Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
WINNER OF THE BAILEYS PRIZE BEST OF THE BESTWinner of the Orange Broadband Prize for Fiction 2007, this is a heartbreaking, exquisitely written literary masterpieceUgwu, a boy from a poor village, works as a houseboy for a university professor. Olanna, a young woman, has abandoned her life of privilege in Lagos to live with her charismatic new lover, the professor. And Richard, a shy English writer, is in thrall to Olanna's enigmatic twin sister. As the horrific Biafran War engulfs them, they are thrown together and pulled apart in ways they had never imagined.Chimamanda Ngozi Adichie's masterpiece, winner of the Orange Prize for Fiction, is a novel about Africa in a wider sense: about the end of colonialism, ethnic allegiances, class and race - and about the ways in which love can complicate all of these things.
Forlag Harper Perennial
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9780007200283
EAN 9780007200283
Omtalt tid 1960-1969
Språk Engelsk
Sider 433
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er historien om Nigeria på 60-tallet, da det oppsto etniske konflikter mellom den muslimske og kristne delen av befolkningen. Det hele munnet ut i en borgerkrig, hvor igboene - de kristne - forsøkte å løsrive seg og danne den selvstendige staten Biafra.
Vi følger igbo-tvillingsøstrene Olanna og Kainene, først i de fredelige årene på begynnelsen av 60-tallet. De tilhører på mange måter eliten i landet, de intellektuelle og velstående. Olannas store kjærlighet er Odenigbo, mens Kainene forelsker seg i engelskmannen Richard. Søstrene er svært ulike, og dette preger i svært stor grad valgene de tar i livene sine.
Da borgerkrigen bryter ut, må Olanna og Odenigbo flykte fra alt de eier for å unngå å bli slaktet ned av hausaene. De ender opp i en flyktningeleir, og dyp nød, sykdom og død preger etter hvert deres hverdag. Vi får også innblikk i livet til tjeneren deres, Ugwu, som følger dem i tykt og tynt.
Dette er en fantastisk roman på alle måter! Ikke bare gir den Biafra-katastrofen et menneskelig ansikt, men boka er så intenst levende skrevet og jeg opplevde virkelig å komme under huden på hovedpersonene. Jeg mener at denne boka er helt på høyden med "Tusen strålende soler", og synes det er rart at den ikke har fått tilsvarende oppmerksomhet i media.
Boka fortel historia til 5 personar før og under Biafra-krigen i Nigeria på slutten av 1960-talet. Igbo-folket som i hovudsak har sitt kjerneområde i søraust-luten av landet freista, på bakgrunn av etniske motsetnadar i landet, å opprette ein eigen stat, Biafra, i denne regionen. Dei lukkast ikkje.
Boka er delt i 4 bolkar, der bolk 1 og 3 handlar om hendingar før krigen medan bolk 2 og 4 er frå krigsåra. Olanna og Kainene er tvillingar, døtre av ein velståande igbo-høvding og forretningsmann, og har universitetsutdanning frå England. Snille, pene og idealistiske Olanna blir sambuar med akademikaren og nasjonalisten Odenigbo. Ungguten Ugwu er tenaren til Odenigbo, han kjem frå ei fattig landsbyfamilie og ynskjer seg opp og fram i livet. Den tilsynelatande kyniske Kainene har ambisjonar innanfor faren sitt forretningsimperium, og blir kjærast med den sympatiske engelske skribenten og forfattarspiren Richard.
Adichie let romanfigurane sine bli med i alle fasene av borgarkrigen, frå massakrene på igbo-folk i nord, via proklameringa av rebubliken Biafra og påfølgande kamphandlingar til blokaden som leia til svoltkatastrofe. Ein skal vere varsam med å lese boka dokumetarisk, Adichie forklarer sjølv i eit etterord at ho har nytta seg av fridomen til å dikte omkring historia. Likevel må det så langt eg kan forstå vere ei bok som bidrar til innsikt omkring dei etniske konfliktene i Nigeria, konflikter vi ser den dag i dag ikkje minst ved Boko Haram sine herjingar i den nordlege delen av landet.
