Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Aldous Huxley er en av de fremste representanter for mellomkrigstidens intellektuelle og satiriske romankunst. Som en av de første så han farene ved teknikkens rivende utvikling på bekostning av kulturen, diktaturtendensene i massesamfunnet og tomheten i materialismen. Et skremmebilde på dette gir han i Vidunderlige nye verden.Romanen skildrer en velorganisert fremtidsverden hvor teknologien har sørget for et problemfritt liv. Alle mennesker . nesten . er lykkelige og sorgløse. At lykken ikke er fullkommen skyldes en liten gruppe mennesker som er annerledes enn de "vanlige" fabrikkproduserte. Mellom disse avvikerne og det ellers knirkefrie samfunnsmaskineriet oppstår det en uovervinnelig konflikt. Vidunderlige nye verden er blitt klassikeren blant fremtidsromaner. Boken er ikke bare en inntrengende advarsel; den er også en munter satire, mangfoldig og spillende full av fantasi, med skarpe og rammende hugg til alle kanter.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788203204920
EAN 9788203204920
Serie AlfaOmega
Genre Science fiction Dystopier Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 196
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nå som jeg begynner i 3. klasse på videregående, skal jeg skrive særoppgave i norsk. Det er tradisjon på skolen min at alle elevene skriver en særoppgave i 3. klasse, og den kan handle om det vi vil, bare det har en norskfaglig vinkling. Det vanligste er å skrive en litterær oppgave, og jeg har valgt å gjøre et sjangerstudie av tre klassiske dystopier. Brave New World av Aldous Huxley er en av disse tre bøkene jeg skal skrive om. De andre er Fluenes herre av William Golding og Niels Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg.
Jeg bestemte meg for å starte med å lese Brave New World, og leste den mens jeg var på ferie på Cuba. Brave New World er en av de viktigste og mest kjente klassikerne i sjangeren dystopi. Den og 1984 av George Orwell. Aldous Huxley beskriver en fremtid som på noen måter er like skremmende som den i 1984, mens på andre måter er den kanskje mer å foretrekke enn George Orwells. Eller vel, det kan nok diskuteres.
Aldous Huxleys verden er styrt av genmanipulering og hjernevasking, og barna gros i et klekkeri. Det er utvelgelsessamfunnet satt på spissen, og det skremmer meg litt at jeg kan se noen av de samme tendensene i vårt eget samfunn. Før barna blir grodd frem, blir det bestemt hvilken gruppe i samfunnet de skal tilhøre, og dermed hva slags jobb de skal få. Alfaene har det best, så betaene, gammaene, deltaene og epislonene. Jo mindre viktig man er, jo styggere ser man ut, og man får dårligere jobber hvor mindre kunnskap trenges. I tillegg så gror de hundrevis av kloner ut fra et egg i de lavere kastene. Individualitet er et trekk som for det meste alfaene besitter. Det er et skremmende samfunn, og jeg kunne selv aldri tenkt meg å bo der.
For å holde massene fornøyde, deler myndighetene ut et narkotisk stoff som kalles soma, og sex er den vanligste måten å bruke fritidens sin på. Alle tilhører alle, sier de, og familie, ektemann og kone er perverse ord de helst vil slippe å høre. Det er et løssluppent samfunn, og mange mener at dette var Huxleys måte å kritisere den løsslupne Charleston-perioden i USA. I tillegg kan vi se likhetstrekk til vårt eget samfunn hvor seksuelle forhold mellom mennesker ikke er like tabubelagt lenger, og det er på langt nær like skamfullt som det var før i tiden. Dette er nødvendigvis ikke negativt, men det er annerledes fra slik det var da Huxley skrev boka.
Vi ser mye av denne verdenen gjennom Bernard Marx og John the Savage sine øyne. Bernard Marx er en alfa som ikke passer inn i samfunnet. Han ønsker heller å bruke tiden sin alene. I tillegg har han mange tanker og ideer om hvilke endringer de burde gjøre i samfunnet, og det er farlig for dem som styrer. Det er Bernard som tar med seg John fra en Savage Reservation, hvor folk fortsatt lever på gamlemåten. John krasjer fullstendig med samfunnet han blir dratt inn i, og det er interessant å se hans reaksjoner på det som skjer rundt ham.
