2009
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En roman, en by, en verden. En storslått og ambisiøs fortelling om en drøm som blir til et mareritt. Det sies at det ikke finnes grenser for hvor en roman kan gå, og Simon Strangers roman Mnem tar utsagnet på alvor. «Let's go bananas,» skrev Simon til redaktøren sin da han satte i gang, og resultatet er en bok uten sammenligning i norsk samtidslitteratur.Nem ser ved første øyekast ut til å være en helt vanlig mellomstor by, et sted i Nord-Europa. Men byen har sin egen helt spesielle historie. Den ble nemlig grunnlagt som en utopi, et sted der alle samfunnsproblemer var løst, og menneskene kunne leve sammen i fred og harmoni. Og slik var det også, før det gikk forferdelig galt.Simon Stranger leder leseren gjennom gatene i Nem, og ulike historier knyttes til dem, som historien om et sett med tallerkener fra den franske revolusjon, om en tulipan med aner fra tidenes første børskrakk i 1637, og om en symfoni skrevet for stillheten. Med stor fortellerlyst og fantasi vever Simon Stranger fortellingene sammen til en helstøpt og storslått roman.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788205337664
EAN 9788205337664
Språk Bokmål
Sider 502
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Peter Ørlinge Oort er forfattar, og får ein dag eit spørsmål om å skrive historia til byen Nem. Dette er historia om reisa han gjer til byen, samstundes som det er historia om Nem, om dei som bur der, om små og store detaljar om by, menneske, historie, naturvitskap og mykje anna. Romanen gjev ei stor leseoppleving, og er skriven på ein heilt fascinerande måte som eg aldri har vore borti tidlegare. Boka kan nytast i små eller store porsjonar, og er den beste romanen eg har lese på lenge.
Med denne boka freistar forfattaren Simon Stranger å utfordre romansjangeren. Han gjeng høgt ut i innleiinga av boka, og startar rett og slett med ei bruksrettleiing til lesaren. Fallhøgda i prosjektet er såleis rimeleg stor, men Stranger landar greit på beina, om enn ikkje med telemarknedslag.
Hovudtråden i forteljinga er byen Nem, ein fiktiv by som blei grunnlagd av fire idealistiske studentar på 1950-talet. Peter Ørlinge Oort, ein middelaldrande dansk forfattar, blir spurt om han vil ta på seg å skrive ei bok om Nem i anledning at det er 50 år sidan byen blei grunnlagd. Men når han kjem fram til byen får han eit problem; han klarer ikkje å kome i kontakt med oppdragsgjevaren sin.
Når Oort gjeng rundt for å gjere seg kjend med byen gjev Stranger lesaren små glimt inn i liva til ulike folk som bur der, og enkelte av gateadressene nyttast også som springbrett til å fortelje historier som gjeng ganske vidt i tid og rom. I tillegg kjem det ein del betraktningar angåande likskapane mellom ein by og ein menneskekropp og om korleis ting heng saman i eit kosmisk perspektiv. Der er stendig skifte i perspektiv, og dei spenner frå mikrobiologi til Big Bang. Det heile er famifrå komponert, og er ein fest å lese.
Likevel er der noko uforløyst over historia, som saman med at dei same litterære grepa blir gjentatt litt for ofte, gjer at eg med knapp margin ikkje trillar høgste terningkast på boka. Men eg vil ikkje nøle med å anbefale boka til andre lesarar, den er mellom dei beste eg las i 2015. Eg las den saman med kjell k sin lesesirkel, det var som vanleg gjevande å diskutere boka saman med andre bokelskarar undervegs.
Det er ikke bare historien om Mnem vi får. Vi får også historien om de tolv tallerknene med piletremønster som ligger i en brukthandel i nummer 47- som en gang hadde vært knust, men som før det igjen ble fraktet over kanalen til Frankrike rundt 1789. Og vi får lese den fiktive dagboken til et konsertflygel. Og historien om Josef og Marie som begge overlever fangeleiren under krigen. Og historien om verdenshistoriens første børskrakk, tulipanhandelen i Nederland i 1637-! Og et langt kapittel om den epidemiske sovesyken Encephalitis lethargica. Og mye mer. Og som ikke det er nok så har forfatteren i tillegg lagt inn noen forslag til anmeldelser bak i boka. Et litt arti apropos i disse bokbloggdebatt-tider. hehe. Og ja, Anne Grete Preus har rett: "Jeg er en by med hundrevis av gater. Og skal jeg være ærlig kjenner jeg bare noen av dem." For kanskje noe av grunntanken i romanen er at byen er bildet på mennesket. Jeg takker Bjørg Myhre Ims i bloggen Mellom linjene for tipset om Simon Stranger, og er veldig enig med henne: Dette er en bok alle bør lese.
