Omtale fra forlaget
Pariseren Jean-Baptiste Clamence, en tidligere respektert advokat og forsvarer av de fattige og utstøtte, har etter sitt spektakulære fall søkt tilflukt i Amsterdam, i det han kaller et slags «borgerlig helvete». På den slitne havnekroen New--Mexico, hvor en velvillig tilhører av og til forviller seg inn, fortsetter han likevel å praktisere sitt yrke, om enn på en noe spesiell måte: Clamence fører her sak mot seg selv, mot sin egen lastefulle fortid, sine utskeielser og sin forfengelighet - for bare ved først å rette anklagen mot seg selv og bekjenne sin egen skyld, vil han ha retten til å felle dom over hele menneskeheten.
Fallet kom ut for første gang i 1956, like før Camus mottok Nobelprisen i litteratur, og er ved siden av Den fremmede og Pesten, regnet som en av forfatterens viktigste romaner.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788274887251
EAN 9788274887251
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Amsterdam
Språk Bokmål
Sider 149
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
På en sliten havnekro i Amsterdam, sitter den tidligere advokaten, Jean-Baptiste Clamence. Han er pariser, og forsvarte de utstøtte og fattige; ja han elsket å hjelpe andre. Så falt han, hardt og brutalt, og nå fører han sak mot seg selv. Tilhøreren er en landsmann, og vedkommende får høre om fortiden, der utskeielser og forfengelighet var en selvfølge for den ivrige advokaten.
Den lille boken er en slags monolog, som er meget godt skrevet. Forfatteren fikk forøvrig Nobelprisen i 1957.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSlik gikk det til at jeg ble opptatt av en uekte lidenskap for et elskelig hønsehode. Hun hadde lest den kulørte pressen så inngående at hun snakket om kjærlighet med samme sikkerhet og overbevisning som en intellektuell forutsier det klasseløse samfunn.
Det lyktes meg å elske samtidig kvinner og rettferdighet, hvilket slett ikke er lett.
Ekte kjærlighet er vel å merke noe helt eksepsjonelt, det forekommer to til tre ganger per århundre omtrent. Resten av tiden er det forfengelighet og kjedsomhet.
Jeg har ingen venner lenger, jeg har bare medskyldige.
Åpner med:
Jeg risikerer vel ikke å virke påtrengende om jeg tilbyr Dem min hjelp? Jeg er redd De ikke vet hvordan De skal gjøre Dem forståelig for den fortreffelige gorilla som hersker i dette etablissementet. Han snakker virkelig bare hollandsk. Hvis De ikke gir meg lov til å tale Deres sak, vil han neppe gjette at De ønsker et glass genever. Der ser De; jeg tror han har forstått meg. Nikket må være et tegn på det. Der går han virkelig. Han skynder seg med avmålt langsomhet. De er heldig; han knurret ikke. Hvis han ikke vil servere, er knurring tilstrekkelig. Ingen tør da insistere. Alle store dyr kan tillate seg å være lunefulle. Nå går jeg - det gleder meg at jeg kunne hjelpe Dem. Jeg sier gjerne takk, hvis jeg kan være sikker på at jeg ikke er til uleilighet. De er for elskverdig. Så setter jeg altså mitt glass ved siden av Deres.
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.