Verden av i går

en europeers erindringer

av (forfatter).

Aschehoug 1993 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.62 (37 terningkast.)

142 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Denne selvbiografien utkom etter forfatterens død i 1942 og blir betraktet som høydepunktet i hans livsverk. Boka er historien om vår tids åndelige og politiske krise, sett gjennom en kunstners øyne. Samtidig er det historien om en dikters kamp og vekst.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1993

Format Innbundet

ISBN13 9788203172830

EAN 9788203172830

Omtalt person Stefan Zweig

Språk Bokmål

Sider 335

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

24 15 1 0 0 0

Bokomtaler

Et mesterverk!

Stefan Zweig (f. 1881 d. 1942) vokste opp som sønn av en velstående østerriksk-jødisk tekstilfabrikant i Wien. Hans mor var italiensk. Han studerte filosofi ved universitetet i Wien og tok senere en doktorgrad i sitt fag. I mellomkrigstiden slo han seg ned i Salzburg, men pga. Hitler-Tyskland og de stadig strengere restriksjonene som ble innført for jøder, valgte han etter hvert å reise i landflyktighet - i første rekke til England og senere til Brasil, hvor han i fortvilelse over den europeiske kulturs undergang valgte å ta sitt eget liv.

Stefan Zweig var en meget allsidig forfatter, idet han både var forteller, essayist, lyriker, biograf og dramatiker av internasjonal rang og berømmelse, for å sitere informasjonen som kan leses på bokas smussomslag. Etter hvert gikk han over til å skrive "mesterlige noveller om kaotiske følelser og sjelelige kriser", inspirert som han var av Sigmund Freud. Hans mest kjente novelle er "Sjakknovelle", men han er også kjent for sine biografier om bl.a. Marie Antoinette, Marie Stuart, Tolstoj og Balzac. For øvrig livnærte han seg også som oversetter og han hadde også et samarbeid med komponisten Strauss (bl.a. om operaen Die Schweigsame Frau).

"Verden av i går" med undertittelen "En europeers erindringer" inneholder Stefan Zweigs memoarer, skrevet i Bath i årene 1940-1941, altså mens han fremdeles oppholdt seg i eksil i England. I boka får vi høre om hans oppvekst i Wien, om hvordan de gamle latiner-puggeskolene fungerte og hva som ble forventet av en ung og lovende mann av fin familie. Uansett hvor meningsløs mange av skolefagene fortonet seg - man holdt ut og gjorde det som ble forventet av en! Slik var det bare!

Den mest interessante delen av boka, synes jeg, er der hvor Zweig forteller om de strømninger som preget Europa både i årene forut for første verdenskrig, under selve krigen, i mellomkrigsårene med all dens galskap og kaos, og ikke minst i årene forut for andre verdenskrig, hvor Hitler gjorde seg mer og mer gjeldende, uten at verden var i stand til å ta ham alvorlig. Zweig sammenstiller også sine opplevelser av disse to verdenskrigene og hva som utgjorde de viktigste forskjellene. Før første verdenskrig var det en rørende naivitet i en tid hvor krig ble romantisert - i motsetning til før andre verdenskrig, da viktige verdier sto på spill på en helt annen måte. Som Zweig skriver på side 177:

"Dette var det som var forskjellen. Krigen i 1939 hadde en åndelig mening, den gjaldt friheten; det gjaldt å bevare et moralsk gode. Og når en kjemper for noe bestemt, blir en hard og besluttsom. Men krigen fra 1914 kjente ikke virkeligheten. Den var en illusjon, en drøm om en bedre og mer fredelig og rettferdig verden. Og det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene. Derfor gikk ofrene dengang drukne og jublende til slaktebenken, derfor hadde de pyntet hjemmene med blomster og eikelauv, og derfor syndet og lyste det i gatene som til en fest."

Og enda mer tankevekkende er det når han på side 238 skriver:

"Alt var som før - nei, det var enda mer hjertelig. Jeg pustet ut: Krigen var begravd. Krigen var over.

Men den var ikke over. Vi visste det bare ikke. I vår troskyldighet lurte vi oss selv og forvekslet vår personlige beredskap med hele verdens. Men vi behøvde ikke å skamme oss over denne feilvurderingen, for politikerne og økonomene og bankfolkene har lurt seg selv vel som mye som vi. De forvekslet en bedragersk konjunktur med sunne tilstander, og trodde at utmattelse var det samme som tilfredsstillelse. I virkeligheten var kampen bare skjøvet over fra et nasjonalt til et sosialt plan ..."

