Omtale fra forlaget
Enquists vakre roman i ny pocketutgave. To nyfødte guttebarn blir forvekslet på fødestuen. Først etter seks år blir feilen oppdaget. Guttene, som begge har rukket å bli nært knyttet til sine respektive familier, blir nå plassert tilbake til sine «egentlige» foreldre. En sannhet som er grusom å fordøye for alle. Og alt dette skjer i en liten, svensk bygd, hvor det religiøse og moralske presset er sterkere enn nestekjærligheten.«. vakrere og vondere går det ikke an å skrive.»Tove Nilsen, Dagbladet«Mesterlig . Hvis noe fortjener betegnelsen «en sterk roman», er det denne klubben som svimeslår leseren i flere dager.»Kjell Olaf Jensen, Dagens Næringsliv«Dette er litteratur i særklasse.»Vigdis Moe Skarstein, AdresseavisenTerningkast 6. «En grusom og vakker roman.»Kristin Ofstad, Fredrikstad BladTerningkast 5. «. et alvor, en innsiktsfullhet og en intensitet som får det meste av det andre man leser til å virke overfladisk og ubetydelig.»Knut Faldbakken, VG
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788205378797
EAN 9788205378797
Serie Forfatterens forfatter
Språk Bokmål
Sider 220
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka tok pusten fra meg på godt og vondt. Det er sikkert tjue år siden jeg leste den, slik at detaljer har bleknet. Forsøkte et par bøker til av samme forfatter, men de satt ikke på samme måte.
I begynnelsen var dette en høyst forvirrende bok med mange løse fragmenter, men etter hvert falt brikkene på plass. Dette er en ufattelig trist bok om fattigdom både i ånden og i fysisk forstand. Og om et bitte lite samfunns harde krav til "normalitet" og om det å passe inn.
En snedig historie som for meg blir alt for rotete fortalt. Man kunne fint fått frem det mentale kaoset på en mer ryddig og oversiktlig måte. Historien blir ødelagt av det som for meg lite struktur, men for all del, medlemmene i lesesirkelen fant så mye å snakke om at enkelte ville lese boka en gang til etter at de hadde fordøyd den litt.
Jeg kom på lignelsen fra Johannesbrevet i Det nye testamentet, et av de stedene Sven Hedman og jeg fant den natten i Bibelen. Lignelsen er denne. Det er Jesus som forteller lignelsen om eselet og den tomme honningkrukken. Eselet Tussi, forteller Jesus disiplene, skulle fylle år, og for å glede eselet kom eselets to venner, Nasse Nøff og Ole Brumm, de kom på å gi hver sin fødselsdagspresang til Tussi, som var ganske fåmælt og tankefull og ofte sukket tungt. Derfor kjøpte grisen Nasse Nøff en ballong, og Ole Brumm kjøper en krukke honning til sin gode venn. På veien til Tussi ble imidlertid Ole Brumm sulten, og smakte på honningen, som var meget god; og før han var kommet frem, var honningkrukken tom. Nasse Nøff løp ivrig ved hans side med ballongen i armene, men snublet plutselig og falt, så ballongen sprakk og bare ble til en fille. Da de kom fram, hadde de bare en tom honningkrukke og en sprukken ballongbit. Da de overrakte presangene, fortalte de to vennene skamfult til eselet Tussi hva som hadde hendt. Tussi betraktet en stund presangen med sitt vanlige, sørgmodige blikk, og de to vennene visste ikke sin arme råd av sorg og skam. Men da tok eselet ballongfillen og la den i krukken. Og så tok Tussi, etter en tids ettertenksomhet, ballongresten på ny ut av krukken. Og så la eselet resten oppi igjen. Dette, sa eselet Tussi med glede til sine venner, er en meget praktisk krukke å ha saker og ting i. Og denne ballongfillen er en ting å ha i denne praktiske krukken. Og de forsto plutselig at det som de hadde trodd var ingenting, nå var noe, og de ble meget glade. Det var lignelsen om eselet og honningkrukken. Man får seg en smell, men ingenting er ubotelig. Man beholder det som gjorde vondt, og så er det mer verdt enn lykken. Slik var det med Bibelen. Man kunne finne, om man bare lette. Og da hjelper det en over det som er vanskelig. Alltid er man jo en tom krukke, eller fillete ballong, hvilket kan være meget verdifullt, fortalte Jesus sine disipler.
Det var mye som ikke var nødvendig i grenda. Det man syntes ille om, nesten det meste, var unødvendig.
Hvis man ikke har noe navn, er man Ingen. Det er en slags befrielse, det også.
Noen bøker liker jeg mye bedre etter at jeg er ferdige med dem enn mens jeg leser dem. Ikke det at jeg misliker dem, men det er liksom noe som skurrer litt mens jeg leser. Så - en stund etterpå går det noen lys opp for meg og det er bøker som jeg virkelig liker i dag, og gjerne leser på nytt.
Kanskje bøker som trenger litt tid på å synke inn?
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: