I et normalt tilfelle ville jeg aldri ha plukket opp denne boken om det ikke hadde vært for en vakker jentes anbefalinger (men om en vakker jente ikke ber deg om mer enn å lese en bok, så følger man den oppfordringen uten å mukke). Sannheten er at denne boken fikk meg til å gråte for første gang på 8 år. Det skal sies at jeg var langt hjemmefra, hadde ikke snakket med familien på 3 måneder, og hadde en bror i Boston på samme tidspunkt som både lesingen og maratonbomben fant sted.

Alle disse emosjonelle tilfeldighetene kan ha bidratt til en mer følelsesmessig lesing enn normalt, men det er noen fortellertrekk i denne romanen som sender følelsene på berg-og-dalbanetur fra det naivt morsomme til det dypt alvorlige og tragiske uavhengig av hva som måtte utspille seg i leserens liv (tross alt eksponeres vi for like ting i nyhetene daglig).

På noen tidspunkter blir man så oppslukt av historien at man begynner å lete etter koder som om det var en Brown eller Eco-roman. Så gjennomført er den imidlertid ikke selv om den forsøker å late som på et visst tidspunkt. At dette er irriterende er nok kun for de som benytter mye tid på å løse noe som ikke finnes (som undertegnede), så mitt tips er å lese denne, lese den som den er, og ikke legge mer i det enn nettopp det følelsesregister som Foer kan utløse i denne håpefulle romanen om uskyldigheten blant det meningsløse ondet i noen mennesker.

FOR en roman! Det er nesten så jeg ikke tør omtale den, i frykt for å sette boken i feil lys og fordi jeg ikke tror jeg greier å få fram hvor bra den er.

Oscar er 9 år og bor med moren sin i New York. Han er en spesiell gutt, en nerd, veganer, pasifist, frankofil, oppfinner og faktanerd. I tillegg går han alltid kledd i hvitt. Faren hans døde i et av tvillingtårnene 11. september og etter det har livet forståelig nok aldri blitt det samme. Han ser at moren har vondt, og i stedet for å gråte gir han seg selv blåmerker. Psykologen kommer han ingen vei med.

Oscar har en hemmelighet. 11. september la faren igjen flere beskjeder på familiens telefonsvarer, og disse har han tatt vare på og aldri fortalt moren eller noen andre om. En dag kommer han over en nøkkel i farens garderobe, og det er starten på en langvarig ferd gjennom New Yorks gater. Han er overbevist om faren ville si ham noe. På ferden møter han mange spesielle mennesker som fører ham et skritt nærmere den riktige låsen.

Parallelt med Oscars historie flettes besteforeldrenes historie inn. En intrikat, merkelig historie som nesten virker usammenhengende og malplassert. Men det er en mening med alt, det hele henger sammen på en fantastisk måte. Foer har en egen evne til å skrive, jeg faller sånn for alt og vil bare ha mer! Teksten blir brutt opp av sider med bilder, tall, tegninger og andre symboler som får fram frysninger på ryggen.

Jeg elsket denne boken etter kun å ha lest noen få sider, og jeg fikk rett - dette er en av mine nye yndlingsbøker. Bare les den, den er så fantastisk at jeg ikke greier å sette ord på det. Rett og slett ♥

For en nydelig bok! Jeg finner rett og slett ingen andre ord som beskriver den bedre (for meg) enn nydelig.

En veldig god bok.

Endelig var det min tur til å lese romanen. Det er vel ikke så mye mer jeg kan tilføye enn det som allerede er skrevet. Jeg leste den på norsk. Flere slike bøker sier jeg. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen.

Bokomtale
Ekstremt høgt og utrolig nært
Forfatter: Jonathan Safran Foer.
Forlag: Gyldendal.
Utgitt: 2005.
Sider: 365.
Jonathan Safran Foer er født i 1972 i Washington D.C men bor nå i Brooklyn New York, der handlingen i boken blir fortalt fra. Ekstremt høgt og utrolig nært er Jonathan Safran Foer sin andre roman, han har til sammen skrevet tre romaner, «Alt blir klart og betydelig» i 2003 og «Å ete dyr» i 2010. Han har også skrevet fire noveller.
Boka handler om den ni år gamla guten ved navn Oskar Schell og moren hans Linda Schell, som mista sin far og mann, Thomas Schell i tvillingtårna 11 september 2001. Oskar er ekstremt lei seg og savner sin far. Første gong Oskar gjekk inn på faren sitt rom etter hans død finner han en blå vase der det ligger en nøkkel. Oskar er sikker på at nøkkelen hadde noe med faren hans å gjøre, så han bestemmer seg for å finne låsen. Parallelt med den historia, er det to historier i jeg form. Dei som fortaler er bestemoren som skrev til Oskar og bestefaren som skreiv til Thomas.
Boka starter rørende med Oskar som finer opp ting som kan minne han om sin avdøde far. Sånn fortsetter boka, rørende. Den beskriver godt depresjonen guten går gjennom i tiden etter farens død. Når man har begynt å lese er det vanskelig å legge den i fra seg. Den er gripende og den bytter mellom å være tragisk og trist, til å være morosam og lykkelig. Den har flere høgdepunkter og er full av overraskelser. Dei tre forskjellige historiene har kvar sine høgdepunkter og er alle tre veldig spennende og gripende.
Det er en fantastisk bok som er spennende, morosam og rørende, med andre ord har den alt jeg meiner en bok trenger. Forfatteren har Jonathan Safran Foer har virkelig skrevet en veldig bra bok, og den er realistisk i forhold til kva en gut på ni år går i gjennom viss man mister faren sin. Oskar som er hovedpersonen i denne boka, blir skildra så bra at man føler man er med han gjennom heile boka. Med Oskar da han leita etter nøkkelen, med Oskar da han var så lei seg at han ga seg selv blå merker og med Oskar da skoa hans blei lettere da han fant låsen og blei betre venn med mora. Dette er en bok som anbefales på det sterkeste. Boka passer bra til ungdom og voksne. Jeg som egentlig ikke liker så godt å lese, syntes denne boken er fantastisk bra. Det er den beste boken jeg har lest og det er det nok mange andre som og så syntes trur eg.

Denne var ikke helt min smak.......

Bøker jeg har satt stor pris på av ulike grunner: ble sugd inn i historier, drømte meg bort, reiste langt, kjente verden på kroppen, ble opplyst, gråt, lo, ble skremt, ble rørt, ble et litt bedre menneske og angrer ikke på en eneste side.

Liker å lage lister og spesielt fra A til Å. Noen bokstaver er enkle å velge, andre så alt for mange gode alternativer, men ingen forfattere fikk være med to ganger. Ser jeg mangler noen bokstaver på slutten (Øya kommer ikke med av den grunn), men det betyr bare at jeg har noe å jobbe med...

En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.

Murakami er en unik forfatter, og det er vanskelig å finne bøker som ligner helt presist.

Bøkene på lista er plukket ut av forskjellige grunner. Noen ligner i skrivestil og tone, og noen har elementer av magisk realisme.

Til lesere av Murakami som liker den japanske bakgrunnsrammen, er det tatt med et utvalg markante japanske forfattere.

Folk spør meg hele tiden om hvem som er min yndlingsforfatter, jeg svarer "hæ?" og innser at jeg aldri ser frem til at en eller annen bok blir utgitt av nettopp DEN forfatteren. Dette er jakten på h*n som skal gi meg forventninger ved hver utgivelse (hvis død, ved hver nyoppdagede), samt gi meg lyst til å lese den samme boken om igjen.

Emosjonelle bøker, med karakterar som legg ut på vandring inn i ukjend terreng, ofte etter ei slags krise.

gode bøker. vil lese/har lest.

Dette blir rett og slett den lista jeg skal prøve å følge dette året. Når jeg har fått lest bøkene så skriver jeg hva jeg synes om dem, så du kan se om du er enig eller ikke :)

En liste over sommerbøker som jeg trygt kan anbefale men som like gjerne kan leses i andre årstider.

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!