Etter første verdenskrig begynte galskapen for alvor - først i Østerrike og deretter i Tyskland. Det handlet om en vanvittig inflasjon, som gjorde at pengene mistet sin funksjon som et betalingsmiddel. Med en skarpsindig innsikt og en durkdreven penn beskriver Zweig både det som hendte og ikke minst stemningen blant folkene som opplevde dette. Alt kaoset som fulgte forklarer langt på vei hvordan Tyskland faktisk kunne la seg forføre av en mann som Hitler, som ordnet opp og som skapte orden igjen. Og fordi ingen helt tok ham alvorlig - i alle fall ikke utenfor Tysklands landegrenser - kunne Hitlers makt øke uten at noen fant noen grunn til å gripe inn. Som historisk dokument er Stefan Zweigs bok om det som hendte i disse urolige tider, helt unik.

Det er dessuten en annen dimmensjon ved Zweigs bok, og det er beskrivelsen av jødenes skjebne. Et forhold som blir ekstra sterkt fordi forfatteren selv var jøde. Helt mot slutten av boka - på side 329 - oppsummerer han dette slik:

"Med det tragiske i denne det tyvende århundrets jødiske tragedie var at de den gikk utover, ikke kunne finne noen meningen med den og ingen egen skyld. Alle middelalderens fordrevne, deres forfedre, hadde i det minste visst hvorfor de led: for sin tro og for loven. De hadde enda en sjelens talisman, som jødene i dag forlengst har mistet, en fast tillit til sin Gud. De levde og led i den stolte drøm at de var et utvalgt folk, som menneskenes og verdens skaper hadde bestemt til en stor skjebne og en stor oppgave. Bibelens forgjettede ord var deres bud og lov. Når de ble kastet på bålet, presset de sine hellige skrifter mot brystet i en begeistring som gjorde flammene mindre pinefulle. Når de ble jagd gjennom landene, beholdt de likevel et siste hjem, hjemmet i Gud; derfra kunne ingen jordisk makt, ingen keiser, ingen konge, ingen inkvisisjon fordrive dem. Så lenge religionen bandt dem sammen, var de ennå et fellesskap og derfor en kraft; når de ble utstøtt og forjagd, bøtet de for at de bevisst hadde skilt seg ut fra de andre folkene på jorden ved sin religion og sine skikker. Men det var ikke lenger noen samhørighet mellom det tyvende århundrets jøder. Ingen felles tro bandt dem sammen, de følte at det å være jøde snarere var en byrde enn en heder, og de var seg ikke lenger bevisst at de hadde en oppgave. De bøker som en gang hadde vært hellige for dem, betydde ikke noe lenger, og de ville ikke lenger bruke det gamle, felles språket. De ville bare ha fred for all forfølgelse, hvile fra den evige flukten; derfor strevde de med stadig større utålmodighet etter å leve seg inn i og bli ett med folkene omkring seg, de ville ikke lenger være noe for seg selv. Derfor forstod de ikke lenger hverandre, men smeltet sammen med andre folk. De var for lenge siden blitt franskmenn, tyskere, engelskmenn, russere mer enn jøder."

Deretter avslutter Zweig med å formidle noe om det påtvungne fellesskapet som jødene ble en del av, og om det å være uønsket nær sagt over alt. Med dette som bakteppe, og uten å øyne noe håp om at Europa kom til å bli reddet til slutt, er det kanskje ikke til å undres over at Stefan Zweig ikke lenger orket å leve ... Hans bøker ble forbudt i alle land som Hitler la under seg, fordi det i det tredje rike ikke var plass til jødene eller noe av det de sto for. Følgelig måtte også litteratur, kunst og annet produsert av jøder utryddes i likhet med selve folket ...

For øvrig inneholder boka, som ikke kan betegnes som en selvbiografi, men mer en slags tidsskildring, flere av Stefan Zweigs møter med andre europeiske forfattere og åndsmennesker. Måten Zweig formidler disse møtene på, gjør at fortellingene hans får verdi utover det de må ha vært for ham selv.

"Verden av i går" er et mesterverk, verken mer eller mindre. Boka er ikke bare godt og høylitterært skrevet, men den er i tillegg så innsiktsfull og klok at den burde vært pensum i den videregående skolen. Få - om noen - forteller våre nære historie på en så spennende måte som Zweig her har gjort. Siste halvdel av boka var nærmest thrilleraktig om utviklingen i Europa, særlig om forløpet til andre verdenskrig. Fortettet og med et meget presist språk formidler Zweig den surrealistiske stemningen som hvilte over Europa i de kritiske årene før utbruddet av andre verdenskrig. Jeg bør i grunnen også nevne at "Verden av i går" er en nokså krevende bok å lese, men etter å ha lest boka er jeg litt i tvil om årsaken til min nokså langsomme lesehastighet mens jeg holdt på med den. Zweig skriver ikke tungt, og derfor tror jeg kanskje at langsomheten skyldtes at jeg ikke hadde lyst til å bli ferdig med den. Hver eneste setning krevde å bli tatt på alvor og bli lagt merke til. Her blir det terningkast seks! Bare tanken på at jeg ikke eier denne boka selv, men må levere den tilbake til biblioteket gjør meg litt sørgmodig ...

Godt sagt! (18) Varsle Svar

Dette er utvilsomt en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Verden av i går er en unik kilde til innsikt i europeisk kultur i perioden fra slutten av 1800-tallet og frem til annen verdenskrig, og undertittelen En europeers erindringer kunne ikke ha passet bedre. Jeg oppfatter boken som en "hyllest" til det frie, liberale og fordomsfrie kulturmennesket, og med kjennskap til Zweigs liv, verdier og tankesett er det mulig å forstå hans tragiske skjebne. Jeg sier ikke noe mer om boken, men slutter meg i stedet til Rose Maries solide bokomtale.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Akk, ja, enkelte ting var virkelig bedre i gamle dager. Stefan Zweig var i sin tid en av kontinentets mest leste forfattere. Han skrev adskillelig mange romaner og mindre verker, og ikke minst drama. Her i Norge er han kanskje mest kjent for ''I følelsenes vold'' og ''Sjakknovelle'', begge for ørig fabelaktige verk.
I ''Verden av i går'' erindrer Zweig livet rndt århundreskiftet og frem til Hitlers erobring av makten og den uunngåelige verdenskrigen. Zweig er ganske apolitisk, men det hindrer ham ikke i å hylle det forgagne Østerrike-Ungarn. Et rike som var et multietnisk, kosmopolitisk imperium hvor det hersket fred og ro i alle årene keiser Franz Joseph regjerte. Her kunne til og med jødene leve i fred uten sjikane fra hverken myndighet og sivilbefolkning. Men kan himmelriket på jord noen gang vare særlig lenge? Akk, nei, for i 1914 falt hele verden sammen i en altomfattende voldshandling som i ettertid ble kjent som selve Krigen. Etter dette ballet elendighetene seg på, som en slags gresk ulykke. Vi kenner til verdenshistorien, men det interssante i disse memoarene er Zweigs møter med Verhaeren, Rolland, Rodin, og de andre store kunstnerne som engang har levd. Rent prosaisk er memoarene lettflytende, prosaen er klar, og sidene blas om i et raskt tempo, akkurat som veddeløpsbanen.
Anbefales!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Et dokument over verdenskrigenes uhyggelige forvarsler og langsomme begynnelser, og om vennskapet på tvers av nasjoner som ble kjørt likesom umerkelig i avgrunnen. Jeg leste denne skremt, men av de riktige grunnene - ut av den humanismen som resonnerer i meg selv og som Zweig her ensom gir orde for i et Europa i asker. Svært tankevekkende. Finstemt og flytende prosa. Vid og samtidig dyptpløyende innføring i det 19. århundre, fra et østerriksk sinnelag og blikk man ikke så gjerne ser, som er noe ganske annet enn det typisk tyske.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg sitter og leser Verden av i går og merker at jeg så gjerne skulle ha trøstet Zweig og fortalt ham at det går ikke så verst med hans Europa, tross alt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Det er her som i alle vesentlige ting i livet, en lærer ikke av andres erfaringer, men bare av sin egen skjebne.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Og det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

De fleste kan ikke la være å fortelle alt det de vet; de forelsker seg i hver vellykket linje og prøver å virke dypere og mer vidsynt enn de egentlig er. Min ærgjerrighet er alltid å vite mer enn det som sies.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

... det er bare i de første ungdomsår en synes tilfeldighet og skjebne er det samme. Siden har jeg lært at ens egentlige livsvei er avgjort innenfra; selv om vår vei synes å føre oss langt bort fra våre ønsker, så når vi likevel til slutt vår virkelige bestemmelse.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

... det skulle gå noen år før jeg forstod at prøvelser kaller på ens beste egenskaper. Forfølgelser og ensomhet herder og styrker en, dersom en ikke bryter sammen under dem. Det er her som i alle vesentlige ting i livet, en lærer ikke av andres erfaringer, men bare av sin egen skjebne.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

født 28. november 1881 i Wien,
død 23. februar 1942 i Petrópolis ved Rio de Janeiro
Wikipedia


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skal lese


Godt sagt! (0) Varsle Svar

En liste for meg selv, men jeg tar likevel imot innspill, særlig nyere poesi.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bare en leseliste for min egen ubehjelpelighet, men gjerne kom med innspill, særlig om poesi.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Målet er like mange som i 2014: minst 24 bøker.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "I følelsenes vold" av Stefan Zweig
  • "Evige øyeblikk - tolv historiske miniatyrer" av Stefan Zweig
  • "Krig og terpentin" av Stefan Hertmans
  • "Kaputt" av Curzio Malaparte
  • "Kain" av José Saramago
  • "Rapport om Adam" av Jean Marie Gustave Le Clézio
  • "Belgias sorg" av Hugo Claus
  • "Sjakknovelle" av Stefan Zweig
  • "Forblindelsen" av Elias Canetti
  • "River of smoke" av Amitav Ghosh
  • "Lysår" av James Salter
  • "4 3 2 1" av Paul Auster
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver