Bokelskere.no

Du spør, Tuhamre:
«Er det meininga at vi skal synast synd på kvinner som Maria og Darling?»

Nei, jeg tror ikke det. Vi må prøve å forstå dem ut fra deres tid, ut fra de forholdene de levde under og de mulighetene de hadde.
Jeg oppfatter at Marie, Darling og Hannah prøver å gjøre det beste ut av sin livssituasjon. De prøver å skaffe seg litt hardt tiltrengt frihet og kjærlighet, samtidig som de skal leve opp til bygdas strenge moralkodeks. Sett med dagens øyne er det lett å se at dette ikke kan gå bra, at deres valg ikke alltid var de fornuftigste.

Du skriver videre:
«Ein annan ting som undrar meg er kvifor prestedottera ikkje fikk tilgang på noko meir utdanning etter den obligatoriske skulegangen.»

I 1930-årene var det ikke vanlig at jenter fikk anledning til å ta høyere utdannelse, spesielt ikke jenter fra landlige områder. Deres arbeidskraft trengtes i hjemmet. «Vår» prest var enkemann og trengte datteren hjemme. Høyere utdannelse var for jenter fra bedrestilte familier.

Se ellers dette fra Statistisk sentralbyrå:
«Etter at kvinnene hadde fått adgang til å ta examen artium (1882), gikk det likevel mange år før det ble vanlig at kvinner tok denne eksamenen. I skoleåret 1890-1891 var det bare 11 kvinner som kvalifiserte seg til universitetsstudier. Det skulle gå enda lenger før tallet oversteg 1 000. I 1940-1941 var det nesten 1 100 kvinner som tok examen artium. Dette utgjorde da om lag en tredel av alle avlagte eksamener.»

At Feite kunne vekke slik attrå hos kvinnene er et mysterium! Men så var det dette med menn med makt og penger, da.

Jeg har nettopp begynt å lese boka (har lest cirka 30 %), og et sted skriver forfatteren "Der det finst fuglar, finst det fisk". Jeg tenkte litt videre på dette, og der det finnes fugler, finnes det kanskje også mennesker, og der det finnes mennesker, der finnes det også svik, kjærlighet, utroskap, glede og sorg. "Der det finst fuglar" er bare begynnelsen på setninga (det er jo en leddsetning), og leseren kan fullføre den selv, kanskje; den gir ikke mening alene.

Men jeg vet ikke. Bare en tanke som slo meg.

Hehe uten kvinner - ingen historie.

Da er boken hørt ferdig. Likte den litt Jon Eikemo-aktige fortellerstemmen. Enig i at Gudrun burde vært forsøkt å gi dansk tale. Det var sterke skjebner. Liv og død. Svik og kjærlighet. Det er nok mange oppføringer i kirkebøker som ikke taler sannhet. Selv har jeg funnet gjennom slektsforskning og dna-analyse at en oldefar var en fremmed finsk fugl. Men hvem og hva er gjemt i oldemors historie, se det har hun tatt med seg i graven.

Liten korreksjon:
Det er nok en viss forskjell på virkelighetslitteratur og nøkkelromaner. I førstnevnte kategori skriver forfatteren mer direkte om levende personer (Knausgård navngir dem også). I nøkkelromanene bruker forfatteren modeller (levende eller avdøde) for å skape fiktive karakterer. I sistnevnte kategori bør nevnes Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle.

Utgivelsen av 'Rubinen' ble anmeldt (gikk vel til Høyesterett), og de fleste oppfatter at boka ble anmeldt pga. pornografisk innhold. Jeg har forstått det slik at andre grunner for anmeldelsen var at enkelte lesere (kvinner) kjente seg igjen og følte seg krenket. Om jeg husker riktig ble både forfatteren og forlaget (Gyldendal, Harald Grieg) frikjent. Korriger meg om jeg tar feil.

Nå fortsetter jeg lesingen av Der det finst fuglar.
Etter det jeg har lest i innleggene her, kan boken oppfattes som en nøkkelroman. Tror jeg.

I et intervju forteller Maren Uthaug sjøl litt om bakgrunnen for romanen, blant annet dette:

»Der er et eller andet med en halvø, som den Uthaug ligger i, hvor
alle kender hinanden. Så mange historier om hvem, der fik børn med
hvem. Min oldefar har haft stor betydning for bogen. Han var så
ekstremt charmerende, spillede violin og scorede simpelthen så mange
damer, at han fik tvillinger med nabokonen, samtidig med at min
oldemor fødte deres tredje datter. Det gik endda så vidt, at han fik
bøder af kirken for at bedrive hor (...)

Har man en sånn sjarmør blant sine forfedre, skjønner jeg godt at man kan fristes til å utbrodere sin egen slektshistorie. Hva befolkningen på stedet måtte mene om dette, skal jeg ikke spekulere så mye i, men hendelsene hun beskriver, ligger jo ikke så langt tilbake i tid at alle etterkommerne etter sjarmøren er borte?

