Bokelskere.no

Veldig godt skrevet om kriminelles beveggrunner

Jeg har mottatt boken (siste fra Ark i følge følgeseddelen om at boken så litt rufsete ut), har såvidt begynt å lese. Jeg har allerede sjekket Berlinkartet for å følge Arthur Daanes rute gjennom Berlin.

Jeg likte første setning: «Først et par sekunder etter at han hadde passert bokhandleren, merket Arthur Daane at et ord hadde haket seg fast i tankene hans, og at han i mellomtiden alt hadde oversatt ordet til sitt eget språk, der det straks lød mer ufarlig enn på tysk.» Allerede i anslaget til boken presenteres vi for en protagonist som reflekterer over språket og hvor umulig det er å oversette og hvordan vi likevel forsøker å skape mening. Det lover bra for fortsettelsen.

Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Allesjele av Cees Nooteboom.

Leseperiode:
MANDAG 25. JANUAR - SØNDAG 14. FEBRUAR
(uke 4, 5 og 6)

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.

Lenke til hovedtråden

Upernavik, Grønland, midt på 60-tallet:
Abelone er alenemor for tre barn, faren har nettopp dødd, og moren har mistet livsgnisten. Den enslige moren, er husholderske hos den danske handelsmannen og hans kone, Eva. Yngstesønnen, Vitus, ble født på badet deres, og Eva har vært forgapt i ham fra første stund.
Året etter, blir Vitus og storesøsteren, Tabita, adoptert av det danske ekteparet, og de må flytte til Danmark. Vitus er for liten til å huske moren, men Tabita husker. Hun er i tillegg stri av natur, og hun raser over skjebnen sin. Adoptivmoren blir nemlig rasende når Tabita nevner Abelone. Raseriet dabber ikke av, men øker for hvert år som går.

Sterk og rystende lesning. Boka trekker paralleller til "det danske eksperimentet" fra 1951. 22 grønlandske barn ble tvangsflyttet til Danmark med statens velsignelse. De ble nektet å snakke morsmålet, som Tabita og Vitus, og det hele ble så fint kalt et "dannelsesopphold".

Jeg vil absolutt anbefale "Home before dark" av Riley Sager og "The Sun Down Motel" av Simone St. James :-)

Denne utfordringen hiver jeg meg på i år🤓, ser det er flere som skal følge denne og syns 27 er et passende antall bøker. ✅ Bok utgitt i 2021
✅ Norsk klassiker
✅ Bok på over 300 sider
✅ Bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å reise til
✅ Bok du har fått i gave
✅ Ungdomsbok utgitt siste tre år
✅ Bok fra nordisk land
✅ En psykologisk thriller
✅ Bok av en forfatter på H
✅ Boken som har vært lengst på din "skal lese" liste
✅ Vinner av EU's Litteraturpris
✅ Bok med bare bokstaver på coveret (ingen bilder)
✅ Bok i en serie
✅ Bok av Australsk forfatter
✅ En blå bok
✅ Bok med handling fra en annen krig enn 2.verdenskrig
✅ Bok utgitt i din fødselsmåned
✅ Bok av eller om en dame som inspirerer deg
✅ Bok om en makeover, eller ny-start
✅ Samisk bok
✅ En bok du har sett i noens bokhylle, enten i virkeligheten på Zoom, Tv el
✅ Bok som spenner over tre generasjoner (besteforelder, forelder, barn)
✅ En biografi
✅ Bok som har samme tittel som en sang
✅ Bok med person som er funksjonshemmet
✅ Bok med en av dødssyndene som tema
✅ Trøstebok

Jeg har vært i tenkeboksen ei stund og har ikke greid å bestemme meg før nå. På den ene sida vil jeg gjerne lese mer av det jeg har i "ulest-hylla", men så har jeg altså en del bøker jeg har lest tidligere (og likt godt) som jeg gjerne vil gjenlese fordi både innhold og persongalleri er kommet litt på avstand i løpet av en del år.

Nå har jeg tenkt ferdig og landa på det siste alternativet. Mitt forslag er Jonathan Safran Foers Alt blir klart og betydelig. Det jeg i særdeleshet husker fra denne boka er språket, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Men selve problematikken som tas opp, er ikke spesielt morsom. Ei god bok som jeg tror kan føre til gode diskusjoner.

Sterk framstilling av mors relasjon til son med autisme. Pårørande til barn med sers alvorlege funksjonshemmingar vil kjenne seg att i denne boka. Gjenkjenninga gjeld i høg grad òg dei til tider høge barrierane ein finn i det offentlege hjelpeapparatet. Lett å lese, likevel skakande.

