Bokelskere.no

For en flaks at jeg bommet på årstallet, da kan jeg foreslå Livet bruksanvisning i neste runde, og Trolldomsfjellet nå. Så får jeg i pose og sekk, hehe.

Takk for at du passer på at alt går riktig for seg. :)

Jeg er fascinert av romanformen til Nedreaas, særlig Trylleglasset – er det en novellesamling eller er det en roman? Så jeg har lyst til å foreslå Georges Perec og Livet bruksanvisning som jeg har blitt tipset om at skal være skrevet i samme stil.

Men jeg har jo også fått mange anbefalinger fra dere om tysk litteratur, og så arvet jeg nylig Thomas Manns Trolldomsfjellet. Men jeg våger ikke å begi meg opp på det fjellet på egenhånd, tror en sånn koloss (over 700 sider!) krever gode turkamerater som kan bidra til å holde humøret oppe, så da foreslår jeg (noe fryktsomt) den som felleslesning.

Hei! Har leita litt i bokhylla for å finne eit godt forslag, og hadde først tenkt å foreslå «Hva nå, lille mann»- ein god roman som fortener å bli lesen i lesesirkel.
Men...medan eg leita kom eg over Midaqqsmuget av Naguib Mahfouz- første gong utgitt i 1947.
Forfattaren fekk Nobelprisen i litteratur i 1988.
Romanen skildrar det fargerike miljøet i ei gate i Kairo. Menneska han lar oss møte er alt frå stolte, vakre Hamida, Salim som er direktør for eit større agentur til Zayta som livnærer seg av å gjere fattigfolk til dyktige tiggarar mm. Boka er full av humor og ironi- eit fargerikt mangfald.

Jeg foreslår Salamanderkrigen, av Karel Čapek.

Salamanderkrigen blir gjerne tolket som en roman om kommunismen eller fascismens fremvekst i Europa. Romanen blir også tolket som en beskrivelse på eldre europeisk historie, spesielt knyttet til europeisk kolonialisering fra 1500-tallet.

Boka forteller på en allegorisk måte hvilke forferdelige hendelser som sto framfor Europa. I romanen finner man mange henvisninger til historiske hendelser som vi i dag tenker tilbake på med avsky. Romanen regnes som en av de mest originale dystopier i litteraturhistorien.

Boka finnes i salg som pocket, man kan lese den gratis på Nasjonalbiblioteket og låne den på biblioteket.

Det blir en resirkulering av forslag fra min side denne gang. Men forslaget aktualiseres av en ny nynorsk oversettelse av en av det forrige århundres viktigste og sterkeste romaner: Virgina WoolfsTil fyret.

Jeg har lest denne flere ganger før, men dette er en av bøkene som kan leses igjen og igjen. Og den vil egne seg godt for diskusjoner i lesesirkelen.

Den kom ut i 1927. Den ytre handlingen er familien Ramsey og venner som er samlet på sommerhuset sitt, og planlegger en tur ut til fyret. Det er ikke plottet som drar handlingen fremover, men tankestrømmene og forholdet mellom personene.

Romanen er lett å få tak i, både i den nye oversettelsen, i pocket i bokmålsoversettelsen eller på Storytel.

Jeg foreslår en liten romantisk flukt fra vår virkelighet med korona, karantene og alskens smitteverntiltak. Jane Eyre bringer oss mer enn hundre år bakover i tid. Der blir vi også minnet på at den gang hadde mange det enda vanskeligere enn hva vi har, bare på en ganske annen måte. Boka finnes i handelen i pocketutgave. Jeg regner også med at de fleste bibliotekene har den.

Lett lest - lett glemt

Mannen som døde som en laks. Mikael Niemi.

Denne mannen er et eventyr. Dagen før han kom til Litteraturhuset i Trondheim for å presentere Koke Bjørn, også ei fantastisk krimbok, måtte vi bare se filmen basert på boka Populærmusikk fra Vittula. Også fra miljøet i Pajala helt oppe i Nordsverige, ganske nært finske grensa. Les bøkene, se filmen. Opplev Niemi om han er i landet.
Han tok Trondheim med storm. Fullt hus, stort sett av lesende kulturkjærringer, hvor 75 prosent ble forelsket, 24 prosent ble stormforelsket.
Så til laksen. Dette er en litt uklassisk klassisk krim; ei bygd, et drap, lokalpolititet må ha bistand fra storbyen...
Her er mange flotte konflikter, miljøbeskrivelser i verdensklasse, fiendskap, lokalhistorie og noe kjærlighetsgreier.
Fin bok, for de som liker krim der etterforskningen brukes også for å vise frem/beskrive noe annet i tillegg til ugjærninga , offeret og gjerningsmannen.
Mikael er litt av en fyr, altså. Egentlig var han telemontør, men så kom han på bedre tanker. Det er jeg veldig glad for. Koser meg i bøkene hans.

Fin liste!

Vil også anbefale "We Have Always Lived in the Castle" av Shirley Jackson og
"Vera" av Elizabeth von Arnim, som var en forgjenger til Rebecca.

Da har jeg kommet meg opp av den blå brønnen, mens Herdis har sunket ned i sin; i en båt på den mørke fjorden. Hun ser ikke lyset lenger, "alt var kullsort".
Slik som flere har nevnt i tråden her så handler denne romanen også for meg om to ting: 1) oppvekst og brytning fra barn til tenåring og 2) Samfunnet under 1. verdenskrig.

Romanen er utgitt i 1960, og i likhet med "To kill a mockingbird", som også ble utgitt på 60-tallet, er hovedpersonen et barn. Det handler om å finne sin plass, tilhørighet, men også barns hjelpeløshet overfor de voksnes avgjørelser og makt(misbruk), og dessuten splittelsen i tilhørighet til mor og far etter skilsmissen. Og så handler det en del om rammene som barn oppdras inn i. Barn oppdras til å passe inn i rammene de voksne har satt; hvis man ikke passer inn så er det din egen feil, og slett ikke rammene som er for smale. Dessuten får man grei beskjed: "Du skal vel ikke bli en sånn Alene-Malene". Det handler også om å miste den barnlige naiviteten og oppdage skygge-sidene hos de voksne med erkjennelsen av at "hun kjente ikke disse menneskene. Hun hvisket halvhøyt: Jeg kjenner dem jo slett ikke" (s. 468). Og så handler det om vann. Vann, brønn, båt, sterke følelser og oppdagelsen av egen - og andres - seksualitet. Herdis som nesten drukner etter første møte med Benjamin.

Tidskoloritten rundt 1. verdenskrig synes jeg er interessante å lese om i romanen, med klesdraktene, hattene, pipene, monoklene og så videre. Denne "Verden av i går" og på tampen av "Hestealderen", som Astrid Lindgren (født 1907) kalte det, "da det var hester og ikke biler på veiene".

Og så er det menneskene da; jobbetiden og aksjespekulasjon - enda mer manisk beskrevet av Johan Bojer i "Huset og havet" (1933) - borgerskapet og holdningen til arbeiderklassen ("Banksjefen lente seg bakover og kvalte en gjesp. -Leveomkostningene har steget med syvogsytti prosent siden før krigen, sa han. Så reiset han seg og gikk ut på balkongen.[...] En stuepike kom inn med et rullebord fullt av sjampanjeglass." (s. 461)). Wiki beskriver dessuten splittelsen i befolkningen slik: "Selv om Norge offisielt var nøytralt, holdt mange nordmenn med den ene eller den andre av de krigførende maktene. I handels- og skipsfartsmiljøene langs kysten, blant yngre akademikere hadde man ofte i utgangspunktet sympati for Storbritannia, mens eldre akademikere, embetsmenn og offiserer gjerne var knyttet til Tyskland." Kan tenke meg at Bergens innbyggere måtte ha et splittet syn på maktene. Dette kommer ikke like godt frem i romanen annet enn i rykteflommen og behandlingen av tyskvennlige bestefar Simon. Derimot lar Nedraas sine voksne hovedpersoner gjerne diskutere kommunismen og Russland, med snert mot kapitalismen representert ved det gode borgerskap hos Elias Rachlev. Jeg forstår Nedraas var uttalt kommunist?

Romanen var slett ikke så dyster som jeg fryktet. Jeg kommer til å fortsette med Trylleglasset, og Ved neste nymåne! I hvert fall hvis jeg husker passordet mitt for å få forlenget lånet av boken hos biblioteket mitt.

Jeg er med glede fortsatt med. Leser mye, og ikke bare vinnerboka, men også flere som står på valg, og setter pris på inspirasjonen og tipsene lesesirkelen gir.

Jeg melder meg på LS 2021. Gleder meg til å ta fatt.

Veldig interessant hvor forskjellig en bok kan oppleves ut i fra ståsted og forventning! Rebecca er en av mine toppfavoritter fra ungdomstiden som jeg leste om igjen for noen år siden, og da var jeg faktisk nesten like begeistret! Men så er jeg vel tålmodig og kunne identifisere meg hundre prosent med denne navnløse hovedpersonen;-) "Last night I dreamed I went to Manderley again" ... Sukk!

Her strekker ikke terningen til for meg, - jeg har visst vært alt for sløsete med sekserne, så nå gir jeg denne syv, - hvis det var mulig!
For det første: Nedreaas går Undset en høy gang når det gjelder naturskildringer, - jeg kan ikke gjøre annet enn å bruke et forslitt uttrykk og si at de er fantastiske! Man blir sugd inn i Herdis' omgivelser, både ute og inne, - alle hennes iakttagelser og sanseinntrykk blir formidlet så man føler at man har opplevd dem selv.
Men det er jo ikke bare omgivelsene man blir sugd inn i, - man blir sugd inn i Herdis selv, kommer under huden på henne og opplever hvordan hun har det, - og det er ikke så greit! Denne fantasifulle, følsomme, introverte og betraktende lille piken og hennes reaksjoner skildres utrolig innsiktsfullt og gjenkjennelig.
Men det er slett ikke bare Herdis boken handler om, - den bakenforliggende handlingen som fortelles gjennom Herdis' opplevelser, er historien om foreldrenes skilsmisse og det sosiale miljøet hun vokste opp i under første verdenskrig i Bergen, - også det interessant og dyktig beskrevet.
Tre "ting" på en gang, - et Kinderegg! Mesterlig!

Boken er forfatterens fortelling om Norma Jeane Baker, som senere ble verdenskjent som Marilyn Monroe. Barndommen er preget av en psykisk syk mor. Norma Jeane får ikke røre henne, og hun er aldri sikker på om moren egentlig liker henne. Faren er en mytisk skikkelse, som er noe høyt oppe i Hollywood-kretsene. Norma Jeane stammer, er sjenert og usikker, men får allikevel menn til å snu seg etter henne. Dette resulterer i ekteskap allerede som 16-åring. Hun prøver så godt hun kan å være den perfekte husmor, og det går en stund. Da ektemannen verver seg under 2. verdenskrig, tar Norma Jeanes skjebne en ny vending. Hun blir oppdaget av en fotograf, og resten er historie.

En veldig uvanlig bok fra min yndlingsforfatter, men den er god. Man blir sugd inn i handlingen, og selv om det ikke er en ren biografi, forstår man mer av hvordan Norma Jeane ble Marilyn Monroe.

Denne har jeg valgt som min mars-bok i Elidas 1001-lesesirkel, der vi skal lese kvinnelige forfattere.

Har blitt fortalt at det var helt vanlig medisin. Det var vel også brennevinsforbud og resept på alkohol var gull verdt for tørste herrer.

Litt andre smitteverntiltak den gangen enn nå, kan man vel si! "Spansken" var ikke enkel å hanskes med - man kan jo undres over hvordan verden ville ha håndtert den i dag. Enig med deg, kapittelet om Elias sin omsorg for Herdis er en fornøyelig historie, skjønt med mindre fornøyelige konsekvenser ...

Lesinga har gått bra. Var så godt fornøyd med boka at jeg tok de to andre i trilogien samtidig. Språket er sanserikt, mye bruk av farger, lukter og lyder (da spesielt musikk). Ellers mange gode innlegg og betraktninger under. Mange har gravd fram informasjon som jeg nok ikke hadde funnet fram med enkle google-søk. Så takk til alle kunnskapsrike medlesere, dere gjør leseopplevelsen klart mye høyere! Som sagt, mange gode betraktninger i tråden, jeg har ikke noe å tilføye.

Felleslesing - «Musikk fra en blå brønn» ble lest og diskutert i vår egen lesesirkel i mars 2021. Du finner alle innleggene her. Interessant og opplysende!

Ja, jeg er enig, denne boken er mesterlig skrevet. Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse Marit, en fortelling som drar deg inn i seg og lar deg leve med i Herdis’ og hennes omgivelsers verden. Jeg synes som deg det er vanskelig å sette ord på opplevelsene og støtter opp om dine. En god beskrivelse gir du. Merket meg uttrykket «realismens poesi», som svært dekkende.
Et godt valg og takk til alle for fine innlegg!

Mitt eneste lille skår i gleden er at min utgave (Bokklubben 1968) er skjemmet av korrekturfeil. Jeg lurer også på om Nedreaas brukte såkalt garpe-genitiv, Herdis sin mor (bergensk?), ikke Herdis’ mor, og skrev champagne med sj, (trodde sjampanje var en nyere fornorskning). Har det vært en språkvasker på ferde her? Har noen av dere gjort liknende observasjoner? Det virker kanskje smålig å henge seg opp i dette, men jeg klarer ikke la være. En klassiker som denne skulle være fri for skrivefeil.

Nå har jeg begynt på «Ved neste nymåne», som har stått i hyllene i «alle» år. Har tidligere kun lest «Av måneskinn gror det ingenting», som gjorde et rystende inntrykk.

Under lesingen kom jeg i tanker om Tove Ditlefsens Barndommens gate, en bok som absolutt også bør løftes frem. Medrivende og rørende av Nedreaas’ danske samtidige.