Har lagt den til mine egne lister, og har bestemt meg for å lese denne lista i rekkefølge, har allerede første boka klar, Set in a school Justin Evans - The White Devil.

Blir ikke i rekkefølge likevel, siden det kommer 6 nye bøker i en favoritt serie i Januar med 5 til i Mars og de passer til minst 3 punkter på lista (8. 51 & 52). Har lagt til 3 bøker så langt.

Hele boken lest.

Etter diskusjonen om bokens tittel, har jeg hengt meg opp i det som en «leseveiledning». I bokens tre hoveddeler er de ytre hendelser relativt samstemte (fuglene) men det er skjulte handlinger og intensjoner (fisker) som ikke den enkelte aktør kjenner til.

Slik sett synes jeg bokens fortellergrep fungerer. Når vi leser den første delen Johan får vi et perspektiv på det hastige bryllupet med Marie. Vi skjønner hvorfor det er viktig for Johan. Som leser kan man jo lure litt på hvorfor en prestedatter er så ivrig på et slik giftermål som vel må beskrives som et sosialt «fall». For Johan finnes ikke disse refleksjonene, han er så opptatt av å støtte moren og av sitt begjær etter Hannah. Når vi kommer til Maries kapittel faller det på plass, og det viser seg at de begge går inn i ekteskapet ut av nød. Det forsøkes å kamufleres som et kjærlighetsekteskap (særlig Marie har behov for å gi faren det inntrykket), men er i virkeligheten et fornuftsekteskap. Fra begge parter, men uten at de deler sine intensjoner og beveggrunnner.

Det samme gjelder incest-tematikken. Når vi etterhvert skjønner at Darling (noen som har reflektert over det navnet?) ikke er Johans biologiske datter, så forskyves refleksjonen om incest kun er galt ut fra et biologisk perspektiv. Er overgrepet til Johan mindre alvorlig når han ikke er hennes biologiske far? Og blir overgrepet mindre alvorlig av at Darling bruker dette for å reise til Amerika, slik hun senere skal bruke kroppen til å reise rundt i Amerika? Det er vel i og for seg vanskelig å si «ja» på disse spørsmålene, men spørsmålet reises i alle fall.

På mange måter er jo både Johan, Darling og Marie skadeskutte personer. Feite (heter han det på dansk også? På nynorsk blir det et litt anerledes navn enn på dansk...) fremstår derimot som en gjennomført ødelegger. Men nå får vi heller ikke hans perspektiv på historien.

Vi blir presentert for et knippe levende karakterer, i miljøskildringer som lager et solid fundament for handlingen. Romanen har flere vendepunkt, noen brutale men de fleste smyger seg innpå deg. Med Tabita får du oppleve historiefortelling på sitt aller beste, gled deg til denne!

Hva mener du er den trønderske måten å benevne foreldre på, Randi?
Den trønderen jeg har i huset, mener mor og far er vanlig i Trøndelag, både nå og tidligere. Mamma og pappa er noe som har kommet i nyere tid (hvis det var det du tenkte på?).

Fine betraktninger om språket!

Jeg reagerer på enkelte talemåter i boken.

Johan bruker utrykket «det forpulte tårnet» (side 108). For meg virker det usannsynlig at en mann brukte dette uttrykket på trøndelagskysten i 1930-årene. Jeg måtte sende et spørsmål til Språkrådet. Språkrådet svarer at det er svært usannsynlig (at ordet ble brukt slik). «Forpult» har neppe opphav i folkemålet. Og videre at mye tyder på at uttrykket har litterært opphav. Det kom inn i norsk litteratur i 1950-årene, trolig først og fremst som oversettelse av «fucking» (se nb.no). Forbildet kan ha vært dansk «forpulet». Vi ser ingen spor av det i norske dialekter før det. Det var nok mye av et «byord» før det spredte seg utover bygdene. Så langt Språkrådet.

Siden forfatteren skriver på dansk, har hun antakelig brukt ordet «forpulet». Burde ikke oversetteren ha fanget opp dette og funnet et annet uttrykk?

Det samme gjelder «Godt jobba» som Gudrun sier til Darling (side 144). Et svært moderne uttrykk.

Nå mener jeg ikke at forfatteren skal legge seg på en språknorm fra 1930, ha, ha, men disse to uttrykkene synes jeg er malplasserte. Andre synspunkter?

Hilsen Hun som ikke kan la være å henge seg opp i detaljer

Nå er det jo òg slik at fulgar kan flyge i alle retningar og slå seg ned både her og der. Dette går også i hop med handlinga utover i boka. Kan er tittelen fleirtydig? Eg trur kanskje at når vi har lese boka ferdig, vil vi kunne forstå dette betre.

