Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boka handler om en middelaldrende manns forhold til en tolv år gammel pike.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1990
Format Innbundet
ISBN13 9788202125240
EAN 9788202125240
Serie Cappelens erotiske storbøker
Språk Bokmål
Sider 311
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ekkel og vemmelig og fantastisk skrevet. Ordene fløt sammen i et av de beste litterære verkene jeg noen gang har lest. Språket alene gjør denne boken verdt å lese. Tematikken er heldigvis også svært interessant, til tross for at en virkelig, virkelig vemmes av bokens hovedperson..
Lolita er en kontroversiell bok. Visstnok hadde Nabokov problemer med å publisere denne boken, til tross for hvor populær denne boken skulle vise seg å bli.
Jeg leste denne boken første gang da jeg var 13. Jeg visste litt om den før jeg leste den, men da jeg prøvde syntes jeg den var tung å prøve å lese og irriterende. Hovedkarakteren Humbert Humbert skulle hele tiden bruke kompliserte ord for å komme til et poeng eller illustrere noe. Men nå som jeg er voksen, synes jeg det motsatte. Humbert, til tross for alt han gjør i løpet av boken, er så belest og veltalende.
Han er også pedofil.
Plottet til Lolita er ganske rett fram. Så lenge du vet at det er om et seksuelt forhold mellom 37 år gamle Humbert Humbert og 12 år gamle Dolores Hayes (som Humbert kaller Lolita), så vet du det generelle plottet. Mer vil jeg ikke spolere hvis du mener du vil fortsette.
Hele boken er skrevet fra Humberts perspektiv etter at alt har skjedd og da får du for det meste bare innblikk inn i hans tanker og følelser om situasjonene han har vært involvert i. Alt han gjør, føles som han skjuler seg bak vakre ord. Men dette er også noe som kan bare være min mening. Flere folk har skrevet omtaler om denne boken og studert hver linje, likevel har flere kommet til forskjellige konklusjoner. Humbert er kjekk, Humbert er stygg, han er ved sine fulle fem, han er gal, han lyver, han forteller oss sannheten… Du kan ta hans ord for det eller du kan lese mellom linjene for å komme til en annen konklusjon.
Dette er bare den typen bok. Og det er lett å skjønne hvorfor den ikke er for alle med tanke på emne. Jeg ville hatt vanskeligheter med å anbefale denne til en hvilken som helst person med tanke på hvor kontroversiell den er. Jeg kan jo ikke si at den var noe for meg heller da jeg var yngre, så det er kanskje den samme situasjonen for deg. Du burde uansett prøve den engang før du gjør noen meninger.
Lolita er en pedofils dagbok. I Humberts syn tar han med seg stedatteren på en romantisk biltur rundt Amerika, men sett fra en annen vinkel kan vi vitne til en mørk og kompleks kidnapping. Den største skrekk er skjult bak intrikate ord og vakker poesi. Vi får et innblikk i en pedofils tankegang, men også Lolitas, og noen betydelige konsekvenser som rammer dem begge. Nabokov har skrevet romanen realistisk og karakterene troverdige. Karakter: 6
Strikker er til for å strekkes. Lolita tøyer språket til det ytterste, og innholdet langt forbi det behagelige. 69 år etter utgivelsen er den fortsatt forferdelig og fabelaktig å lese.
Kort sagt handler det om godt voksne Humbert Humbert, som forelsker seg i en 12-åring, som han tar med på en lang bilreise og misbruker dag etter dag, uke etter uke. Det er Humbert som forteller historien om sitt forhold til Lolita. Humbert er selvsagt umulig å like, og vanskelig å få tak på. Akkurat da jeg hadde analysert oppførselen hans, henvender han seg til leseren og punkterer teorien min. Irriterende fyr.
Lolita er en språklig enormt rik roman, og jeg skjønner at den må ha vært vanskelig å oversette. Den leker seg også med fortellerposisjoner, har flere fortellerstemmer, den blander inn tekstbiter på fransk, sangtekster og så videre. Dette er en moderne roman som sjokkerer også i 2024.
Besettande,ulovleg kjærleik
Ei bok eg slett ikkje hadde lyst til å lese, derfor har den lagt på vent ganske lenge........
Dette er historia om Humbert, ein middelaldrande mann som forelskar seg så totalt i vesle 12 år gamle Lolita. Han har hatt nokre kvinnehistorier før, men ingen så oppslukande som denne. Hans besettande kjærleik er så umåteleg sterk, at han for å få vere nær henne, giftar seg med mor hennar. Lolita er eit barn som er som 12-åringar flest, oppteken med seg og sitt – samtidig som ho nok oppfattar at Humbert ser på henne med interesse....
Historia er sterk, og heilt annleis enn eg hadde førestelt meg. Sjølv om der i store deler ligg ein seksuell undertone, så er det Humbert sine planar og tankar som dominerer - meir enn handlingane... Eg kjende på ei intens spenning medan eg las, på same tid som eg opplevde det som vemmeleg, opprørande og iallfall meir tragisk enn humoristisk,...
At boka vekte oppsikt då den vart utgitt forstår eg godt – forstår også at boka av mange blir rekna som eit meisterverk.
Språkleg må den vere mellom det aller fremste; skildringane er svært visuelle og nesten uvanleg detaljerte og «to the point». Berre språket i seg sjølv er god nok grunn til å lese boka.
Derfor: Trass i at eg måtte dele tankane til den kontrollerande pedofile psykopaten ( eg trur nesten eg kan seie det så sterkt), så gjorde den eit så uforgløymeleg inntrykk at eg enda med å gi toppkarakter: 6
Det er bok som eg kjem til å huske i lang tid, og det synest eg vesle Lolita har fortent?
Lolita, mitt livs lys, mine lemmers flamme, min synd, min sjel. Lo-li-ta: tungespissen tripper tre trinn nedover ganen for til slutt på det tredje å tromme mot fortennene. Lo. Li. Ta.
Rita var så full av godhet og så kameratslig og real at jeg er sikker på at hun ville gitt seg hen til en hvilken som helst ulykkelig fyr eller havarert type, et gammelt brukket tre eller et sørgmodig pinnsvin, av ren godhet og medfølelse.
Når jeg ser tilbake på ungdommens dager, er det som om de flyr bort fra meg i en hvirvel som bleke, identiske lapper, lik den morgensnøstormen av brukt toalettpapir som fyker til værs bak et jagende hurtigtog.
Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted. Og dette er den eneste udødelighet du og jeg vil kunne dele, min Lolita.
Hun var Lo, rett og slett Lo om morgenen når hun sto der 1,54 på sokkelesten. Hun var Lola i slacks, hun var Dolly på skolen. Hun var Dolores når hun signerte på den prikkete linjen. Men i mine armer var hun alltid Lolita.
Henne kunne jeg selvfølgelig ikke drepe, som noen har trodd.
Henne elsket jeg jo. Det var kjærlighet ved første blikk og ved
siste blikk og ved hvert eneste, eneste blikk.
Jeg er din stefar, Lo. Se her, dette er en vitenskapelig bok om småpiker. Hør her hva det står, kjæreste Lo, jeg siterer: den normale småpike - legg merke til at det står normale - den normale småpike er som regel meget ivrig etter å gjøre sin far til lags. I ham ser hun forløperen for den mann hun ønsker å få og som kanskje er vanskelig å få fatt i. Den kloke mor (og din stakkars mor ville vært klok om hun hadde levet) oppmuntrer kameratskapet mellom far og datter, fordi hun forstår - unnskyld den naive, dumme stilen - at den unge pike danner seg sine romantiske idealer om mannen ut fra samværet med faren.
Dere kan rope hånsord mot meg og true med å rydde rettssalen, men før jeg blir kneblet og halvveis kvalt skal jeg rope ut min arme sannhet. Jeg forlanger at verden får vite hvor
høyt jeg elsket min Lolita, denne(kursiv) Lolita blek og besudlet, diger med en annens barn, men ennå gråøyd, ennå med sorte vipper, ennå brun og mandeløyd, ennå Carmensita, ennå min; Changeons de vie, ma Carmen, allons vivre quelque part ou ne serons jamais separes;
Hun var åpenbart av den type kvinner hvis velpleide ord kanskje gjenspeiler en bokklubb eller en bridgeklubb eller andre slike dødskjedelige, konvensjonelle innretninger, men aldri hennes sjel - (........)
Jeg begynte å snike meg bort til henne - «krype», som pantomimikerne sier. Armer og ben har konvekse flater, og mellom dem, mer enn på dem, rykket jeg langsomt fram ved hjelp av nøytrale bevegelser: Humbert den sårede edderkopp. Det må ha tatt timer å nå fram til henne (…)
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels
Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?
Russisk litteratur har betydd mye for meg. Her er 10 døde russiske forfattere, i sånn passe kronologisk rekkefølge, som jeg mener bør leses. Verkene er elsket og hatet, gjør opp din egen mening...
Bøker for å bli litt mer boksmart ;)
Har mange ganger tenkt at jeg har lest veldig mye uten å ha lest noen av de bøkene som "alle" kjenner til. Har ikke visst hvor jeg skal begynne, men etter en diskusjon her inne har jeg fått satt opp endel bøker, og flere legger jeg til etterhvert som jeg kommer på dem.
Endel av bøkene har jeg allerede ulest i hylla, og endel av forfatterene har flere aktuelle bøker jeg vil se på.
Dette er ingen liste som jeg har tenkt å haste meg igjennom, mest som en huskeliste for meg selv + at det er morsomt å se hvor mange av de som blir lest fremover :)
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)