Elisabeth Soleim
Vi, de druknede
av Carsten Jensen (forfatter) og Mie Hidle (oversetter).
Press 2006 Innbundet
Kjøp boken hos
Elisabeth Soleims eksemplar av Vi, de druknede
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Carsten Jensen byr på en stort anlagt historisk roman fra den danske sjømannsøya Marstal, hvor det er byens "vi" som bærer fortellingen fra midten av 1800-tallet til freden i 1945. Det er en forrykende og gripende beretning om et samfunn som står med ansiktet vendt ut mot verden og de syv hav. Carsten Jensen er dansk forfatter, journalist og samfunnsdebattant. Han har skrevet romaner, essays og reisebøker. "Vi, de druknede" er forfatterens første store litterære satsing siden reiseskildringene "Jeg har sett verden begynne"(1996) og "Jeg har hørt et stjerneskudd" (1997).
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788275472388
EAN 9788275472388
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 687
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
104 106 33 11 0 3Bokomtaler
Carsten Jensen forteller her historien om den danske øya Marstal og dens innbyggeres forhold til havet. I boka følger vi fire generasjoner over 100 år frem til den andre verdenskrigs slutt. Mennene hadde stor utferdstrang og det var ikke uvanlig at de som valgte sjømannsyrket ble borte i 2-3 år av gangen. Tilbake satt kvinnene, og ikke sjelden opplevde de ikke å få mennene sine hjem fordi havet tok liv. Samtidig lå fremtidshåpet nettopp i havet og spesielt i sjømannsyrket.
På mange måter er dette en reiseskildring. Vi følger flere skikkelser og deres ferd mot fjerne farvann. Og det er de mest fantastiske historier - både morsomme, grufulle og triste - vi får innblikk i. Albert som leter etter sin forsvunnede far, som har bosatt seg med ny familie på Samoa, den grusomme styrmannen O´Connor som treffer fatale beslutninger for besetningen på skipet, Klara hvis største frykt er at sønnen skal bli sjømann ... Mange historier flettes inn i hverandre. Bakteppet i boka er Marstals vekst og fall som sjøfartsby, herunder også skipsfartens utvikling.
Boka er glitrende og anbefales sterkt!
Aldri har en koloss av en bok glidd lettere ned. Jeg ble satt i en drømmeaktig tilstand og slukte hvert ord. Personene husker jeg ikke hva het eller hva gjorde, det var reisen deres og omgivelsene som er styrken! LESLESLES
Jeg er selv oppvokst på ei øy og har hatt sjøen som arbeidsplass i adskillige år. Boken til Jensen syns jeg var fantastisk! Frodige fortellinger, om skjebner, misunnelse, relasjoner på godt og ikke fullt så godt. Gjenkjennelig en god del av det. Samtid er fortellergleden formidabel. Og innimellom måtte jeg humre, der er humor.
Særlig fornøyelig også at jeg har besøkt Søfartsmuseet i nettopp Marstal, det utgjorde en fin bakgrunn under lesningen.
Jeg ser jo at veldig mange setter denne boka svært høyt, og det kan jeg nok forstå. Men som lydbok ble den for min del ikke fengende nok til at jeg ønsket å fortsette. Kom ca 1/3 ut i boka før jeg ga meg. Har så veldig mange andre bøker som står på lista. Irriterer meg egentlig litt at dette ikke ble en favorittbok hos meg. Hadde nok litt for høye forventninger...
En svært god bok om livet i Marstal, der de fleste menn tradisjonelt sett blir sjømenn, kvinnene blir hjemme alene med barn med en fraværende mann, som de ikke vet kommer tilbake i live eller omkommer på havet. Klara, som blir enke med to små barn bestemmer seg for at hun skal gjøre alt i sin makt for at ikke sønnen skal omkomme på havet som sin far... En bok som vil bli husket, de røde lysene fra redningsvestene til de som lå i havet vil bli husket av meg som som de vil bli husket av Knut Erik... sterk, medrivende og oppslukende bok fra livet i en kystby i Danmark...
Forbannet god!
God underholdning. Men ikke på langt nær så bra som reiseskildringene.
”Vi, de druknede” av Carsten Jensen. 06.10.12
Er ferdig med mursteinen, og vil med dette gi mine sterkeste anbefalinger til denne boka. Boka skildrer en by i Danmark, som fostrer og mister mange sjøfolk, i tidsepoken fra 1848 til 1945. At handlingen foregår i Danmark, glemmer man lett; det handler om kystkultur, og Norge er stort sett en lang kyst. Boka følger og beskriver sjølivet sett fra mange perspektiver, og den en tar veldig godt for seg handlingen på land. Kvinnene, som med angst for å miste sinn mann på havet, oppdrar sønnene til disse fedrene de knapt ser, mens barna, som ikke engang kjenner sine fedre, vil bli som dem og dra ut for å oppleve eventyrene de hører om de syv hav - og de eksotiske havnene som er der ute. Boka skildrer også godt livet om bord til krigsseilerne, ikke mest teknisk fokusert med bombing, ubåter og torpedoer - men mest angsten, håpet og det mellommenneskelige spillet som oppstår i slike atmosfærer.
Boka er full av visdomsord og underfundige setninger, og skildrer utrolig godt livet, både på sjøen, på land, diskusjonene om byutvikling, krig og naturkrefter, teknologisk utvikling, godt og dårlig lederskap, men det sterkeste jeg sitter igjen med er altså kvinneperspektivet.
