2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Året er 1967, og Adam Walker er en 20-årig student ved Columbia University. Her møter han den gåtefulle franskmannen Rudolf Born og hans forføreriske kjæreste Margot. Det varer ikke lenge før Adam befinner seg i et trekantforhold, og dette leder til en sjokkerende og voldelig hendelse som vil forandre livet hans. Romanens handling spenner over tidsrommet 1967-2007, og tar oss med fra New York til Paris og de karibiske øyer.
Omtale fra forlaget
New York 1967: Tjueårige Adam Walker opplever alle litteraturstudenters drøm: Rudolf Born, en mann han møter helt tilfeldig, tilbyr ham å finansiere et nytt litterært tidsskrift med Walker som redaktør. Men hvorfor vil en verdensvant gjesteprofessor satse så mange penger på en ung student - en forfatterspire han knapt kjenner? Hvem er egentlig den uforutsigbare Born, er han en venn eller en rival? Og hva slags forhold har han til mystiske, forførende Margot? Walker blir trukket inn i et trekantforhold og en bedragersk sfære der rettferdighet og ansvar er relative størrelser. Skyldfølelse og lengsel etter sannhet skal forfølge ham resten av livet. Lar det seg så gjøre å fortelle sannheten?
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2010
Format CD
ISBN13 9788242148872
EAN 9788242148872
Omtalt tid 1960-1999 2000-2009
Omtalt sted New York Paris Karibia
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Adam Walker er litteraturstudent i USA på slutten av 60-tallet. På en fest støter han helt tilfeldig på en fransk gjesteprofessor ved navn Rudolf Born og hans umælende samboer Margot. Under samtalen får han et tilbud han strengt tatt ikke kan avslå: penger til å starte et eget litterært tidsskrift.
Etter å ha kommet seg over den første forbauselsen og mistenksomheten, slår Adam til. Men hvem er egentlig denne mannen? Hvorfor kommer han fra "det store intet" og tilbyr ham - en ung, i utgangspunktet nokså ubetydelig 20-åring - en haug med penger han mest sannsynlig kommer til å tape?
Møtet med Rudolf og Margot skal komme til å endre Adams liv fullstendig! I typisk Paul Auster-stil ledes han nemlig gjennom en rekke av tilfeldigheter, som til syvende og siste bestemmer hvilken retning livet hans skal komme til å få. Og underveis er det rystende historier som fortelles! Handlingen foregår over en periode på 40 år, og avsløringene som kommer stykkevis og delt, holdt meg som leser i åndeløs spenning helt til siste side. Underveis er vi innom både New York, Paris og London, og helt til slutt på en karibisk øy ..
Boka er bygget opp på en veldig spesiell måte. I begynnelsen er det Adam Walker selv som er jeg-personen. Etter hvert fortelles Adams historie i form av et brev eller en historie til en tidligere studiekamerat av Adam - i tredjeperson, presens. Og i sluttfasen av boka opereres det med tredjeperson, preteritum. Samtidig veksles det mellom tre ulike fortellerstemmer ... Forvirret? Ikke det minste hvis man utelukkende tenker på forteller-stilene. Men ja hvis man tenker på innholdet i boka. For hva er sant og hva er fiksjon?
Dette er en høyst besynderlig bok i ekte Paul Auster-stil! Og jeg elsket boka! Nå forstår jeg også svært godt sitatet på smussomslaget om at man får lyst til å lese den om igjen når siste side er vendt. For jeg er der selv! Skjønt hvis jeg snart skal gå i gang med mer Auster, tror jeg det må bli gjenlesing av "Sjansespill" og "Levitian", som i tillegg til "Moon Palace" er Austers aller beste bøker etter min mening. "Moon Palace" gjenleste jeg for 2-3 år siden, mens det nå er 13-14 år siden jeg leste de andre. Jeg har for øvrig aldri helt skjønt andres fascinasjon for "New York-trilologien". Det er kanskje den Auster-boka jeg har likt dårligst.
"Usynlig" er en spennende bok, som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg under lesingen. Ulike omstendigheter har like fullt ført til at jeg brukte noen dager på denne nokså tynne boka, og det tror jeg faktisk var like greit. For mange av sekvensene i boka krever faktisk en god del av leseren, og det var fint å få litt tid til å dvele over disse før jeg gjøv løs på resten! Språket Auster bruker er nokså enkelt, og han opererer ikke med de helt store faktene når han skriver. Dette harmonerer godt med historiene han forteller, som sannelig er avanserte nok! Dette er en bok jeg anbefaler på det varmeste!
Terningkast seks!
Uten tvil en favoritt. Dette er første bok jeg leser av Paul og får virkelig lyst å lese flere. Godt språk og dialoger som klarer å vekke følelser hos leseren. Fikk umiddelbart lyst til å lese den en gang til når siste side var snudd.
Det er ikke noe å si på den lette og smidige språkføringa, eller på narrative overraskelser og såkalt fikse synsvinkler. Forfatteren appellerer til behovet for å lese om sex, vold og identitet innenfor dette sporet. Trer mening manifestert fram eller er den usynlig tilstede?
Lyden fra steinknusingen i siste scene, der den primitive menneskehopen på øya sitter og deler stein med et hammerredskap – tidligere slavearbeidere, nå lønnet som i et sivilisert samfunn, følger Cecile Juin ut av boka. Hun har avslørt løgnene og hulheten til Rudolf Born, som hun kjenner seg bitter over å ha besøkt og kjent. Rudolf Borns overlegne intelligens, totalitære livssyn og grenseoverskridende handlingskraft gjør at han har grep om tingene. Han trekker i trådene og rydder folk av veien, i krig som i fred. Nå er han en gammel mann som ønsker å få skrevet sin selvbiografi, men egentlig trenger han ikke publikum eller applaus. Hans fascistoide monologer trekker kvelden ut i de små timer, og fortsetter like høylytt etter at Cecile har trukket seg som tilhører.
Hovedpersonen Adam Walker synes for meg litt som Paul Auster selv; en intellektuell Adonis, med et narsissistisk sår drevet mot altruisme. Når den aldrende Walker ser tilbake på sitt liv i en tekst som han sender en tidligere venn og forfatterkollega, har denne vanskelig for å skille mellom hva som er fiksjon og virkelighet. Har Adam W. hatt sex med sin søster? Et sted har jeg lest at Freud mente at det å kysse seg selv var menneskets dypeste behov mens vår hovedperson i denne boka altså går til sengs med sin søster, sitt eget kjøtt og blod så å si. Å overskride dette, det siste tabuet, skjer på bakgrunn av 1967-68 opprøret. Gjennom søsteren og forfatterkollegaens lesning av teksten i ettertid, vekker det gru og forferdelse. Konteksten er endret.
Jeg har skrevet et annet sted i bokelskere at forfatterholdningen ikke berører dypere lag i meg. For meg hefter det noe intellektuelt vissent ved Paul Auster. Han prater ikke til meg. Jeg skal lese ei bok til av han før jeg eventuelt setter sluttstrek og sier det er greit.
Adam Walker er litteraturstudent ved Colombia i New York. Året er 1967, og Adam møter en fransk gjesteprofessor. De kommer i prat på en fest, og Adam blir fascinert av både professoren, og hans kvinnelige følge, Margot. Helt ut av det blå, tilbyr professoren Adam en god slump penger for å starte et litterært tidsskrift. Hvorfor? Professoren har ikke noe klart svar. Han har bare en god følelse av det kommer til å bli en suksess. Det hele utvikler seg til et sært trekantforhold, som kommer til å prege både Adams og andres liv.
Historien fortelles av tre ulike stemmer, og det hele strekker seg over fire tiår. Handlingen foregår i New York Paris og en fjern øy i Karibia.
Fengende, interessant, fascinerende og meget godt skrevet. Mørk undertone, som gir det hele et anstrøk av krim.
Ble lest i Elidas 1001 lesesirkel der vi skulle lese amerikanske forfattere i april.
Denne var ikke så imponerende at jeg husker så mye av den. Derfor lånte jeg den på biblioteket på nytt, men husket heldigvis at jeg hadde lest den. Så da fikk jeg lest de siste sidene igjen. Fortsatt ikke helt sikker på om jeg liker den.
Det finnes mer poesi enn rettferdighet i verden.
Pity is such an awful. useless emotion –– you have to bottle it up and keep it to yourself. The moment you try to express it, it only makes things worse.
Ekte kjærlighet, sier hun, er når man får like mye glede av å gi glede som man gjør av å ta den imot, sier hun.
Du må hjelpe deg selv. Hvis noe inni deg har gått i stykker, må du selv sette det i stand igjen med dine egne to hender.
... men da hjemmet begynte å falle fra hverandre - da moren din trakk seg inn i en tilstand av permanent, skyldbetynget sorg og faren din knapt var til stede lenger - måtte du lete andre steder etter en form for bærekraftig eksistens. ... Du ville utmerke deg på alle felt, og fordi du var så heldig å være utstyrt med en over gjennomsnittlig intelligens og en atletisk kropp, var karakterene dine alltid blant de høyeste i klassen, og du bemerket deg i alle sportsgrener. Du satte deg aldri ned og tenkte gjennom disse tingene (det var du for ung til), med disse bedriftene veide litt opp for den dysterheten som omga deg hjemme, og jo bedre du klarte deg, desto sterkere ble din uavhengighet fra moren og faren din.
Hun er for trist til å være vakker. Ingen som er så trist, kan fortsatt være vakker.
Idiotiske klodrianer, sa han. Udugelige sutrekopper. Tomhjernede funksjonærer med potetmos til hjerne. Hele universet står i brann, og alt de gjør er å vri seg i hendene og se det brenne.
Any writer who feels he's standing on safe ground is unlikely to produce anything of value.
Bøker skal behandles med respekt, selv de som gjør oss syke.
Sant og si hadde jeg aldri støtt på den slags mennesker før, og fordi de to var så fremmede for meg, så uvante i sin væremåte, var det som de ble stadig mer uvirkelige jo lenger jeg snakket med dem — som om de var innbilte personer som utspant seg i hodet mitt.
Jeg leste 248 bøker i 2015.
Her er mine 48 favoritter blant dem.
Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.
"Dette er styrken til litteraturen. Litteraturen er fri, den er ikke låst til en sjanger på samme måte som filmer, musikk eller spill. For den er inni deg og historien blir din. Den tvinger deg til å lage dine egne bilder. Det blir personlig så fryktelig fort. Du har sluppet det inn. Det er ditt. De krappe svingene som film ikke makter. Temposkiftene som ødelegger en perfekt poplåt. Kunstverket som mister styrken sin i en flermedial utførelse. Musikkvideoene du sier går fort fort. Vel, litteraturen går fortere. Litteraturen er faster, harder, better, stronger. Fordi det er sånn hjernen vår er. Den er ikke lineær. Den er ikke i en modus. Den skifter. Frykt, kjærlighet og hat og tilbake igjen."
Bøker jeg har lest i 2010, oppdateres fortløpende
**
**
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021