Sjølve historiene til dei fem hovudpersonane var engasjerande og grei, både med omsyn til forholda seg imellom, og med omsyn til vanskane og tragediane som ramma dei på grunn av krigen. Men det som gjorde mest inntrykk under lesinga var den ukuelege trua biafranarane hadde, i det minste i boka, på at dei skulle greie å vinne over overmakta. Flott bok om ei vond tid.
Denne boken lærte meg noe om Biafra krigen, samtidig som det var en flott fiktiv historie om to ulike tvillingsøstre gjennom gode og onde dager. Jeg elsker bøker som gir meg en historisk innsikt samtidig som det er en god historie som driver fortellingen videre, dette er nettopp en slik bok!
Jeg slutter aldri å forundre meg over hva som lever i menneskesinnene og hvor tilpasningsdyktige vi/mange er. I denne boken møter vi tvillingene som er født inn i en rik og viktig familie i Nigeria. Den politiske situasjonen utvikler seg, rike og innflytelsesrike mennesker mister makt, penger og posisjon. Hvordan håndterer de og tilpasser seg det? Hvordan håndterer afrikanere den vestlige verden? Hvordan håndterer vestlige mennesker den urolige situasjonen og menneskene i Nigeria? Boken er spennende, men enda bedre - den lodder dypt i menneskesinnet, berører leseren, og man lærer mye om både Nigeria og Afrika.
Nja, denne syntes jeg var litt kjedelig, rett og slett. Temaet var interessant fordi jeg ikke kunne noe om det fra før, så det var fint å sette seg litt inn i historien til Nigeria og Biafrakrigen, men jeg syntes historien var veldig platt skrevet. Det var en oppramsing av hendelser uten særlig analyse eller forsøk på å skape dypere sammenhenger. Masse forskjellige hovedpersoner som man aldri ble særlig godt kjent med eller fikk så mye sympati for. En grei fortelling, men ikke noen episk roman i mine øyne.
En nydelig, ubarmhjertig beretning om kjærlighet, vold og svik gjennom Biafrakrigen.
En veldig god roman om situasjonen i Nigeria før og under Biafrakrigen. Vakkert skrevet om kjærlighet, grusomt om krigen og frykten sult og splittelse . Les gjerne mer i blogginnlegget mitt her.
Handler om Biafrakrigen. En spennende bok som handler om spenninger mellom intelektuelle igår analfabeter gi mellom fattige og rike, mellom bymiljo og landsbygda og mellom kristen og muslim. Handler om tvillinsøstrene Olanna ig Kainene.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg likte boken. Delvis var den svært opplysende, for det jeg visste om Biafra var barna med de store magene. Og nå lærte jeg om årsakene til krigen og om grusomhetene under den. Det var også lærerikt det jeg lærte om middelklassen. Jeg visste ikke noe om den gruppen fra før. Egentlig har det meste jeg har lest fra og om Afrika handlet om stammer og landsbyer. Og lite om de intellektuelle ved universitetet i Nsukka. Delvis var den ganske tørr, med sine beskrivelser om dager som var like andre dager. Derfor har jeg også brukt lang tid på den og lest andre bøker underveis. Men det er en bok jeg er glad jeg har lest. Jeg tror det er en viktig bok, fordi den løfter frem en konflikt ikke mange vet noe om. Og viser frem at det er andre samfunn i Afrika enn dem vi ser for oss i vårt snevre verdenssyn.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Forfatteren røper allerede i tittelen hvor "reisen" går, En halv gul sol"var bilde i flagget til Biafra. Og det er det boken handler om; Biafrakrigen. Biafra var en utbryterstat i Nigeria, og krigen varte fra 30 mai 1967- 15 januar 1970. Etter to og et halvt med krig og ca 1 million døde sivile (pga angrep og sult), ble Biafra på ny innlemmet med Nigeria.
Jeg selv får assosiasjoner til utsultet voksne og spesielt barn når jeg hører om Biafra. Nigeria brukte blokkering av matforsyninger som et våpen i krigen, et effektivt våpen som hindret spesielt igbo-folket til å løsrive seg. Det var en krig der omtrent alle var i konflikter med hverandre, muslimer mot kristne, by mot landsby, skolerte mot analfabeter, rike mot fattige....
Bakgrunn for konflikten ble nok grunnlagt i den tiden England hadde kolonimakten, de etterlot seg en rekker uenigheter, skapte uro og misnøye blant stammene.
Det er tre "reiseledere" på reisen, som hver forteller sin spesielle historie. Den første er Olanna, hun kommer fra en rik igbo.familie. Hun har også en tvillingsøster Kainene. Olanna forelsker seg i universitetsprofessoren Odeningbo. Hun flytter inn i hans kulturelle og revolusjonærpregede hjem. Der møter vi også "reiseleder" Ugwu, han er tjenestegutt i huset .Den tredje "reiselederen" er Richard, han er en engelskmann, og han er også dypt forelsket i Olannas tvillingsøster Kainene.
Vi blir tatt med på en veldig emosjonell reise, en reise full av lidelser som forakt, hat, tap, sult utroskap. Det er også en reise fylt med kjærlighet og respekt.
Reisen for min del fortjente en god femmer, innimellom ble det litt langtrukket, det ble brukt litt for mange ord for å beskrive og forklare språket og de kulturelle forskjellene. Det var nok en nødvendighet fordi boken er skrevet på engelsk og er ment for den vestlige kulturen. Jeg synes derfor at selv om "reisen" var utrolig interessant og lærerik, så ble den litt for lang og kunne derfor ikke gi toppscore.
Jeg er nigerianer fordi en hvit mann skapte Nigeria og ga meg den identiteten. Jeg er svart fordi den hvite mann har kontruert begrepet svart som det mest mulig forskjellige fra hans hvit. Men jeg var igbo før den hvite mann kom.
Har du stått godt opp i dag?
Kainene snøftet. "Sosialisme ville aldri fungere for igboene." Hun ble stående med børsten løftet. "Ogbenyealu er et vanlig jentenavn, og vet du hva det betyr? 'Skal ikke gifte seg med en fattig mann.' Å stemple et barn med det ved fødselen er kapitalisme på sitt beste."
"Olanna danser akkurat som hvite folk!" sa Mama Oji og lo. "Rumpa hennes rører ikke på seg i det hele tatt!"
"Hvorfor vil du ikke ha penger?" spurte Kainene ham.
"Hva kan jeg kjøpe for dem?" spurte han.
"Er du dum?" sa Kainene. "Det er mye du kan kjøpe for penger."
"Ikke i Biafra." Mannen trakk på skuldrene. "Bare gi meg garri og ris."
Evigvarende lykke er kjedelig; det bør gå opp og ned.
Richard exhaled. It was like somebody sprinkling pepper on his wound: Thousands of Biafrans were dead, and this man wanted to know if there was anything new about one dead white man.
Det fins enkelte ting som er så utilgivelige at de gjør andre ting lette å tilgi.
“You must never behave as if your life belongs to a man. Do you hear me?” Aunty Ifeka said. “Your life belongs to you and you alone.”
Landsmenn og landskvinner, dere som er Øst-Nigerias folk: I bevisstheten om den allmektige Guds høyeste myndighet over hele menneskeheten; om deres plikt overfor kommende generasjoner; fullt på det rene med at ingen regjering som har sitt sete utenfor Øst-Nigeria, lenger kan beskytte deres liv og eindom; fast besluttet på å oppløse alle politiske og ande bånd mellom dere og den tidligere republikken Nigeria, har dere gitt meg mandat til på deres vegne og i deres navn å erklære Øst-Nigeria en suveren, uavhengig republikk. Derfor erklærer jeg herved høytidelig at området og regionen som har vært kjent som og kalt Øst-Nigeria, med sin kontinentalsokkel og eget territorialfarvann, heretter skal være en uavhengig, suveren stat med navnet og tittelen republikken Biafra.
Ojukwus tale på radioen til Igbo-folket.
Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:
Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^
I år er det 20 år siden den aller første Baileys womens prize for fiction ble kåret og dette vil jeg feire med å lese alle bøkene.
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/