Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Når pensjonisten Harold Fry går ut av huset en morgen for å poste et brev mens kona gjør rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med å legge ut på en reise fra Sør- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, han har verken regntøy eller mobiltelefon. Han vet bare at han må gå. For å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden og som nå har skrevet til ham og fortalt at hun skal dø. Du vil elske Harold Fry, mannen som legger ut på sitt livs ferd gjennom England og inn i sitt eget hjerte.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203217531
EAN 9788203217531
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 290
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en nydelig liten bok om tro, håp og kjærlighet. Boken grep meg fra første side og Harold vil leve en god stund i hjertet mitt. Anbefales på det varmeste ;=)
Jeg likte denne boken veldig godt. Denne begynte humoristisk, og jeg fikk en sånn feel-goodfølelse, men den overrasket med alvor og dype temaer etterhvert. Den er skrevet med varme, humor og et vakkert språk. Harold er en mann jeg sikkert vil huske på, lenge..
Vidunderlig vakker og langsom bok.
Denne er en av mine favoritter. Begynner med et stillferdig pensjonert ektepar - og utvikler seg til noe mye mer. Alle dere som liker En mann ved navn Ove - forsøk denne! Fortjener mange flere lesere enn den har fått.
Den dagen Harold får brev fra sin gamle kollega, Queenie, forandrer livet seg totalt. Han skriver et svarbrev og går så ut for å poste det, men han stopper ikke ved nærmeste postkasse slik som planen var; han fortsetter å gå. Før han vet ordet av det har han lagt ut på en reise fra Kingsbrdge i sør-England til Berwick i nord der Queenie nå bor. Dette blir en slags pilegrimsreise som etterhvert får medias oppmerksomhet. Mens vi følger Harold på veien får vi også høre livshistorien hans på godt og vondt.
En god historie om eksisteniselle spørsmål.
Godt å lese en bok uten side opp og side ned om det fantastiske og problemfrie kjærlighetslivet. Denne boka inneholder en god porsjon kjærlighet likevel, men viser at det koster å oppdage den. Boka har også fantastiske naturskildringer og en kan virkelig se for seg det engelske landskapet. Denne boka går ikke fort i glemmeboka for meg.
Hadde håpet på en bok litt alla en mann ved navn Ove. Den er nok ikke det og langt ifra like god. Den var ok, men nærmere 3 enn 5.
Boken om Harold Fry sin lange pilgrimsferd er den beste boken jeg har lest i 2024.
En hyggelig bok, men den mistet litt av glansen da hele historien kom fram. Hadde ønsket at herr Fry bare var en vanlig mann uten noe i bagasjen, for meg ville han da vært mer spennende.
Han snakket lavt og omhyggelig, som om han balanserte på ordene, redd for å miste fotfestet og falle ned i den avgrunnen av følelser som lå under.
Han hadde funnet ut at det å være et lite menneske, slik alle menneske var, samt å føle ensomheten som lå i dette, var det som fylte han med undring og ømhet. Verden var full av mennesker som satte den ene foten foran den andre, og et liv kunne virke ordinært bare fordi vedkommende som levde det, hadde levd det i lang tid. Harold kunne ikke lenger gå forbi en fremmed uten å erkjenne sannheten i at alle var like og samtidig unike; og at det var selve dilemmaet ved å være menneske.
Hun hadde elsket noen få ganger, og hun hadde mistet, og alt var som det skulle være. Hun hadde rørt ved livet, lekt med det så vidt, men livet er en slu fyr, og en dag må vi lukke døren og legge der bak oss.
England lå for hans føtter, og følelsen av frihet, av å bevege seg inn i det ukjente, var så berusende at han måtte smile. Han befant seg alene i verden, og ingen kunne komme i veien for ham eller be ham klippe plenen.
Han visste at han ville nå fram til Berwick, og at alt han trengte å gjøre, var å sette den ene foten foran den andre. Det var så enkelt at det var en fryd.
[....].."Og likevel tror han at han kan helbrede henne ved å gå ?. Jeg forstår ikke? Er han religiøs?" . "Harold? De eneste gangene han uttaler Guds navn, er når motoren ryker på gressklipperen".
"Det var en fredsmarsj i 1968. De gikk til de fire atomlandene. De hadde med seg te og sa til statslederne at dersom de noensinne var på nippet til å trykke på knappen, skulle de først brygge seg en kanne og tenke seg om."
Harold sa ingenting. Herremannen med det sølvfargede håret var helt annerledes enn Harold hadde trodd til å begynne med. I virkeligheten var han en helt vanlig kar, akkurat som han selv, med en helt egen smerte; og likevel var det umulig å se dersom man møtte ham på gaten eller satt ovefor ham på en kafé og ikke delte tebrodet sitt med ham. Harold så for seg mannen på en jernbaneplattform der han ville gå i ett med mengden, kledd i den pene dressen sin. Sånn var det sikkert over hele England. Folk kjøpte melk eller fylte bensin på bilen eller postet brev. Men den indre smerten som hver enkelt bar på, var det ingen andre som så. Den overmenneskelige anstrengelsen det iblant krevde å være normal, å være en del av alt som framstod som enkelt og dagligdags. Ensomheten i det hele. Rørt og ydmyk skjøv han servietten sin over bordet.
Det (smerta ved å miste nokon, mi anm.) er som å oppdage et stort hull i bakken. Til å begynne med glemmer du at det er der, og detter nedi gang på gang. Etter en stund er det fremdeles der, men du lærer deg å gå rundt det.
Hun møtte blikket hans, og denne gangen var det nakent. Han så på henne, og hun så på ham, og årene svant hen. Maureen så den unge mannen som hadde danset så vilt den gangen for så lenge siden, og gjort henne ør av forelskelse. Hun blunket hardt, og tørket øynene. Bølgene brøt stadig lenger innover land. Hvilken energi, hvilke voldsomme krefter, der de reiste over havet, bar båter og skip, for så å ende i en rand av skum like foran føttene hennes.
Er glad i bøker, men livet kommer i veien.
Nå er det null unnskyldninger, for jeg vil lese mer!
Her er bøkene som skal inspirere mitt sinn i 2020
I biblioteket har vi bokkafé minimum én onsdag i måneden. Det er gjerne én av oss bibliotekarer som presenterer en bok, evt. et forfatterskap eller noen av forfatterens bøker. Hvilken forfatter/ bok er ikke annonsert på forhånd.