igjen historiene som hushjelpene har fortalt om dem? Det er vekselsvis Minny, Abileen og Skeeter som er bokas jeg-personer, og akkurat dette fortellergrepet opplevde jeg som svært vellykket.
Jeg falt pladask for denne boka, som jeg har hørt som lydbok. Selv om det er en del som er trist i boka, er den også rørende og morsom. Spesielt fikk jeg sansen for Minny, som ikke lar seg plukke på nesen av hvem som helst. Hun er også villig til å ta konsekvensene av sine utspill, og ikke en eneste gang setter hun seg ned og sutrer eller går over i noen form for offerrolle. Hun er rett og slett et grepa kvinnfolk. Noen ganger da latteren satte seg litt fast i halsen, tenkte jeg at det er godt at verden har gått videre. Samtidig er det nesten helt utrolig å tenke på at det bare er rundt 40 år siden det var helt legitimt for et helt samfunn å diskriminere mennesker så til de grader åpent utelukkende på bakgrunn av hudfarge. Som om et menneskes intelligens og verdi sitter i pigmentene … Et annet forhold jeg opplevde som svært lærerikt å få innblikk i, var de hvites indrejustis når noen forsøkte å hjelpe svarte mennesker. Dette gjorde man ganske enkelt ikke uten stor frykt og risiko for egen sosial posisjon. Det var altså ikke enkelt for hvite enkeltmennesker å bryte denne onde sirkelen.
Denne boka anbefaler jeg varmt!
Så velskrevet om behovet for likeverdighet, og hva mangel på respekt gjør med ikke bare den som ikke respekteres, men også den som ikke respekterer. Så bra!
En rørende og tankevekkende bok om forholdet mellom svarte hushjelper og hvite familier i Missisippi på 60-tallet. Den tegner opp historien om holdningene i sørstat der raseskillet fremdeles er levende, og det er gjengs oppfatning at svarte har sykdommer som er farlige for hvite, der det er en naturlig orden at biblioteker, butikker og sykehus er forbeholdt den ene rasen. Men samtidig beskrives hvordan forholdet mellom den svarte hushjelpen og barnepiken er sterkt og sammenvevet, der det oppstår sterke følelsesbånd mellom hvite barn og deres barnepiker. Samtidig viser den effektivt hvordan samfunnets mekanismer forhindrer at det stilles spørsmål ved den ordenen samfunnet har. Hvordan kan hvite mennesker som praktisk talt er oppdratt av svarte kvinner, synes at de de svarte er en underlegen rase?
Boken balanserer noen ganger på grensen til klisjeene, men den faller aldri over. Menneskene vi møter er komplekse, og har en forståelse og respekt for de fleste av karakterene.
Jeg lyttet til den som lydbok og ble veldig revet med.
Dette var en nydelig bok om forholdet mellom svarte hushjelper og hvite arbeidsgivere på 60 tallet i Jackson, Mississippi. Selv om det er et alvorlig tema - rasediskriminering - så klarer forfatteren å gjøre den til en lun, fin og humoristisk bok. Har sett filmen, men boka forteller så uendelig mye mer. Anbefales på det varmeste.
Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.
Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!
I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.
Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på her, bloggen min!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Lillian Pettersen
Kari Elisabeth
Geir Bjerkestrand
May Rita HarstadSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Barnepiken av Kathryn Stockett (side 73)
23:16, 29. april 2013 2 har det som favoritt.
Styggheten kommer innenfra. Å være stygg er å være et ondskapsfullt menneske som sårer andre. Er du et sånt menneske?
"Han var en veldig snill marsboer, mister King. Så akkurat ut som oss, med nese, munn og hår på hodet, men noen ganger så folk rart på ham, og noen ganger, ja, noen ganger var de nok direkte slemme mot ham".
Jeg kan havne i store vanskeligheter fordi jeg forteller disse små eventyrene, særlig med miss Leefolt. Men Mae Mobley vet at det er de "hemmelige" eventyrene våre.
"Hvorfor det, Abi? Hvorfor var de så slemme mot han?
"Fordi har var grønn"
Randi Borgen siterer Barnepiken av Kathryn Stockett (side 166)
17:24, 27. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg går etter for fristelsen og tenner enda en sigarett, selv om helseministeren var på fjernsynet i går kveld, løftet en advarende pekefinger og forsøkte å overbevise oss om at røykingen vil ta livet av oss. Men mor sa engang at jeg kunne bli blind av tungekyss, og jeg begynner å tro at alt sammen bare er en gigantisk sammensvergelse mellom helseministeren og mor, for å sørge for at alle holder seg langt unna alt som heter adspredelser.
Norah siterer Barnepiken av Kathryn Stockett (side 344)
09:07, 28. september 2012 2 har det som favoritt.
Grensene mellom svart og hvit eksisterer heller ikke. Det er bare noen som fant dem opp, for lenge siden. Det gjelder de mellom hvite fattigfolk og sosietetsfruene òg.
[ Slettet bruker ] siterer Barnepiken av Kathryn Stockett (side 57)
12:58, 15. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Trass i at hun ikke har noen unger og driver dank hele dagen, er hun det lateste kvinnemennesket jeg har møtt i hele mitt liv. Innbefattet søsteren min, dronning Doreena, som aldri løftet en finger da vi vokste opp, fordi hun hadde en hjertefeil som vi senere fikk vite at var en flue på røntgenapparatet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Liste over bøker hvor handlingen er lagt til tiden da menn var menn, og kvinner var til pynt(??)... Uansett, jeg elsker bøker og filmer fra 40-60 tallet. Verden i disse bøkene er både gjenkjennlige og noen ganger...heldigvis ikke. Dette er først og fremst bøker som er GODE. Har bare lagt merke til at jeg ofte velger bøker fra denne perioden. NOEN SOM FORSLAG PÅ ANDRE??
Varme steder, varme følelser: Bøker å varme seg på. God høst:)
Titler jeg føler hører sammen på en eller annen måte jeg ikke helt klarer på beskrive, men som jeg føler det har kommet mange av i det siste. Skjulte historier, hemmeligheter, fra eksotiske steder eller eldre tider, helst med kvinner i hovedrollene. Gjerne også en eller annen slags likhet i omslagene som gjør at jeg tenker 'åja, der er en sånn bok'.
Må få tillegge at jeg ikke har lest noen av disse bøkene, derfor kan jeg ikke uttale meg om de er gode eller ikke! Men det vet kanskje dere?
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