Heilt først til Lillevi: Eg tolkar det slik at tittelen peikar på noko som einsemd og isolasjon medfører. På s 36 les eg: « Alle visste at han var blitt tussete etter at kona døydde. At han gjekk ute på skjeret åleine og snakka med fuglane»

Dei fire som bur på fyret er også einsame- Johan søkjer til einsemda sidan han ikkje fekk det slik han ville med kjærleiken.
Opplever han som ein som gjer ting som han ikkje greier å sjå konsekvensane av- hendingar som får svært vonde følgjer. Han får det han vil - arbeide på fyret - men, framgangsmåten hans fører til ulukke for fleire enn han sjølv.

Det er både godt og vondt å lese - godt fordi det er god litteratur- og vondt fordi der er menneske som ikkje alltid har det godt...

Eg har til no høyrt gjennom om lag halvparten av boka «Der det finst fuglar» og skjøner at skal eg få det heilt gode oversynet over handlinga, må eg nok høyre den ein gong til. Som mange andre bøker hoppar også denne i tid. Meir komplisert blir det når handlinga ikkje berre hoppar framover i tid, men ogå bakover. Først da får ein den heilt gode kjennskapen til fleire av personane og opphavet deira. Det er mange personar med, men ikkje fleire enn at lesaren lett kan halde styr på dei. Vanskelegare er det å halde styr på slektskapen til personane. Etter kvart viser det seg at det er fleire uekte fedrar med i biletet.
At handlinga i boka er sterk, er det ingen tvil om. Her finst det ei opphoping av hendingar som andre bøker berre kan ha ei av (sjølvdrap, prostitusjon, incest osv.) Personane verkar på meg ofte svært sjølvopptatte. Det er lite ekte kjærleik med i biletet (heller ikkje ein gong mellom foreldre og barn). Det er meir drifter som dominerer menneska her. Kanskje kjem det av at dei er skildra utanfrå, gjennom kva dei gjer og ikkje gjennom kva dei kjenner inst inne.

Bokens handling utspiller seg på trøndelagskysten nord for Trondheim, et vakkert område. Jeg har seilt her med Hurtigruten, riktignok bare i godvær. Når skipet nærmer seg Trondheimsfjordens utløp og fjorden åpner seg mot storhavet, er utsynet vidt og overveldende. Skipet dreier så nordover og holder kurs nær fastlandet. Innover det flate Ørlandet ligger jorden rik og fruktbar. Utover i havet vises en perlerad av lave, buete holmer og skjær. Småøyer som ifølge boken «Finn et fyr» (Ellingsve 2007) er sammenlignet med kjeunger (små geitekje). Et landskap preget av myke, milde og harmoniske linjer.

Her ligger Kjeungskjær fyr, et karakteristisk åttekantet, trønderrødt fyr. Så lite er Kjeungskjæret at i fyrvokterens dager kunne ungene bare være ute ved lavvann, og selv da måtte de bindes fast for ikke å bli tatt av havet. Sett høyt oppe fra hurtigruteskipet, ser fyret nesten ut som et dukkehus, der det ligger omtrent på havnivå.

Så får vi se i hvilken grad den ytre idyllen jeg opplevde (i godvær vel og merke; står storhavet rett på) står i kontrast til livet inne i fyret, i fyrvokterens leilighet.

Denne artikkelen inneholder interessant informasjon om Kjeungskjær fyr og området omkring.

Velkommen til felleslesing av Der det finst fuglar av Maren Uthaug.

Leseperiode: NOVEMBER 2020

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det fint om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (f.eks. sidenummer, utgave).

Lenke til hovedtråden.

Ha, ha, jeg har forskuttert "seieren" og kjøpt boken. Er spent på den og gleder meg til å komme i gang. Takk for enda en mønstergyldig valgomgang, Kjell.

Søndag 25. oktober 2020, kl. 18:03

Hei,

Valg av Nn11 er avsluttet, og vinner ble: Der det finst fuglar av Maren Uthaug.
Boka fikk 8 stemmer.
Gratulerer!

På de neste plassene fulgte (antall stemmer i parentes):

Skår (5)
Et liv forbi (4)
Skammen (4)
De usynlige (3)
Disse øyeblikk (3)
Etter sola (3)
Faren ved å være Skrake (3)

Diskusjonstråd for Der det finst fuglar kommer om ca. én uke.

Fra Fornuft og følelse (1811) til Northanger Abbey (1817). Alle omtalene er samlet her: Les omtalen på sølvberget.no

Det ser ut til at det er en viss stemning for finsk litteratur denne gangen. Da tillater jeg meg å forslå enda en finsk bok, nemlig Skår av Tommy Kinnunen. Den er ganske tynn, mindre enn 300 sider og er inndelt i tre kapitler som omhandler hver av tre søsken. Her er det uforglemmmelige menneskeskjebner, samt et innblikk i Finlands dramatiske historie på 1900-tallet. Boka finnes også som lydbok.