Med en oppvekst på kysten, hvor jeg også fikk høre mange historier om Shetland-Larsen, med far som har vært sjømann, en bror som er det, samt med egen erfaring som FN-soldat - soldat etter å ha følt suget etter den spenningen andre soldater fortalte om, hadde jeg ikke problemer med å leve meg inn i alle disse perspektivene boken beskiver. Norge er et utadvendt internasjonalt land, med mange som jobber både i Nordsjøen, langtransport, internasjonal teknisk support, skipsfart og fiskeri – og alle kjenner flere soldater fra utenlandstjeneste. Derfor tror jeg dette er en bok veldig mange både vil kjenne seg igjen i, og få større forståelse for vår nære historie.
Kan ikke gå mer i dybden her, da vi skal diskutere den i leseringen – men klarer ikke å la være å gi den en anbefaling. Løp og kjøp.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Reidun Granberg
Erlend Rødal Vikhagen
Mari Nordø Lommelun
Arthur Park
Astrid Marte
Viggo Johan Hansen
Sjur Atle Furali
MartinSitater fra dette verket
Kent siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 232)
23:59, 8. juni 2015 Ingen har det som favoritt.
Vi seiler ikke fordi det finnes et hav. Men fordi det finnes en havn.
Kaja Ø. siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 561)
21:15, 7. september 2011 3 har det som favoritt.
Når vi selv er ulykkelige, lengter vi etter et fellesskap med andre som har det som vi, etter denne bittersøte bekreftelsen på at vi ikke lider fordi vi har vært uheldige eller valgt feil, men fordi det er livets lov.
Bjarte Eliassen siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 420)
00:03, 11. november 2012 2 har det som favoritt.
"Dere kan nevne alle bordellgatene i verden," sa han, "og alle spritmerkene, og så kan dere telle dem og legge dem sammen. Da får dere det tallet som beviser matematisk hvor fryktelig dumt det er å drukne".
BeritB siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 259)
17:57, 28. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Slik gjør vi det her, sier bonden på slektsgården sin. Ja, men slik gjør de det ikke der, sier sjømannen, for han har sett mer. Bonden bruker seg selv som målestokk for alt. Sjømannen innser raskt at det ikke går.
Naturen var verken rettferdig eller urettferdig. Begge deler var menneskets privilegium.
Vibeke siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 1)
22:23, 16. november 2009 2 har det som favoritt.
Laurids Madsen hadde vært i Himmelen, men kom ned igjen takket være støvlene sine.
Han for ikke så høy opp som en masteknapp, knapt nok som storråpen på en fullrigger. Men han hadde stått ved Perleporten og sett Sankt Peter, selv om det riktignok bare var rumpa av vokteren av porten til Det hensidige viste han.
Laurids Madsen skulle ha vært død. Men døden ville ikke ha ham, og han ble aldri mer den samme.
Jorunn siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 13)
15:02, 25. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Krigslevenet ble for mye for Laurids, som fra før av ikke hadde respekt for noen ting.
Ingvild S siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 346)
09:10, 21. mars 2019* Ingen har det som favoritt.
Så åpnet han døren og gikk ned trappen til Prinsegade, full av denne blinde triumfen som folk noen ganger føler når de har beseiret sin egen sunne fornuft.
BeritB siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen
14:36, 28. oktober 2011* Ingen har det som favoritt.
Han er full av smerte og vet ikke at det er en smerte født av utålmodighet. Han ønsker å bli stor med det samme. Han innser at barndommen er en unaturlig tilstand, og at inni ham bor et mye større menneske som han hindres i å være, og som først vil komme frem bortenfor horisonten.
Herman fortalte oss aldri om denne natten, ikke til en eneste en av oss.
Men vi har stått der selv
BeritB siterer Vi, de druknede av Carsten Jensen (side 523)
19:13, 19. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Kvinner måtte aldri få det de bad om. De ville helst stå foran en låst dør og trygle og gråte. Man måtte ikke være hyggelig, selv om man kanskje hadde lyst. Det var det som gjorde det så forbasket vanskelig. Man måtte skremme dem littegrann. Ikke for mye og ikke for lite. For mye, så gikk de i panikk og man fikk det ikke som man ville. For lite, så ble man dørmatte for de nusselige, små føttene deres.
(...) Kvinner likte menn som som fikk dem til å le. Men de elsket menn som fikk dem til å gråte
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
God norsk og internasjonal litteratur som handler om havet og/eller skipskultur, uansett sjanger (innen det skjønnlitterære).
Begynner med romaner jeg selv har/har lest, men kom gjerne med forslag.
Dette er en liste med bøker jeg har lest i 2013. Målet er 20 000 sider.
Mål nådd 19. november (20 154 sider)
Stakk innom Fretex på Bryne. Kom ut med ein pose bøker til samla pris kr. 150,- Her er titlane eg kjøpte. Nokre av dei har eg frå før. Fint å gi som gåver.
Bøker hvor handlingen i en og samme bok er plassert i flere tidsrammer. Utstilte bøker i biblioteklokalene februar 2016.
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Bokklubb-bøker som jeg har glemt å avbestille, og som jeg tror jeg skal prøve å lese en gang.
Leste og uleste bøker i bokhylla
Historisk, krim og spenning - kanskje mest for menn?
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
- 8.