Elin Lurås
Store forventninger
av Charles Dickens (forfatter) og Ragnhild Eikli (oversetter).
Aschehoug 2001 Innbundet
Kjøp boken hos
Elin Lurås' eksemplar av Store forventninger
Lesetilstand
Har lest denneHylle
1001+Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Min fars slekstsnavn var Pirrip og mitt døpenavn Philip, og da jeg var liten, klarte jeg ikke å uttale noen av navnene i noen lengre eller mer utførlig form en Pip. Dermed uttalte jeg navnet mitt Pip, og alle kalte meg for Pip».
Navnet i denne sterkt forkortede formen er alt Pip har igjen etter sine foreldre da vi første gang møter ham i Charles Dickens' Store forventninger. Et skrekkinnjagende møte på en kirkegård i Kents myrlandskap åpner beretningen om Pips vandring gjennom livet. Vi følger ham fra barndommen hos hans meget håndfaste søster og hennes enkle, underkuede, men tvers gjennom hjertegode ektefelle, smeden Joe Gargery, gjennom et liv som ung gentleman som lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører og fram til den store personlige krisen som snur opp ned på alle hans store forventninger til et liv fylt av suksess, velstand og kjærlighet. I skildringen av Pips modningsprosess henter Dickens fram det beste i sin portrettskunst, samtidig som han bruker hele sin barokke fortellerevne til å bygge en uforglemmelig miljø og samfunnsskildring.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788203205668
EAN 9788203205668
Serie Maxi-klassiker
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 577
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
33 65 30 6 0 1Bokomtaler
For en fortellerkunst av Dickens. Jeg er imponert over språk, drama og driv i boken. Dette er en bok som vil tåle å bli lest flere ganger.
Det er noe med å lese en klassiker som denne. Den har en veldig solid og trygg fortellerform, noen ganger trekker den jo litt ut i det trege, men ikke så mye som jeg hadde fryktet. Når jeg leste fikk jeg en slik autentisk følelse av å være tilbake i den tiden, det er fint. Londontåken, de øde heiene der straffangene gjemmer seg, herrene i flosshatt og hansker… Dickens er jo en mester i å fremstille sære, gretne og heslige folk. Det er blitt en del av det mentale England for mange, tror jeg:) Menneskeskjebnene, forvillet i egen bitterhet som de overfører til de unge og sårbare. Grådighet og brustne hjerter. Pengene, som bestemmer hvordan du blir behandlet som menneske. Ikke for hva du er god til og bidrar med i samfunnet.
Jeg er så glad for at jeg ga denne boken en sjanse. Den er definitivt mer gripende enn "A tale of two cities". De fleste vet sikkert hva romanen handler om. Vi følger en ung mann fra barndommen til voksenalderen, der han blir konfrontert med omstendighetene han har vokst opp med, både på godt og vondt. En mystisk person gir Pip sjansen til å utdanne seg til å bli en "gentelman", til tross for at han kommer fra fattige kår. Pip tar imot denne sjanse med åpne armer, i håp om at den hovmodige unge Estella, som bor hos den gale Miss Havisham, en dag vil akseptere ham.
Et av favoritt aspektene mine ved "Great Expectations" er det faktum at Pip er en karakter som er meget bevisst over hvem han er og hva han vil. Han er med andre ord ganske ærlig overfor seg selv, selv om han er klar over at livet hans i London, der han gjør sitt ytterst beste for å bli en kultivert gentelman, er basert på en illusjon. Innerst inne så føler Pip seg aldri komfortabel i den konteksten han forsøker å passe inn i. En annen ting som jeg hadde gleden av å lese, er vennskapet mellom Pip og Joe, ektemannen til Pips søster. Det er rett og slett hjertevarmende å lese om hvordan Joe alltid er der for Pip, til tross for avstanden mellom dem, ikke bare geografisk, men også klassemessing. Pip verdsetter dette vennskapet helt fra begynnelsen av, men det er først mot slutten at han aksepterer at det ikke alltid er de menneskene som har mye som som gir deg noe tilbake.
Pips følelser for Estella, den overlegne og kalde skjønnheten, får en sentral plass i historien og Pips karakterutvikling. Pips kjærlighet til henne er irrasjonell, noe han er fullstendig klar over. Hun ser ned på Pip, sårer ham gang på gang, likevel fortsetter Pip å håpe at hun en dag vil gjengjelde følelsene hans. Estella representerer ønsker vi ser på som uoppnåelige og som vi tror at vi vil ha, uansett hvor irrasjonelt dette ønske enn måtte være. Flere ganger i historien sier Estella selv til Pip at hun er et produkt av Miss Havishams oppdragelse. Miss Havishams mål har alltid vært å gjøre Estella kaldhjertet og immun mot menns sjarm, ettersom Miss Havisham selv opplevde å få hjertet sitt knust som ung.
"Great expectations" av Charles Dickens er på mange måter en historie om menneskelige relasjoner og hvordan rikdom og makt aldri kan erstatte kjærlighet til mennesker som aksepterer oss for den vi er.
Jeg leste Store forventninger på grunn av en skoleoppgave. Vi valgte én bok hver vi skulle lese og så skrive om etterpå. Jeg valgte Store forventninger fordi jeg lenge har hatt lyst til å lese den, og jeg fikk endelig sjansen; vi måtte lese på norsk, og jeg leser vanligvis på engelsk. Her kommer det jeg skrev under overskriften "anbefaling":
Jeg synes Store forventninger var en veldig spennende og god bok. Det var mye som skjedde, og det var alltid vanskelig å vite hva som kom til å skje videre. Boka tok stadig nye vendinger, og jeg satt ofte igjen og tenkte på hvor genial Charles Dickens må ha vært. Det er helt utrolig hvordan noen kan skrive en slik intrikat bok og få alt til å gå opp på slutten.
Det var morsomt å lese om de forskjellige personene. Jeg synes de utviklet seg godt, og de var ganske geniale. Jeg liker at de alle er så detaljerte og godt beskrevet. Det er veldig lett å se dem for seg.
Dickens skildrer nydelig, og det var utrolig mange steder jeg satt en liten lapp i boka. Dessverre kunne jeg ikke ta med alle de gode sitatene i denne besvarelsen; da ville den blitt mye lengre. I tillegg til å skrive veldig godt, har Dickens også ganske god humor. Det hendte at jeg satt og lo litt da jeg leste. Han skriver for eksempel om at klokkeren der Pip kommer fra, Mr. Wopsles, grandtante overvant sin uvane med å leve. Det høres så utrolig teit ut. Dette er en typisk engelsk måte å underdrive på. Når engelskmenn vil ha frem et poeng, underdriver de det. Det vil si at Mr. Wopsels grandtante må ha vært ei heks.
Jeg anbefaler andre å lese Store forventninger, men de burde kanskje vente til de er litt eldre enn meg; med mindre de er like glade i å lese som jeg. Til tider er boka litt tung, men det er så utrolig verdt det. Den er så nydelig skrevet, og det er et budskap i boka det virkelig er verdt å få med seg.
Jeg synes ikke det er rart at den har blitt en klassiker. Det er noe tidløst over historien; det er litt vanskelig å forklare det, men det er noe som gjør at jeg tror denne boka kommer til å bli lest i mange år fremover. Det fortjener den også.
Det eneste som er litt dumt, er at den var litt tung. Boka var ikke skrevet for ungdommer, og det merkes til tider. Noen deler av boka var litt tunge å komme seg gjennom, men det gikk greit nok for min del, andre ville kanskje ha gitt opp. Det at boka var litt tung gjorde, for meg, at det lille ekstra, som får meg til å snu side etter side uten å tenke på tiden, manglet. Dessverre.
Store forventninger er egentlig en litt utypisk Dickens-roman. Det er ingen av personene som er veldig slemme; det mangler en typisk skurk. I følge mamma og pappa er karakterene mye mer nyanserte enn de pleier å være i Dickens’ verk. Det er kanskje derfor boka er en av hans mest kjente.
Jeg vil gi boka terningkast fem. Den er utrolig godt skrevet, og er en fantastisk bok, men den manglet det lille ekstra som gjør at jeg kan sitte i time etter time uten å merke at tiden har gått, og den var til tider litt tung.
Hvis du av en eller annen grunn har lyst til å lese hele besvarelsen min, kan du ta kontakt med meg, og vi skal få ordnet det på en eller annen måte.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Et frodig, fantasirikt eventyr. Selv om det er skrevet i tidligere tider i et snobbete britisk samfunn, som er fremmed for oss nå, fant jeg den underholdende. En del karikerte personer, men mesterlig fortalt og skrevet i en lett og humoristisk tone.
Av typen "Hun var en latterlig gammel kone med begrensede midler og ubegrensede svakheter, .." eller "… kjempet jeg meg gjennom alfabetet som om det var en tornebusk,"
Som klassiker syns jeg likevel "De elendige" er hakket bedre.
Det var ikke fordi jeg hadde en stor tro på arbeidsomhet, men fordi Joe hadde en sterk tro på arbeidsomhet, til tross for at selve arbeidet bød meg imot.
Det å bli pokkertatt var et av Orlicks yndlingsuttrykk.
Pocket var den eneste datteren til en innbilt adelsmann.
Gud være denne synder nådig.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Marit Håverstad
RandiASitater fra dette verket
Bjørg L. siterer Great expectations av Charles Dickens (side 91)
17:14, 3. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
På vertshuset var det en pub, og på veggen ved siden av døren var det opptegnet noen foruroligende omfattende krittstreker som viste hvor mye folk skyldte, og gjelden ble tilsynelatende aldri betalt ned. Strekene hadde vært der så lenge jeg kunne huske, og de hadde vokst mye mer enn jeg hadde gjort. Men det var rike krittforekomster i vår del av landet, så muligens var det bare et tegn på at folk ønsket å benytte seg av dem.
