Bokelskere.no

I essayet om boka Ett annat liv av Per Olov Enquist:

"Senere skal dikteren Per Olov Enquist tiltrekkes sterkt av livets uimotståelige smuts; det være seg i hamsunske eller strindbergske ekteskap, det være seg i de sjokkerende intime detaljene fra det danske hoffet i Livläkarens besök, det være seg i pinsebevegelsens maktkamp mellom bohempoeten Sven Lidman og forstanderen Lewi Pethrus, det være seg i den to ganger nobelprisbelønnede Marie Curies selvfornedrende begjær etter en annen kvinnes mann. Smuts, smuts, smuts."

Fra side 11.

I essayet om boka Ett annat liv av Per Olov Enquist:

"Uten oppveksten i det pietistisk-puritanske nord ville et av etterkrigstidens fremste nordiske forfatterskap vært utenkelig. Som voksen mann skriver han en av sine beste bøker, de lysende reportasjene fra de olympiske lekene i 1972, Katedralen i Munchen (les denne boka, som dere aldri har hørt om, vår tids unge sportsjournalister), på kjøkkenet til moren hjemme i Vasterbotten. Moren pusler rundt ham, nærmest mater ham."

Fra side 12.

I essayet om boka Ett annat liv av Per Olov Enquist:

"Etter å ha rømt fra tre ulike behandlingsinstitusjoner og brakt sin daværende kone og sine to barn til fortvilelse, er han plutselig ute av alkoholtåka. Han begynner å skrive Kapten Nemos bibliotek."

Fra side 12.

I essayet om boka Ett annat liv av Per Olov Enquist:

"Til gjengjeld gir han oss noen interessante nøkler til forfatterskapet. Jeg vil nevne tre: Han redegjør enda nærmere enn han før har gjort for den selvbiografiske bakgrunnen for Kapten Nemos bibliotek og Musikanternas uttåg."

Fra side 15.

I essayet om boka Ett annat liv av Per Olov Enquist:

"Han vrir og vender på tittelen Ett annat liv. Han bruker «et annet liv» om livet som finnes etter alkoholismen, livet som gjenvunnet, livet som en gave. Selv tenker jeg at «et annet liv» er livet Enquist selv har levd, et liv langt unna prestekallet eler sågar biskopembetet moren hadde staket ut for ham i Vasterbotten. Om det er noe tittelen peker på, så er det at forandring er mulig, at det aldri er for sent, at ens liv kan bli et annet."

Fra side 17.

Fra essayet om boka Norrlands Akvavit av Torgny Lindgren:

"Det er få nordiske romaner på 2000-tallet som har opptatt meg mer enn Lewis Resa (2001) av Per Olov Enquist."

Fra side 19.

Fra essayet om boka Norrlands Akvavit av Torgny Lindgren:

"Som en slags hilsen dukker faktisk Lewis resa opp i den siste romanen til Vasterbotten-kollega Torgny Lindgren. Det gjør den kanskje fordi Lindgren i Norrlands Akvavit skriver om en vekkelse i Vasterbotten."

Side 19.

Fra essayet om boka Norrlands Akvavit av Torgny Lindgren:

"Romanen tangerer også en annen Enquist-fascinasjon: bedraget, illusjonen, blendverket, innbilningens kraft (Magnetisørens femte vinter, *Boken om Blanche och Marie). Dette sier jeg ikke for å redusere Lindgren til et Enquist-vedheng. På ingen måte. Enquist og Lindgren er to ulike og ytterst selvstendige forfattere. Mer for å antyde paralleller."

Fra side 20.

Fra essayet om boka Norrlands Akvavit av Torgny Lindgren:

"Romanen tangerer også en annen Enquist-fascinasjon: bedraget, illusjonen, blendverket, innbilningens kraft (Magnetisørens femte vinter, Boken om Blanche och Marie). Dette sier jeg ikke for å redusere Lindgren til et Enquist-vedheng. På ingen måte. Enquist og Lindgren er to ulike og ytterst selvstendige forfattere. Mer for å antyde paralleller."

Fra side 20.

Fra essayet om boken Dores bibel av Torgny Lindgren:

"Hos Torgny Lindgren, som med Dores bibel fullfører et originalt triptykon fra Vasterbotten (som i tillegg består av Hummelhonung fra 1995 og Pølsan fra 2002), slår oppvekstmiljøet stadig sterkere inn i det han skriver (det matglade medlemmet av Svenska Akademien har nylig også utgitt bok om forunderlige ting man kan spise og drikke i disse traktene)."

Fra side 23.

Fra essayet om boken Dores bibel av Torgny Lindgren:

"Hos Torgny Lindgren, som med Dores bibel fullfører et originalt triptykon fra Vasterbotten (som i tillegg består av Hummelhonung fra 1995 og Pølsan fra 2002), slår oppvekstmiljøet stadig sterkere inn i det han skriver (det matglade medlemmet av Svenska Akademien har nylig også utgitt bok om forunderlige ting man kan spise og drikke i disse traktene)."

Fra side 23.

Fra essayet om boken Dores bibel av Torgny Lindgren:

"Hos Torgny Lindgren, som med Dores bibel fullfører et originalt triptykon fra Vasterbotten (som i tillegg består av Hummelhonung fra 1995 og Pølsan fra 2002), slår oppvekstmiljøet stadig sterkere inn i det han skriver (det matglade medlemmet av Svenska Akademien har nylig også utgitt bok om forunderlige ting man kan spise og drikke i disse traktene)."

Fra side 23.

Fra essayet om boken Herrarne i skogen av Kerstin Ekman:

"Det begynner med at Ekman på sine daglige vandringer i skogen (hun har hund) etter hvert skjønner at hun aldri møter mennesker der. Fra midten av 1970-tallet begynner hun å telle møtene: I løpet av de tretti årene som følger, møter hun mennesker seks ganger!
Herrarna i skogen er altså ikke menn hun møter på stien, eller får øye på mellom granleggene. Herrarna i skogen er forfatterne som har diktet om den. Herrarna i skogen er forfattere som har diktet om alt det forunderlige og skremmende som kunne skje i skogverdenen: kjærlighetsmøter, tilsynekomsten av overnaturlige vesener (som kunne bergta eller forvandle en), munker og stimenn på rømmen, for ikke å snakke om de mange skremmende dyrene som lurte i grønnsværet (innbilte som virkelige)."

Fra side 27.

Fra essayet om boken Mannen som dog som en lax av Mikael Niemi:

"Tornedalen har selvfølgelig ikke plass til to forfattere, to store sønner. Pohjanen og Niemi er derfor ikke venner. Pohjanen syntes kanskje han hadde slitt og svettet i årevis med stoff fra dette området, uten å nå de helt store salgstallene, og så opplevde han at unge Niemi entret scenen med Popularmusic från Vittula (2000), og nesten over natten gjorde Tornedalen til nasjonalt og litterært allemannseie."

Side 31.

Fra essayet om boken Mannen som dog som en lax av Mikael Niemi:

"Mannen som dog som en lax er en thriller om språk. Det er språket, meankieli, den litt forsvenskede versjonen av finsk i grenselandet mellom Nord-Sverige og Nord-Finland, som er hovedpersonen i boka."

Fra side 32.

Fra essayet om boka Islands forfatter av Hallgrimur Helgason:

"Godtfolk: Islands forfatter er en minor masterpiece. Det er kanskje bare misunnelse og sjalusi som holder meg fra å si at det er en major. Ingen skal komme og fortelle meg at det står dårlig til med nordisk prosa når en roman som dette kan oppstå midt iblant oss."

Fra side 37.

Fra essayet om boken Stormland av Hallgrimur Helgason:

"Nå som islendingene nesten har spilt bort landet sitt på børsen, og noen skøyere har lagt sagaøya ut for salg på eBay, kan man nærme seg stormens øye ved å lese Hallgrimur Helgasons roman Stormland (2005).

Fra side 39.

Fra essayet om boka Halldor Laxness av Halldor Gudmundsson:

"Laxness' liv er forbløffende, og parallellene til Hamsun er mange (selv om Laxness' forhold til den norske kollegaen var ambivalent, og en av hans viktigste romaner, Sin egen herre (1934-1935), ble skrevet som en regelrett motbok til Markens grøde).

Fra side 44.

Fra essayet om boka Halldor Laxness av Halldor Gudmundsson:

"Laxness er en like slett obervatør begge steder. Kan ikke se, vil ikke se, klarer ikke å tolke det han ser, mangler intuisjon til å ane hva som skjuler seg bak fasadene som blir vist ham. 20 år senere skal han innse hva han ikke så i Moskva i 1936, og som han den gang skjelte ut Andre Gide for at Gide så. I mellomtiden skal Laxness rekke å avvise Arthur Koestlers roman Mørke midt på dagen.

Fra side 46.

Fra essayet om boka Halldor Laxness av Halldor Gudmundsson:

"Noe av det mest interessante med denne biografien er å se hvor systematisk og bevvist Laxness jobbet for å utbre sine bøker i verden. Han er utrettelig på reise og i møter med sine forleggere, oversettere og agenter. Ofte nekter han å forlate et land før en avtale om oversettelse er kommet i stand. Han jobber også iherdig for forfatteres rettigheter på Island, profesjonaliserer yrket. Kanskje må Laxness få litt av æren for at Norge og Island i dag er to av verdens beste land å være forfatter i."

Fra side 48.

Fra essayet om boken Flisen fra Argo av Sjøn:

"I Skugga-Baldur, som ga ham Nordisk Råds litteraturpris, var handlingen lagt til 1883, i Flisen fra Argo foregår hovedhandlingen i 1949 - med mange avstikkende tidsreiser."

Fra side 52.

Fra essayet om boka Beatlesmanifestet av Einar Mar Gudmundsson:

"Imidlertid er jeg en av mange som Lars Saabye Christensens roman Beatles, da den kom ut i 1984, gjorde sterkt inntrykk på, og vi slukte den (selv de av mine barndomsvenner som knapt har åpnet en bok siden, leste Beatles).

Fra side 55.

Fra essayet om boka Beatlesmanifestet av Einar Mar Gudmundsson:

"Saabye Christensen var faktisk opphavet til et nyord i vår lille krets, basert på lesefrukter fra Beatles og andre av hans romaner, som for eksempel Amatøren."

Fra side 55.

Fra essayet om boka Beatlesmanifestet av Einar Mar Gudmundsson:

"Når Einar Mar Gudmundsson i Beatlesmanifestet (2004) vender seg mot sin tenåringstid på 1960-tallet, så vender han også tilbake til (anti)helten og fortelleren Johann Petursson, som fører ordet i de to første romanene Gudmundsson fikk utgitt på norsk, Ridderne av den runde trapp (1982, på norsk 1986,) og Vingeslag i takrenna (1983, på norsk 1987). Flere av kompisene i de to første romanene opptrer også i Beatlesmanifestet."

Fra side 56.

Fra essayet om boka Kanksje postmannen er sulten av Einar Mar Gudmundsson:

"Kanskje postmannen er sulten er i parentes bemerket dessuten en bok om dikterlivet: lesere han møter, bøker han leser, historier han hører, mennesker han treffer som vil bli litteratur, og mennesker han treffer som blir det."

Fra side 60.

Fra essayet om boka Hva skjer i Nord-Norge? av Morten Andreas Strøknes:

"Men Hva skjer i Nord-Norge? er ikke først og fremst en bok om kunst og kultur. Her er det mer brød enn sirkus; forfatteren stikker fingeren i jorda (eller helst sjøen) og tenker gjennom hva vi skal leve av, og hvordan vi skal få det til. Forfatteren har lært seg en hel del tall og statistikk, og her roter han fram mange av bokas mest interessante opplysninger, særlig om fiskeriene og fiskenæringen."

Fra side 63.

Fra essayet om boken Hva skjer i Nord-Norge? av Morten Andreas Strøksnes:

"Nord-Norge er ingen spøk (som de forsøker å innbille deg på Rorbua). I nyere tid er det kommet to ambisiøse og flotte bokverk om landsdelen, Nordnorsk kulturhistorie (1994) og Fotefar mot nord (2003).

Fra side 62.

Fra essayet om boken Døden på Kola av Morten Jentofts:

"Døden på Kola er blitt en katalog over mye av det Jentoft og andre hittil har klart å finne ut om norske og sovjetiske etterretningsframstøt i nordområdene."

Fra side 66.

Fra essayet om boken Døden på Kola av Morten Jentofts:

"For noen år siden slo det meg at om det i Norge finnes et forlag for Nord-Norge og «nordområdene» (dette politiske sesam sesam som Jonas Gahr Støre sier så ofte han kan), så er det faktisk Gyldendal. Skjønnlitterært med Knut Hamsun, Cora Sandel, Herbjørg Wassmo, beretninger om isødet fra Helge Ingstad, Roald Amundsen og likemenn, dokumentarbøkene til Kjell Fjørtoft, Nordnorsk kulturhistorie og Norsk polarhistorie, nessekonger og Pomor, Asbjørn Jaklins populærhistoriske bøker, og så videre. Handler det om Nord-Norge, så kommer det av en eller annen grunn gjerne ut på Gyldendal."

