Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Syk, ond og frastøtende. Slik presenterer Kjellermennesket seg selv. Han hart trukket seg tilbake i sin krok, i såret stolthet. Der sitter han og spinner sine tanker. Denne boka betegner et skille i forfatterens livsverk. For første gang reiser Dostojevskij her de filosofiske spørsmål og problemstillinger som han senere skulle utdype i de store romanene.
Omtale fra forlaget
Syk, ond og frastøtende. Slik presenterer Kjellermennesket seg selv. Han hart trukket seg tilbake i sin krok, i såret stolthet. Der sitter han og spinner sine tanker. Denne boka betegner et skille i forfatterens livsverk. For første gang reiser Dostojevskij her de filosofiske spørsmål og problemstillinger som han senere skulle utdype i de store romanene.
Forlag Solum
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788256013517
EAN 9788256013517
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 116
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var det første jeg leste av Dostojevskij, og jeg må ærlig si at jeg ble meget imponert. At innholdet i en så gammel roman fremdeles er relevant i dag, er sjeldent. Det var flere tider der jeg stirret i luften etter å ha lest litt, og tenkte at "han har jo faen meg rett". Alle burde ha lest noe fra Dostojevskij ila av livet. Og jeg kan si jeg ble veldig glad da jeg dro på biblioteket, og så mengdene materialet han har skrevet.
Boken gir et godt bilde på det filosofiske utgangspunktet at mennesket ved sine valg selv bestemmer sin skjebne, (i denne boken til det verre.) Boken synliggjør også godt kontrasten mellom de som har kapital og de som ikke har det. Vi lever i dag også på mange måter i kontrastenes tid. Boken er derfor aktuell over 150 år etter at den ble skrevet.
La oss være alene, ta fra oss bøkene, og vi vil straks fortapes i den ubeskriveligste forvirring – vi vil ikke ha anelse om hva vi skal forholde oss til, hva vi skal støtte oss på, hva vi skal hate og hva vi skal elske, hva vi skal respektere og hva vi skal forakte.
Et utviklet og ordentlig menneske kan ikke være forfengelig uten å stille ekstreme krav til seg selv, og dermed må det også føle en forakt for seg selv som undertiden grenser til hat.
"En dagdriver!" - det lyder jo som et kall, som en bestemmelse, det er jo en hel karriere.
Jeg tror til og med at den beste definisjonen av mennesket ville være denne: et utakknemlig vesen på to ben.
Selv i dag, etter alle disse årene, gir disse erindringene meg en følelse av at dette var altfor ubehagelig. Jeg husker nok også meget annet som var ubehagelig og vondt. Men...skulle jeg ikke heller slutte mine "opptegnelser" nå? - Jeg tror det var galt av meg at jeg overhodet begynte å skrive dem. I allfall har jeg skammet meg hele tiden mens jeg har skrevet denne "novellen". Derfor er dette arbeide ikke så meget litteratur som bekjennelse for å straffe meg selv.
(...) det fantes ingen utvei for meg lenger, jeg kunne aldri bli et nytt menneske. Og selv om jeg ennå hadde tid, og tro på at det var mulig å forandre seg, ville jeg sikkert ikke ha lyst til det allikevel; og om jeg hadde lyst, så ville jeg heller ikke kunne gjøre noe som helst, fordi det i virkeligheten kanskje slett ikke fantes noe å forandre seg til.
For øvrig: Hva kan et skikkelig menneske snakke om med mest glede? Svar: Om seg selv.
Hjemme satt jeg for det meste og leste. Jeg ville døyve alt det som uopphørlig kokte og sydet inne i meg med ytre inntrykk. Og ytre inntrykk kunne jeg bare skaffe meg ved lesning.
I ethvert menneskes erindringer finnes det ting som det ikke tilstår for alle, men bare for sine venner. Det finnes også ting som det ikke engang betror sine venner, men bare seg selv, og selv det i dypeste hemmelighet. Endelig finnes det slike ting som mennesket endog frykter å tilstå for seg selv, og av slike ting finnes det en anselig mengde hos ethvert skikkelig menneske.
Det er nå en gang slik at mennesket regner heller med sine lidelser enn med sin lykke
For deg som har det travelt, men likevel liker å skryte på deg å ha lest de store, tunge russerne.
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Besteforeldrene mine hadde en stor samling russiske romaner, og som ung pløyde jeg denne samlingen. Uforglemmelig. I vinter har jeg gjenlest mange av dem; derfor denne listen. Dette er ingen skryteliste kjære bokelskere, men forslag til lesning av korte, slagferdige og fantastiske romaner og noveller som garantert beriker livet. Listen er heller ikke lang - noen måtte kuttes ut fordi de ikke finnes i systemet vårt, men en begynnelse?
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Her er listen over hva jeg har klart å raske sammen under høstens loppemarkeder!
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: