Omtale fra forlaget
I løpet av et halvt år har Katja mistet både moren og faren sin. På kontoret i andre etasje plasserer hun restene fra foreldrenes liv, kasse på kasse med dagbøker og brev, almanakker og lister. Katja er gift med Simon, som er forfatter. Sammen har de sønnen Leon, som helst unngår å være hjemme. Simon og Katjas krangler er mange og sårende. Ekteskapet har sett bedre dager.
Ved en tilfeldighet begynner Simon å lese i papirene på kontoret, og oppdager med forbløffelse hvor åpent svigermoren, Else, forteller om sitt eget liv. I dagbøkene skriver hun om nesten alt, hennes syn på seksualitet, hennes forhold til alkohol og medisiner, hennes brustne håp og drømmer. Det er en opprivende fortelling, og den setter både Katjas liv og deres eget ekteskap i nytt lys.
Men hvilken tiltro skal man ha til dokumentene, det som står svart på hvitt? Forteller de hele historien? Og hva er det som utgjør et godt liv?
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788210055195
EAN 9788210055195
Språk Bokmål
Sider 394
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Et godt liv", Jens M Johansson
En liten familie på tre. Mor, far og sønn. Ikke alt i ekteskapet er like lystig som knullinga som beskrives på bokas første side.
Mor mister sine foreldre, og det er jo trist. I arven følger det med ei kasse med brev, notater og dagbøker. Far begynner å lese, og nøster opp livet til sin kones familie, men mest om svigermor. Litt bra en stund, men så kjente jeg at interessen for disse livene falt, og da ble den rett og slett kjedelig. Den hadde vært hakket mer spennende om han hadde sitert hva som sto i disse skriftene, enn som han gjorde; å skrive deres historie. På den måten han gjorde det ble det to historier flettet i hverandre med samme stemme/språkføring - og med det gikk han glipp av et virkemiddel som kunne både gjort "Et godt liv" livligere og notatene mer troverdige.
En tankevekkende roman om nettopp hva et godt liv er. Hva et liv kan romme av oppturer og nedturer, hvilke episoder er det som er betegnende for et liv, hvordan et liv kan se annerledes ut fra ulike perspektiver.
Det store livet, der livshistorier flettes sammen med selve Historien (gjennom intellektuelle størrelser som Roland Barthes og Umberto Eco) og det lille livet med frustrasjoner og nederlag.
Denne boken gjorde stort inntrykk på meg. Hva er et godt liv, og hva skalvi godta. Hva skal vi snakke om og hva skal vi tie om. Ellers er det mange litterære henvisninger som gjør at jeg nå leser bøker i bokhyllen som har stått en stund.
Simon får alle si avdøydde svigermor Else sine brev, dagbøker og notat plassert på kontoret sitt, og byrjar å lese dei. Gjennom dagboksnotata og det han les, vert han tvungen til å tenkje gjennom både svigerforeldras og sitt eige ekteskap og liv. Om du ikkje er glad i å lese om sex, kan dette bli heftig lesnad innimellom, men sjølv om det er ein viktig ingrediens i livet, handlar denne romanen om alle sidene ved eit liv og eit samliv. Romanen er krydra med referansar og sitat frå andre romanar, essay og diktsamlingar, noko som gjer han endå betre. Ei saktelesingsbok med stor verdi. Eg kosa meg, fekk lesetips og ei stor, stor leseoppleving.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMannlige filosofer har ofte hatt en romantisk tanke om oppofrelsens betydning i kjærligheten, uten at de nødvendigvis selv har følt seg bundet av den. Disiplinen har liksom vært kvinnens anliggende i kjærligheten
“Alle vil bli skrevet dikt om" sa han. "Men ingen vil være karakterer i en roman.”
Når jeg hører ordene, husker jeg at det er Rolf Jacobsens ord til sin kone Petra etter førti års samliv, hun er død.
Jeg leser:
- Ho.
Da vi giftet oss da var det kaldt, da.
Minst femogtjue harde,
solvervsdag, nittenførr,
krig og kvegpest.
Veien til kjerka var stengt med piggtråd.
Husker vi klatret over skigarden til prestegarden.
- Hei, kjolen din henger fast.
- nei ikke der men der.
Vi tråtte plogfurer over en is-klaka
potetåker opp til presten i serk
som sto klar med skriften.
- Jag efter kjærligheten, sa'n. Ja, sa vi.
Men du verden hvor møkkete vi var på bena.
Da vi hadde lagt oss om kvelden
grein vi en skvett, begge to. Gud
vet hvorfor.
Og så begynte det lange livet.
"Piggtrådvinter", navnet på diktet, var et ord vi begynte å bruke etterpå. Når sluttet vi med det?