Fra side 66.

Fra essayet om boken Identitetens geografi av Per Thomas Andersen:

"Parallelt med boka til Per Thomas Andersen har jeg lest to av bøkene han behandler: de to siste bindene i Alberte-trilogien."

Fra side 69.

Fra essayet om boken Identitetens geografi av Per Thomas Andersen:

"Parallelt med boka til Per Thomas Andersen har jeg lest to av bøkene han behandler: de to siste bindene i Alberte-trilogien."

Fra side 69.

Fra essayet om boken Identitetens geografi av Per Thomas Andersen:

"Boka åpner med et pliktløp om Hamsun, hvor Markens grøde etableres som moteksempel til det som følger. Andersen skriver interessant om Alberte-bøkene, men også her er det en del kjent stoff, blant annet viser han til Tone Selboes bok Kvinnelige vaganter."

Fra side 71.

Fra essayet om boken Identitetens geografi av Per Thomas Andersen:

"Et par småpirk: På side 125 hevdes det at Carl von Linnes reiser bare gikk til svenske distrikter. Linne besøkte da vitterlig også Nord-Norge, som den gang riktignok kunne sies å være dansk, men som i alle fall ikke var svensk, og han skrev om besøket i Lapplanska resan."

Fra side 73.

Fra essayet om boken Identitetens geografi av Per Thomas Andersen:

"Alt i alt: en tankevekkende sondering rundt hvordan man kan tenke om steder i litteraturen, og hvilken betydning steder kan ha i romaner."

Fra side 73.

Fra essayet om bøkene Den røde fangen av Leena Lander, Dær vi en gang gått av Kjell Westø og Grand Manila av Kjartan Fløgstad:

"Og om arbeidsfolk forsøkte å gjøre revolusjon, så skulle jo ytterste høyre senere forsøke det samme, med langt mindre hell, da krefter innen blant annet militæret forsøkte å gjøre statskupp - med episoder som i dag virker helt burleske, gjenfortalt i Kjell Westøs nye roman Dær vi en gång gått."

Fra side 79.

Fra essayet om bøkene Den røde fangen av Leena Lander, Dær vi en gang gått av Kjell Westø og Grand Manila av Kjartan Fløgstad:

"Finske Leena Landers roman fra 2003, Den røde fangen, nylig oversatt til norsk, dramatiserer og iscenesetter de samme sanne begivenhetene som fascinerer Kjartan Fløgstad i Grand Manila: historien om den følsomme finlandssvenske forfatteren og litteraturkritikeren Erik Grotenfelt (1891-1919), en av de aller første som forstår og forsvarer Edith Sødergran (som mange andre fordømmer), men som ender som krigsdommer og bøddel i «de hvite»s straffe-aksjoner og feltdomstoler mot «de røde», etter at sistnevnte våren 1918 har tapt den finske borgerkrigen."

Fra side 79.

Fra essayet om bøkene Den røde fangen av Leena Lander, Dær vi en gang gått av Kjell Westø og Grand Manila av Kjartan Fløgstad:

"Finske Leena Landers roman fra 2003, Den røde fangen, nylig oversatt til norsk, dramatiserer og iscenesetter de samme sanne begivenhetene som fascinerer Kjartan Fløgstad i Grand Manila: historien om den følsomme finlandssvenske forfatteren og litteraturkritikeren Erik Grotenfelt (1891-1919), en av de aller første som forstår og forsvarer Edith Sødergran (som mange andre fordømmer), men som ender som krigsdommer og bøddel i «de hvite»s straffe-aksjoner og feltdomstoler mot «de røde», etter at sistnevnte våren 1918 har tapt den finske borgerkrigen."

Fra side 79.

Fra essayet om bøkene Den røde fangen av Leena Lander, Dær vi en gang gått av Kjell Westø og Grand Manila av Kjartan Fløgstad:

"Borte er nå direktør- og funksjonærsjiktet, som var der i Fyr og flamme."

Fra side 82.

Fra essayet om bøkene Djävulssonaten av Ola Larsmo og I Sveriges väntrum av Lasse Granestrand:

"Når jeg leser Djävulssonaten tenker jeg på en annen svensk bok, om et annet svensk smertepunkt, Per Olov Enquists Legionärerna (1968), om «baltutlamningen» - svenske myndigheters etterkrigsbeslutning om å utlevere baltiske flyktninger til sine da sovjetokkuperte hjemland."

Fra side 89.