Brave New World er en skremmende, men samtidig utrolig spennende bok, og jeg gleder meg allerede til å lese de andre bøkene til oppgaven min. Jeg tror det kan bli en utrolig gøy og interessant oppgave å skrive, og jeg har alltid likt å skrive store oppgaver i norsk mye bedre enn korte stiler. I tillegg er de klassiske dystopiene bøker jeg lenge har hatt lyst til å lese, og vel, man kan trygt si at det ikke er rart de er klassikere. Dette er utrolige gode bøker, og selv om de ble skrevet for lenge siden, er mange av dem fortsatt relevante. Det er i hvert fall Brave New World.
Anmeldelsen ble originalt publisert på bloggen min.
Samtidig som samfunnet beskrevet av Aldous Huxley intuitivt framstår som forferdelig, finner jeg det vanskelig å si at det er et dårlig samfunn. Spesielt i lys av spørsmål som hvorvidt kapitalisme og demokrati svikter oss, genetiske modifikasjoner, menneskerasens mangel på rasjonalitet, og idéer som patriarkalsk demokrati finner jeg samfunnsstrukturen i Brave New World merkelig tiltalende, samtidig som jeg forstår at et slikt system i praksis vil fjerne mange aspekter ved vår tilværelse som vi selv mener gjør oss mennesker.
Huxley forteller på gripende vis hvordan verdenen henger sammen, og det veltalte forsvaret for- og angrepet på denne formen for sivilisasjon. En sann tankevekker, trolig mer relevant nå enn noen gang før!
Jeg fant denne i science fiction-avdelingen på biblioteket, men lagret den som sakprosa i min egen boksamling.
Sammen med Orwells 1984 er dette en av de første dystopiene som gikk langt i å tenke hvordan det ville være med et regime som sørger for alt fra vugge til grav. Omtrent som vi har det i dagens samfunn. Om det ikke ligner på Huxleys verden blir alt vi gjør lagret på en eller annen plass hvor alle offentlige og private firmaer vet hva du gjør og hva du liker, eller ikke liker. Er det et sånt samfunn vi vil ha?
Tips. Les " Makten bak makten" av Ertsvåg.
Brave new world anbefales selvfølgelig. Ikke minst fordi du vil ha et hull i sci-fi lesingen din hvis du ikke har lest den. Huxley viser at selv om et samfunn kan virke ideelt, så vil det alltid være noen som føler seg utenfor, ikke passer inn. Uansett hvor materielt bra alt er og det ikke finnes vold og alle er fri til å gjøre som de vil, så er det alltid noen som ikke vil bli styrt av hva andre synes.
Og noe som alltid finnes i samfunn, er oss og dem!
Oppr. engelsk utgave er listet separat her : >
med andre kommentarbidrag.
No social stability without individual stability.
If one's different, one's bound to be lonely.”
“Words can be like X-rays if you use them properly -- they’ll go through anything. You read and you’re pierced.”
Most human beings have an almost infinite capacity for taking things for granted.
“Actual happiness always looks pretty squalid in comparison with the overcompensations for misery. And, of course, stability isn't nearly so spectacular as instability. And being contented has none of the glamour of a good fight against misfortune, none of the picturesqueness of a struggle with temptation, or a fatal overthrow by passion or doubt. Happiness is never grand.”
Words can be like X-rays if you use them properly -- they’ll go through anything. You read and you’re pierced.
Alle kan være moralske nå. Man kan bære minst halvparten av sin moral med seg i en flaske.
En tilstedeværende lykketilstand tar seg alltid flau ut i sammenligning med overkompansasjoner for elendighet. Og - selvsagt - stabilitet er aldri så malerisk som uro. Det å være tilfreds har intet av glansen ved å kjempe tappert mot ulykke, ikke noe av det pittoreske ved kampen mot fristelser eller de dødelige anfall av lidenskap og anfektelser. Velvære er aldri storslått.
But I don't want comfort. I want God, I want poetry, I want real danger, I want freedom, I want goodness. I want sin.
One believe things because one has been conditioned to believed them.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Her legger jeg bøker som omhandler samfunn i oppløsning - der karakterene lever i det motsatte av en utopi. Ofte vil de også være postapokalyptiske.
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels
Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?
Her forteller jeg om gode science fiction bøker jeg har lest og håper å få tips om fler jeg burde lese
Jeg fant en artikkel om hvilke bøker Barack Obama leser i sommer, og det slo meg at det kunne vært interessant å se hva andre beslutningstakere leser: Her er bøkene:
http://www.vogue.com/13294507/president-barack-obama-summer-reading-list/?mbid=social_cp_fb_tny
En tendens jeg har lagt merke til er at mange forfattere mister synet. Om dette er på grunn av at de kaster det bort på ord og bokstaver og ark eller ikke, vet jeg ikke noe om. Dette er en liste for moro skyld.