Bjørg L. siterer Great expectations av Charles Dickens (side 150)
12:24, 9. desember 2012* Ingen har det som favoritt.
(Mr. Whopsle leser høyt fra avisen.)
Et meget populært mord var blitt begått, og Mr. Whopsle var stenket i blod opp til øyenbrynene. Han frydet seg over hvert eneste gruoppvekkende adjektiv i beskrivelsen, og identifiserte seg med hvert eneste vitne under likskuet. Han stønnet svakt: "Det er ute med meg", i rollen som offeret, og han brølte blodtørstig: "Jeg skal nok få has på deg", i rollen som morderen. Han avgav en rettsmedisinsk forklaring på samme manér som om han var vår lokale lege, og klynket og skalv i rollen som den aldrende bomvokteren. Sistnevnte hadde vært så døddrukken da han overhørte slagene at det ble reist tvil om vedkommendes mentale tilstand. I hendene på Mr. Whopsle ble embedsmannen som foresto likskuet, en Timon fra Aten, og rettsbudet en Coriolanus. Han storkoste seg, og alle vi andre koste oss også, og fant oss meget vel til rette. I denne hyggelige atmosfæren kom vi frem til kjennelsen "overlagt drap".
Monica Skybakmoen siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 512)
11:31, 3. juli 2016 Ingen har det som favoritt.
" ...Og ikke kan vi stanse tida mer enn vi kan stanse tidevannet. Og se her, det renner rett gjennom fingra og blir borte!" Han løftet den våte hånden opp av vannet.
Heidi Holtan siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 196)
20:26, 27. juli 2011 Ingen har det som favoritt.
«Men en fin herre kan ikke huse en pub, kan han vel?» spurte jeg.
«Ikke under noen omstendigheter,» svarte Herbert, «men en pub kan huse en fin herre.»
Heidi Holtan siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 176)
20:24, 27. juli 2011 2 har det som favoritt.
Himmelen skal vite at vi ikke behøver å skamme oss over våre tårer, for de er regndråper på jordens forblindende støv, som ligger som et lag på våre harde hjerter. Jeg ble et bedre menneske etter at jeg hadde grått - tristere, mer oppmerksom på min egen utakknemlighet, vennligere.
Heidi Holtan siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 253)
20:40, 27. juli 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg må innrømme at da hun ikke husket det, og tilsynelatende ikke brydde seg det minste om det, begynte jeg å gråte på nytt, men denne gangen gråt jeg inni meg - og det er den såreste gråten som finnes.
Readninggirl30 siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 164)
08:44, 16. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Himmelen skal vite at vi ikke behøver å skamme oss over våre tårer, for de er regndråper på jordens forblindende støv, som ligger som et lag på våre harde hjerter.
Tilla siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 70)
12:26, 25. november 2011 2 har det som favoritt.
Men gudbevaremegvel !" utbrøt min søster og kastet av seg kysen i et plutselig anfall av desperasjon , " her står jeg og doserer for grasnaut , mens onkel Pumblechook står og venter , og merra står og forfryser seg utenfor døra, og guttungen er full av dritt og lort fra topp til tå." Med disse ord slo hun klørne i meg , som en ørn i et lam. Ansiktet mitt ble presset ned i trestamper og hodet satt under kraner på vanntønner, jeg ble såpet inn og knadd og frotert og dunket og røsket og revet i , til jeg var helt ute av meg. ( jeg kan forøvrig bemerke at jeg må være bedre skikket enn noe annet levende vesen til å uttale meg om hvordan det føles å få en hard giftering gnikket og gnurt over ansiktet.)
Heidi Holtan siterer Store forventninger av Charles Dickens
20:30, 27. juli 2011* Ingen har det som favoritt.
I henhold til min fars prinsipper har det aldri skjedd at en mann som ikke er en sann gentleman i sitt hjerte, er en sann gentleman av utseende. Han sier at det finnes ikke noe ferniss som kan skjule tresorten under, og jo mer ferniss man smører på, jo tydeligere vil selve treverket tre frem. Nå vel!
Herbert.
Heidi Holtan siterer Store forventninger av Charles Dickens (side 423)
03:01, 29. juli 2011 Ingen har det som favoritt.
«Ethvert menneske,» sa Wemmick og så temmelig irettesettende på meg, «er interessert i ’bærbare verdier’.»
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Verdensbiblioteket - interessant utvelgelse av verdens 100 beste!
av agoodtraveller . 100 bøker. Kommentarer: 3
Fra www.bokklubben.no:
"Noen bøker er bedre enn andre
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Å nei, det januar igjen!! Jula er over, ute er det mørkt og ingen ferie før påske! Ai ai. Her er noen tips til gode og store bøker som varer ut denne og neste mnd. Kanskje de får våren til å komme raskere også? Lev vel:)
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 2/4 (forts. Storbritannia)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 6
Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte!
Verdensbiblioteket
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
-
16.
-
17.
-
18.
-
19.
-
20.
- 21.
- 22.
- 23.
- 24.
- 25.