Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den bloddryppende historien om verdens mest kjente vampyr. Med bakgrunn, bilder og fakta. Fortellinger om vampyrer har forekommet i sagn og litteratur til alle tider, men få har gjort så stort inntrykk som Bram Stokers spennende og grufulle historie om den blodsugende grev Dracula fra 1897. Serien "Illustrerte klassikere" tar for seg noen av verdens mest kjente myter og fortellinger. De spennende gjenfortalte historiene er krydret med interessant bakgrunnsinformasjon, foto og tegninger, kart og fakta.
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788247802106
EAN 9788247802106
Serie Illustrerte klassikere
Genre Grøssere Klassisk litteratur
Omtalt tid 1400-tallet
Språk Bokmål
Sider 64
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jonathan Harker er nyutdannet advokat fra London. Nå er han på oppdrag til Transylvania. Grev Dracula har kjøpt eiendommer i den engelske hovedstaden, og Jonathan skal til greven for å ordne overdragelsene. Allerede på veien til grevens borg, blir den unge advokaten advart mot å dra dit, men Jonathan er tro mot oppdraget. Han blir tatt godt imot i den gamle borgen, og det meste virker tilforlatelig. Dracula er vitebegjærlig og spør om alt som har med juridiske ting å gjøre i England. Jonathan svarer etter beste evne, og greven virker fornøyd. Etterhvert begynner imidlertid Jonathan å ane ugler i mosen. Han har kun greven å konversere med, og han føler at borgen blir et fengsel, for han får aldri gå ut, og må holde seg unna dører som er låst. En natt opplever han noe skremmende, og forholdet til greven blir aldri det samme. Jonathan har avslørt grevens hemmelighet, og nå frykter han for sitt liv. Det haster med å komme seg unna, men det hele virker umulig.
En kjent klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Perfekt lesing i mørke høstkvelder foran peisen. Ble lest som en del av oktoberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel, der man skal lese en bok utgitt mellom 1801-1900.
Det er litt merkelig å lese en hel roman om et fenomen man har hørt om hele livet og tror man vet noe om. Dette var noe helt annet enn det jeg hadde ventet meg. Jeg trodde det meste av handlingen utspilte seg i skumle omgivelser i Transylvania, men der tok jeg altså feil.
Svært spennende fortelling, men altfor lang etter min smak. Alle samtaler og skildringer blir tværet ut i så små detaljer at det blir irriterende - jeg nøyer meg med en treer her.
Jeg personlig har et romantisk forhold til Dracula. Filmen med Gary Oldman og Winona Ryder, er en fantastisk kjærlighets historie. Disse nye vampyr filmer og serier, er ikke det samme. Ingen kritikk, jeg liker en del av det og. Men denne boka.... Og det er originalen... Neiiiiii... Den ødela så utrolig mye for meg. Så jeg anbefaler den ikke hvis du vil beholde den romantiske ideen.
Doktor, vet De hvordan det er når man mister troen på alt, også på seg selv? Nei, det vet De nok ikke. De kan ikke vite det, slike øyenbryn som De har.
MINA HARKERS OPPTEGNELSER: "Det var som et mirakel. Men foran våre øyne, og nesten idet vi trakk pusten, smuldret hele kroppen til støv og ble borte for oss.
Så lenge jeg lever kommer jeg til å være glad for at i det øyeblikket, under den endelige oppløsningen, kom det et fredfullt uttrykk over grevens ansikt, et uttrykk jeg aldri ville trodd kunne finnes der."
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.
Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.
Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!
Her har jeg funnet noen romanfigurer jeg IKKE ville reist på på hyttetur med. Det var skremmende lett sammenlignet med å finne noen jeg VILLE hatt med ...
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Blodsugere og ulvemenn er populære for tiden, men alle er ikke like begeistret for ulykkelig forelskede udøde og harmløse lykantroper. Her er noen bøker som kanskje passer best for bokelskere som liker horror bedre enn romanser.
Her har jeg en liten samling av bøker jeg MÅ lese, en eller annen gang i fremtiden. Hele denne listen gir meg skikkelig dårlig samvittighet. Samtidig er det alltid en lettelse å krysse av en bok når den er gjennomført. Mange av disse bøkene er klassikere som blir referert til støtt og stadig. Selv om en kanskje utvikler en god forståelse for disse referansene - blir opplevelsen en helt annen når du møter en slik referanse, og du kjenner til verket ekstra godt. Er det flere som kjenner det slik?
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars: Kvinneleg forfattar.
April: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).
Mai: Bok utgitt mellom 1700 og 1800.
Juni: Forfattar frå Europa.
Juli: Bok på 500 sider eller meir. Må ha med minst ein murstein.
August: Forfattar frå Asia.
September: Mannleg forfattar.
Oktober: Victober.
Det er eit lesemaraton som går føre seg i oktober der du skal lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså medan dronning Victoria levde). Lesemaratonet sin definisjon sier at du kan kun lese bøker/verk gitt ut av britiske eller irske forfattere, eller forfattere bosatt i Storbritannia og Irland, i årene 1837-1901.
November: Forfattar frå Oseania.
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.