1. Bok utgitt i 2021
2. Norsk klassiker
3. Bok på over 300 sider
4. Bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å reise til
5. Bok du har fått i gave
6. Ungdomsbok utgitt siste tre år
7. Bok fra nordisk land
8. En psykologisk thriller
9. Bok av en forfatter på H
10. Boken som har vært lengst på din "skal lese" liste
11. Vinner av EU's Litteraturpris
12. Bok med bare bokstaver på coveret (ingen bilder)
13. Bok i en serie
14. Bok av Australsk forfatter
15. En blå bok
16. Bok med handling fra en annen krig enn 2.verdenskrig
17. Bok utgitt i din fødselsmåned
18. Bok av eller om en dame som inspirerer deg
19. Bok om en makeover, eller ny-start
20. Samisk bok
21. En bok du har sett i noens bokhylle, enten i virkeligheten på Zoom, Tv el
22. Bok som spenner over tre generasjoner (besteforelder, forelder, barn)
23. En biografi
24. Bok som har samme tittel som en sang
25. Bok med person som er funksjonshemmet
26. Bok med en av dødssyndene som tema
27. Trøstebok

Fredag 1. januar 2021

Hei, og godt nytt år!

Skal jeg lage tråd for forslag til Nv11 førstkommende søndag (3/1),
eller skal jeg vente noen dager, f.eks. til søndag 10. januar?

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars: Kvinneleg forfattar.
April: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).
Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799.
Juni: Forfattar frå Europa.
Juli: Bok på minst 500 sider eller meir. Må ha med minst ein murstein.
August: Forfattar frå Asia.
September: Mannleg forfattar.
Oktober: Victober.
Det er eit lesemaraton som går føre seg i oktober der du skal lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså i dronning Victorias regjeringstid). Lesemaratonet sin definisjon sier at du kan kun lese bøker/verk gitt ut av britiske eller irske forfattere, eller forfattere bosatt i Storbritannia og Irland, i årene 1837-1901.
November: Bok utgitt i ditt fødselsår. Har du lest alle som er utgitt det året du er fødd, kan du velge fritt.
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars: Kvinneleg forfattar.
April: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).
Mai: Bok utgitt mellom 1700 og 1800.
Juni: Forfattar frå Europa.
Juli: Bok på 500 sider eller meir. Må ha med minst ein murstein.
August: Forfattar frå Asia.
September: Mannleg forfattar.
Oktober: Victober.
Det er eit lesemaraton som går føre seg i oktober der du skal lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså medan dronning Victoria levde). Lesemaratonet sin definisjon sier at du kan kun lese bøker/verk gitt ut av britiske eller irske forfattere, eller forfattere bosatt i Storbritannia og Irland, i årene 1837-1901.
November: Forfattar frå Oseania.
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.

Det første som falt meg inn, var: Uff da! Etterpå tenkte jeg at du har tatt et forståelig valg. Jeg har også bøker som har stått på vent altfor lenge, og har av og til følt at lesesirkelbøkene sniker i køen. (Men de fleste av dem har gitt meg leseopplevelser jeg ikke ville unnvært!)

Det er et raust tilbud du gir oss, og jeg aksepterer det uten forbehold: Du har administrert oss så saklig og ryddig at jeg gjerne ser at du fortsetter med det.

Takk for innsatsen så langt, og god jul! Håper vi ses utpå nyåret!

«Der det finst fuglar» har utløst et stort engasjement. Enige er vi ikke, hverken når det gjelder bokens kvaliteter eller persongalleri. Et sunnhetstegn!

Den fulle «sannheten» får vi nok aldri vite. Om den da finnes. Som Torill sier, «vi får ikke vite alt og vi tolker underveis». Slik vil det alltid være. Jeg har lyst til å sitere fra Bjørgs bokomtale: «De (Johan, Darling, Marie) har hver sine hemmeligheter, men hvor mye forstår de av hverandre og hvem er det som utnytter hvem?» Spørsmål som blir hengende i luften.

Bokens forsonende avslutning liker jeg. Fyret blir automatisert, menneskene ror i land, og fuglene slår seg igjen trygt ned på skjæret. Ringen er sluttet.

Tusen takk til alle!

Kjempebra oppsummering. Jeg er helt enig med deg i at det gjenstår mye ubesvart i boka. Apropos fiskene som stadig trekkes fram i samband med fuglene. Kan de også være symbol på noe mer?
Angående oppbygning og synsvinkel: Det er vel en allvitende forteller her, men vedkommende røper bare litt om gangen. Derfor de tre delene.

Jeg ser at diskusjonen er begynt å "ta av" når det gjelder personkarakteristikker, spesielt når det gjelder Darling. For å si det kort: Jeg rystes av det som hendte med henne, men samtidig kan jeg ikke la være å se henne i en slags "Lolita"-rolle, kanskje på grunn av dette sporet tidlig i beretningen om Johan:

Darling strauk han langsamt over innsida av handflata med tommelen. Han
drog handa til seg.

Lolita var naturligvis også et offer (for mannen som var gift med mora hennes!), men i Nabokovs bok framstilles hun ikke i en slik rolle, om jeg husker rett.

Jeg skal ikke spekulere så mye over hva som har gjort de tre "hovedpersonene" til det de er blitt. Mange av dere refererer til de tre fortellingene som utgjør hoveddelen av boka og mener at sannheten kommer for en dag som en sum av de tre. Der er jeg veldig uenig. For det første er det ikke personene sjøl som forteller, men en (eller flere?) betrakter(e) fra sidelinja. Vi får vite en hel del, men ikke "sannheten".

Hvorfor gråter Johans mor? Fordi hun er blitt enke, fordi hun fortviler over en puslete sønn eller fordi hun vet noe som andre ikke vet?

Hvordan kom Hannah seg bort aldeles ubemerket? Noen må jo ha visst hvor hun tok vegen - og likevel var halve bygda med på leiteaksjonen.

Hvor mange i bygda kan nynne "Liebesleid" - og hvem har de lært den av?
Hva har Maries storebror i historien å gjøre? Noe må det jo være, siden han har fått en navngitt birolle? En halvkriminell fyr som presten ikke makter å holde styr på. Og hvilken rolle spiller presten egentlig?

Kort sagt: Hvilken rolle spiller bygda i denne historien? De færreste er nevnt ved navn, men alle de navnløse som utgjør dette samfunnet, må jo i større eller mindre grad være involvert i det som skjer. Slik Maren Uthaug framstiller dette, får jeg en følelse av at hun ønsker å skape et vakuum rundt alle hendelsene.

Og så den kryptiske tittelen, da. Maren Uthaug har sagt i et intervju at hun forbinder dette stedet med ærfugl. Her er jo riktignok nevnt andre fugler, bl.a. gjessene i prestegården, som etter hvert blir færre og færre, men noe fornuftig svar på fuglespørsmålet greier jeg ikke å komme fram til.

Og hvem som er far til hvem, skal jeg slutte å spekulere på. Mødrene kan vi vel være nokså trygge på; vi får vite en del om hvem de har hatt omgang med, men kanskje ikke alt?

Det har vært ei vond bok å lese. En del av detaljene er heslige, og selve landskapet/omgivelsene blir stående for meg som ganske begredelige. Vanligvis pleier jeg å greie å se for meg omgivelser når jeg leser ei bok jeg synes er god. Jeg har laga meg et bilde av innsida av fyret, og det er bare klaustrofobisk og utrivelig, selv når Gudrun er til stede.

Jeg sier meg nå helt ferdig med Maren Uthaug, iallfall for en periode. Har mange andre bøker liggende på vent!

Jeg synes dette er sjokkerende lesing. Darling er 13 år, et barn, når hun blir voldtatt for første gang. Denne gangen av Fredrik, den konfirmerte sønnen til bygdas store mann, Feite. Darling er overbevist om at han vil drepe henne i båtnaustet. Lammet av angst klarer hun ikke å gjøre noen form for motstand. Hun forteller det ikke til noen. Får ingen hjelp eller trøst. Når hun er 15, truer Fredrik henne med seg inn på rommet sitt, låser døren og forgriper seg på henne på nytt. Hun klarer å rømme før han får fullbyrdet samleiet, livredd og dypt krenket.

Hun er 15 år da faren (som skal vise seg å være stefaren) voldtar henne første gang. «Han var allereie ferdig då ho panisk begynte å skubbe han vekk.» (…) [Ho] gret då ho gjekk ned trappa … (side 182).

Visste Darling hva hun bega seg ut på da hun ved hjelp av brennevin og såkalt kvinnelist prøvde å få (ste)faren til å gi henne penger for å komme bort fra fyret? Hvor desperat må hun ikke ha vært når hun tydde til slike midler. Darling gjør bruk av de eneste metodene hun kjenner til, de hun har lært av den eldre Gudrun. Hun får ingen støtte hverken av moren eller andre nære.
Jeg oppfatter at Darling har resignert. Hun lar det stå til, med ett må for øyet – å få penger nok til å forlate fyret. Hun er fortsatt et barn, Johan en voksen mann.

Fra min side handler det ikke om å være «for snill eller forståelsesfull» overfor Darling, men å forstå hvordan alt dette hun utsettes for, former henne som menneske. Vi vet en god del om hvor ødeleggende seksuelle overgrep kan være. Kvinner (og menn) som mister selvrespekten, tror de ikke fortjener bedre (enn å bli misbrukt), «lærer» å bruke seg selv for å oppnå det de vil, får varige vansker med å inngå i nære relasjoner mm. Å komme ut av en slik situasjon, krever langvarig hjelp og støtte (terapi) og arbeid med seg selv, en hjelp Darling aldri får.

Takk til deg, Tuhamre som ønsker å grave dypere i boken. Det er et spørsmål som ikke som ikke vil slippe tak i meg, Darling og de funksjonshemmete barna. Nå er det en stund siden jeg avsluttet lesingen, og det var i utgangspunktet vanskelig å holde styr på hvem som er foreldre til hvem (så beklager om jeg roter med detaljene).

Incest / «innavl» øker risikoen for at ev. barn blir skadet. Jeg antar det er dette Uthaug vil belyse når hun lar flere av barna på fyret være funksjonshemmete; Maries Valdemar og Darlings Gro. Men siden Feite er far til begge disse to (stemmer ikke det?) henger ikke argumentet helt på greip (som mye annet i boken). Med mindre det er incest også i tidligere generasjoner.

Hva som egentlig feiler Valdemar, som spiser gress og oppfører seg tilsynelatende som en kalv, får jeg ikke tak i. Jeg kjenner ingen typer utviklingshemning / funksjonshemning som gir denne typer symptomer.

Nå er det imidlertid Darlings sønn Thomas (som Marie tar som sin egen), Darling gir navnet Kalven. Hun har under graviditeten sett et deformert kalvekadaver, og ifølge overtroen vil et slikt syn skade fosteret. Men så vidt vi vet, er Thomas det eneste av fyr-barna som ikke feiler noe.

Du skriver, Tuhamre:
«Til slutt kjem Gro, og da lurar eg på kvifor Darling faktisk verkar nøgd (iallfall ikkje fortvila) då det viser seg at dottera hennar også er evneveik.»

Jeg tror ikke Darling er fornøyd, jeg tror hun ikke makter å forholde seg til barna sine. Livet har vært for brutalt. Som et seksuelt misbrukt barn har hennes selvfølelse fått en livslang knekk (som hun febrilsk prøver å kompensere for). For barn som er misbrukt av sine nærmeste, er det vanskelig (umulig) å knytte nære, varige og tillitsfulle relasjoner til andre mennesker. De føler seg «skyldige» og «urene». Darling får, hvor paradoksalt det enn kan høres, i egne øyne som fortjent.

Her ligger antakelig også svaret på ditt neste spørsmål; hvorfor er det bare er broren Valdemar Darling knytter seg så sterkt til. Han er den eneste hun stoler på. Faren (stefaren skal det vise seg) misbruker henne på det groveste, moren er sint og avvisende og klarer ikke å beskytte henne mot (ste)farens overgrep. Barna på fastlandet mobber henne. Lillen vil riktignok være venn med henne, men er ikke det fordi Lillen ikke har noen andre? Ergo stoler ikke Darling på det vennskapet heller.

Valdemar er helt og holdent Darlings; han gjør henne ikke noe vondt.

Lars Mytting skriver så jeg ønsker at boka aldri skal ta slutt. Han har virkelig ordene i sin makt og er en fabelaktig god historieforteller, menneskene han skriver om blir så levende, og han fletter inn virkelige historiske begivenheter på en svært overbevisende måte.
Denne gangen ble det en sekser fra meg, etter at jeg vakla mye og nesten gikk opp på en sekser for Søsterklokkene, som kom før denne.
Her handler det mye om reinsdyrjakt, fiske og friluftsliv, - og første verdenskrig, men mest om livet blant menneskene på Butangen i Gudbrandsdalen,
- med tilbakeblikk på de myteomspunnende Heknesøstrene og Søsterklokkene som fremdeles befinner seg hver for seg, den ene i Norge og den andre i Dresden i Tyskland.
Presten Kai Schweigaard står fram som en mer og mer reflektert, innsiktsfull og klokere mann jo eldre han blir.
- Og klarer presten Kai Schweigaard å finne Hekneveven?
Det røper jeg ikke.
Kunne ha skrevet mange superlativer her, men nøyer meg med å si:
Gleder meg til neste bok og fortsettelsen. Håper på mange flere bøker fra Lars Mytting.
Les! Les! Les!

Sannsynligvis. Og så var det vel kanskje slik at kvinnene bar det største ansvaret for å bevare sin dyd? (Til tross for Feites bot, som jo egentlig bare var en avlat til kirken) Marie var jo tilsynelatende en gudfryktig og dydig datter, som man hadde all grunn til å tro ikke ville la seg friste inn i synden.