Når jeg leste denne boken tenkte jeg mye på at livet består av uendelig mange små og store tilfeldigheter og sammentreff. Til sammen blir det en historie og en helhet.Mye foregår uten at vi tenker på det, både på mikro og makro nivå. Jeg likte denne boken godt - godt språk, humor og mange interessante avstikkere.
En lesefest!
For å begynne med slutten først så har herr Stranger avsluttet boken med forslag til anmeldelse. Der er fem stykker som går fra Svært negativ, på en usaklig måte til Overveldende positiv, på en usaklig måte. Så hvis vi da hopper til Positiv, står det som følger:
Sjenerøs og mangfoldig.
Mnem er en roman helt uten om det vanlige. Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en så mangslungen, leseverdig og sjenerøs roman. Sist gang jeg leste noe så vakkert, morsomt og variert som i denne boken, for her byr forfatteren på alt fra spenningsromanen til kortprosa og tegneserier i ett flettverk i fortellinger …
Jeg skal stoppe der, men les gjerne hele på side 502 for den dekker absolutt hva jeg har tenkt å si i dag. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Stranger skuffer ikke. Selv med 500 sider blir boka aldri kjedelig. Jeg likte godt alle sprangene og småfortellingene, og spesielt dagbokdelen (men fotnotene hoppet jeg over..😄). Slutten var vakker, og dødsårsaken til hovedpersonen fant jeg både ironisk og poetisk (bare i bøker kan vel en dødsårsak være poetisk..). Digger forslagene til bokanmeldelser helt til slutt.
Helt siden ungdomsårene har han vært dratt mot litteraturen,
søkt tilflukt i bøkene og funnet opplevelser der som i stor grad overgikk hva han opplevde i det virkelige livet.
Kanskje det er glemselen som gjør det mulig å leve, tenkte jeg i morges. Hvordan skulle vi ellers ha holdt ut vissheten om at vi alle skal dø? At alt det vi har bygget opp, vil forsvinne? Hvordan skulle vi ha maktet å leve med det, om det ikke hadde vært for glemselen?
Det er alt dette
og så er det kroppen din ved siden av min
den nakne huden
foten som har falt utenfor dyna
og munnen som ligger halvveis åpen
som om det var noe du ville
fortelle meg
Der stanser du et øyeblikk, lukker øynene og trekker pusten, og i løpet av de tre sekundene du står med øynene lukket, dør over seks millioner røde blodlegemer på veien gjennom blodårene dine, og like mange nye blir til. Døde hudceller faller fra huden din og ned mot gresset. Enzymer utskilles. Proteiner og fett skilles fra hverandre. Muskler bygges opp, og et vell av elektroniske signaler sendes gjennom kroppen og setter i gang oppgaver du ikke vet om, i en verden som er for liten for dine øyne, mens du åpner øynene og begynner å gå mot en av gatene du ennå ikke har vært i. Åttergaten.
Ironisk nok har jeg ikke hatt et eneste glemselsanfall de siste dagene, noe som alltid gir en pasient en viss følelse av å ha sveket sin doktor: Man må jo ha noe å vise frem, noe skikkelig, noe som beviser at man ikke bare er en svekling eller hypokonder.
...det å bli gammel og miste interessen for sex er som omsider å slippe fri fra en lunefull, sinnssyk hersker.
Alle disse menneskene. Han har ikke for vane å bry seg om fremmede på gaten, heller tvert imot. Hans erfaring med fremmede er at de stort sett ikke fører annet med seg enn uvesentligheter.
En mann kommer inn til psykiateren med en gul plastikkand i hendene. - Så, hva kan jeg hjelpe deg med? Spør psykiateren. - Det er ikke meg det er noe i veien med, svarer mannen. - Det er min kone. Hun tror hun er en gul plastikkand.
Og hver hendelse i byen griper inn i alle de andre og setter i gang en kjede av nye hendelser. Hvert skritt, hvert blikk og hvert åpne vindu griper inn i hverandre og vil føre til tusenvis av nye hendelser, til nye møter, til ekteskap, fødsler, skilsmisser og dødsfall.
Enkelte poeter brukte tulipanen som et symbol på det perfekte, som i Musharrif udin Sadis beskrivelse av livet etter døden, i Edens hage, eller som i Hafiz' dikt der han sammenligner de røde, myke kronbladene på tulipanen, med sin elskedes rødmende kinn.
Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:
Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.
Av de 105 tekstene jeg leste i fjor er disse som skilte seg ut fra mengden.
Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!
De bøkene som for øyeblikket ligger i Huskelista i MappaMi.