Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Våren etter Talibans fall tilbrakte forfatteren hos familien Khan i Kabul. Dette er hennes skildring av en familie som strever med å finne sin plass i det nye Afghanistan. Det handler om forbudt kjærlighet, arrangerte ekteskap, forbrytelse og straff, ungt opprør og om samfunnets strenge krav til hvordan man skal leve sitt liv.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788202220822
EAN 9788202220822
Omtalt sted Afghanistan
Språk Bokmål
Sider 282
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 2002
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det tok mange år før jeg endelig fikk lest denne omdiskuterte boka. Bokhandleren selv så jeg for ikke så mange dagene siden på TV, han greier tydeligvis ikke å gi slipp. Og jeg kan forstå til en viss grad at han føler seg ærekrenket, uansett hva som er sant og hva som er oppspinn av innholdet. Spekulativt, var det ordet som traff meg hardest, når jeg lukket igjen boka.
Åsne Seierstad dro til Afghanistan etter terroråtaket på USA i 2001, og oppheldt seg ei periode som gjest hjå ein bokhandlar i Kabul. Basert på dette opphaldet har ho nytta familien til bokhandlaren som «knagg» for å fortelje om nyare Afghansk historie, skildre samfunnstilhøva i dette landet, og ellers gi eit djupdykk inn i det indre livet til ein familie i den øvre middelklassen i Kabul.
Ser ein bort frå det moralske spørsmålet ved å utlevere familien på denne måten, så likte eg boka særs godt. Det er eit knippe forteljingar der ulike familiemedlemmer har hovudrolla i kvar av dei. Variasjonen i tema er stor, frå framgangsmåtar ved frieri og giftemål, via pilegrimsreise til Mazar-i-Sharif, til tolkeoppdrag for amerikanske journalistar nær krigssona. Historiene blir lagt fram på ein overtydande måte, og gir eit innblikk i ein kultur og eit tankesett som er ganske fjernt frå det norske.
Seierstad har ein klar agenda i å tale kvinnene sin sak i boka. Fleire av historiene dveler ved forhold som i beste fall kan kallast diskriminerende, brot på menneskerettar er nok meir korrekt. Og når det gjeld skikken med å ta livet av ulydige jenter, som det også blir gitt eit eksempel på, så er det rimeleg opprørande at det framleis finnest samfunn der ein, om enn uoffisielt, tillet dette. Det er med andre ord ein enkel jobb for Seierstad å overtyde lesaren om at det trengs eit stykke kvinnekamp i Afghanistan.
Eg høyrde denne boka som lydbok, der Gisken Armand etter mitt syn gjer ein framifrå jobb som opplesar.
Seierstad skriver om en gjennomsnittlig afghansk familie, om en levemåte som blir sterk preget etter regjeringspåleggelser, enten det er sovjetokkupasjonen, Taliban eller etter den Islamiske republikken det ble etter 11.september. Hun skriver om familie livets absurditeter, knuste drømmer og plikter de har etter islamistisk skikk. Skrevet i en enkel og nesten poetisk språk om en fjern virkelighet, en berettelse av streb, ødeleggelse, overlevelse og noen «lykkelige» historier.
Når jeg tenker på bøker som ligner, kommer jeg på Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez pga familielivet i ulike generasjoner.
Det er første gang jeg leser denne boken, kanskje mest på grunn av at Seierstad har skrevet andre svært gode bøker, ("En av oss" og "To søstre".) Og kanskje litt på grunn av nysgjerrighet fordi boken har fått så mye omtale. Jeg har ikke noe problem med å tro på historien, og kanskje spesiellt kvinnenes historie, med referanse til andre bøker som skildrer dette på samme måte. Samtidig hadde jeg kanskje forventet noe mer?
Selv om boken kom ut for flere år siden er den fortsatt aktuell. Kvinners rettigheter i Afghanistan er skremmende. Boka gir et innblikk i forfatterens møte med landet og kulturen. Absolutt en tankevekker. Det som trekker ned for min del er at det er vanskelig å vite hva som er virkelige hendelser og hva som er forfatterens oppfatning.
Her kan du lese min mening om Bokhandleren i Kabul:
Hehe, rettsaken som kom i ettertid var vel mer spennende enn denne boken i seg selv.
Fin og spennende bok om hverdagslivet i Afghanistan.
En av dem utbryter trist: - Vet du hva som er vårt problem her? Vi vet alle hvordan vi skal bruke et våpen, men vi vet ingenting om hvordan vi skal bruke en telefon.
Og hun sier til seg selv at hun ikke føler noen ting fordi hun vet at hun ikke skal føle noe. Følelser er en skam, har Leila lært.
Grusomme mennesker! Ser dere at en gamling er på vei til min seng? Og dere spør hvorfor jeg gråter og river meg i håret? Å min Gud, du har igjen sendt meg din mørke natt og på nytt skjelver jeg fra hode til tå fordi jeg må opp i den sengen jeg hater.
En bruds verdi ligger i jomfruhinnen, en kones verdi ligger i det antall sønner hun føder.
.....Men ordet middelklasse betyr ikke stort i et land der de fleste har mistet alt, og der det meste har gått bakover.
Den første kvelden faren var borte, planla han en fest med to kamerater. De hadde kjøpt inn usbekisk vodka, armensk konjakk og rødvin til enorme summer på svartebørsen. - Dette er det beste som finnes, alt er 40%, ja vinen er 42%, sa selgeren. Lite visste de at selgeren selv hadde tilført to tynne streker på den franske bordvinen, som dermed gikk opp fra 12 til 42 prosent.
Selv i mattebøkene var krig det sentrale. Skoleguttene - for Taliban lagde bare bøker for gutter - regnet ikke bare i epler og kaker, men i kuler og kalasjnikover.
Dersom de (amerikanerne) bare skulle jobbe med folk som ikke har blod på hendene, ville de ikke funnet mange i disse provinsene, sier Bob. De har ikke noe valg.
Jeg brukte [burkaen] også for å finne mer ut om hvordan det er å være afghansk kvinne. Hvordan det er å presse seg ned på de tre bakerste smekkfulle radene reservert for kvinner når bussen ellers er halvtom. Hvordan det er å krøke seg sammen i bagasjerommet på en drosje fordi det sitter en mann i baksetet.
Hun gråter, hun vil ikke, sier de to eldre søstrene hennes til Sultan og Sharifa mens Belkisa sitter. Belkisa ser ned i gulvet. Sharifa bare ler, det er et godt tegn at bruden ikke vil, det viser at hun er ren i hjertet.
Dette er en liste over skjønnlitteratur og dokumentarromaner (ikke faglitteratur denne gangen)med handling lagt til Midt-Østen. Har lyst til å få større innblikk i dette områdets kultur og litteratur også, og ikke bare høre om konfliktene der på nyhetene. Nå tar jo mye litteratur også for seg konfliktene, men syns det kan være interessant å se disse i litteraturens lys.
Vet dere om flere gode bøker, mottas tips med takk! :-)
Jeg utvider Midt-Østen-begrepet til også å gjelde noen av landene i det som på engelsk kalles The Greater Middle East, og tenker på følgende land:
Dette er bøker jeg av hele mitt hjerte gledelig hadde satt fyr på i all offentlighet. Det er ikke mye ved bøker som klarer å få fram sinne hos meg, men disse bøkene gjør det...
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Bøker som får meg til å le, gråte, føle sinne..ja rett og slett få kjenne på hele følelsesregisteret!! Noen er basert på historier fra virkeligheten, noen ikke. Men for meg er kjernen i en god bok at den vekker sterke følelser i meg, og er så god at det er vanskelig å legge den fra seg.
En dag etter en slitsom nynorsk eksamen og mangelen på busser hjem tok jeg turen innom Fretex fordi de har så mange bøker til latterlige lave priser.
Det burde nevnes at jeg tilsammen betalte den store sum av 80,- for disse små skattene.
Som regel leser jeg skjønnlitteratur, men noen fagbøker betyr mye for meg
Bøker eg har lest, eller har leseklare i bokhylla, der det er ein yrkestittel i tittelen.
Drukningsfølelsen kom over meg da jeg innså at jeg ikke lenger har oversikt over alle de bøkene jeg har lovet meg selv å lese i "nær fremtid". Derfor har jeg valgt å lage en liste over de bøkene som skal prioriteres fremover.