En liste over sommerbøker som jeg trygt kan anbefale men som like gjerne kan leses i andre årstider.
Viser 2 svar.
Hvilke bøker har gitt deg de største sommerlige opplevelsene så langt? Må tematikken være relatert til årstiden, humoren, tonen eller noe annet?
Hei Euphoria
Dette er en liste som jeg snekret sammen for en kollega som gledet seg til å lese bøker hele sommerferien. Det finnes sikkert en bråte med andre bøker som egner seg like bra og bedre under overskriften "Sommerbøker for helårsbruk" men jeg ville mest gi henne noen tips for at hun ikke skulle fomle bort en hel sommer på litterært skrammel. Jeg ville gi henne et knippe med bøker som var humoristiske og fornøyelige, tankevekkende men lett fordøyelige og som i tillegg skulle kunne leses etappevis mens hun tørket mellom to dukkerter.
Personlig har jeg nok de beste sommerminnene fra bøkene øverst på lista. De andre bøkene egner seg godt for sommerferielesing de også, men ikke bare. Når alt kommer til alt er nok dette en liste over helårsbra bøker. Så er det andre bøker som jeg liker minst like godt, men som er for tunge til sommerbruk. Disse sparer jeg til vinteren fordi de krever mer ro enn jeg kan tilveiebringe liggende på et varmt svaberg med saltvann i luggen. Nåvel, her er jeg som skryter uhemmet av bøkene som er med på lista over "Sommerbøker for helårsbruk":
"Du er et dyr, Viskovitsj" dro jeg opp av sekken en dag jeg hadde reist opp i Farris for å bade. En fantastisk bok som jeg jafset i meg før sola gikk ned og som jeg lo så godt av at jeg hadde skolebrødsmuler over hele meg.
"Sommerboken" er en nydelig og sansevar bok om en perfekt sommer i all sin vanlighet. Selv om jeg leste boka midtsommers tok jeg meg stadig i å tenke at jeg gledet meg til sommeren. Jeg vet ikke riktig hva jeg kan si for å få flest mulig folk til å lese denne boka, derfor gir jeg den bort hele tiden. Bortsett fra "Du er et dyr, Viskovitsj" er dette den boka jeg har gitt bort flest ganger.
"Klatrebaronen" er ikke en utpreget sommerbok men en bok man bør unne seg uansett årstid. Da jeg flippet gjennom sidene mens jeg skrev dette drysset det ut litt fin, hvit sand som har ligget der helt siden jeg leste boka på en thailandsk strand sist vinter. Når jeg tenker tilbake på handlingen kjennes det som om det har dannet seg et slags nytt rom i tankene mine. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, bare at det ikke var der før jeg leste den.
"Bussjåføren som ville være Gud" er en god-mørk og særs festlig epistelsamling utenom det vanlige.
"Ekstremt høyt og utrolig nært" er som en øvelse i å le høyt med klump i halsen. Den sto i bokhylla og samlet støv i flere år fordi jeg trodde den handlet om terrorangrepet på tvillingtårnene i New York. Det gjorde den i grunnen ikke. Å si at denne boka handler om 11.september er som å si at pannekaker smaker som egg, mel og vann (helt uten sammenligning forøvrig).
"Tåpenes sammensvergelse" er selsom og kriblende morsom og ganske sikkert en av de beste bøkene jeg har lest. Det er lenge siden nå, men da jeg hadde lest den tenkte jeg at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde lest den, fordi da ville jeg hatt mulighet til å oppdage den på nytt.
"Hestekrefter" er definitivt ikke bortkastet leselyst. Om verdier og hvor langt man er villig til å strekke seg for det man tror på. Denne boka satte seg godt i meg og jeg tror den er enkel å like uansett badetemperatur.
"Flåklypa Tidende" er ubetalelig morsom. De tre bindene er en samling av "faksimiler" som gir oss innblikk i Kjell Aukrust sitt komiske univers. Når jeg leser i disse bøkene ler jeg så det knirker i madrassen (eller badebuksa for den del). For hvordan kan det vel bedre sies enn som Myrullbråten på Krogryggen gamlehjem sa det: "Hvis jeg fikk leve om igjen ville jeg hatt midtskill."